ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES
Brasils president Luiz Ignácio Lula da Silva, gjerne med kallenavnet Lula, beseiret den høyreorienterte senatoren Flávio Bolsonaro og sikret seg presidentembetet for en fjerde periode, dog ikke fortløpende.
Dette er den tidligere metallarbeideren Lula da Silva, som har vært den dominerende skikkelsen på Brasils venstreside siden han stilte som presidentkandidat for første gang i 1989.
Det vises til tidligere artikler i EM24 EuropMedia – www.em24.uk – «Brazilians to the polls on October 4th» – link: https://em24.uk/brazilians-to-the-polls-on-october-4th/ og «Nothing is decided in Brazil’s presidential election» – link: https://em24.uk/nothing-is-decided-in-brazils-presidential-election/
Dette valget ga Lula da Silva dennes fjerde seier i et presidentvalg fra denne ble innsatt som president i to perioder, fra januar 2003 til desember 2010, samt altså igjen har vært president siden januar 2023.
Selv om Lula da Silva ble slått av motparten Flávio Bolsonaro med vel én prosent i det innledende valget, hadde begge parter under det avsluttende valget krevd to timers forlengelse av stemmegivingen, hvilket derfor uten viderverdigheter kunne bli innvilget av tilsatt høyesterettsdommer. Bolsonaro har imidlertid påklaget valgresultatet om å bli annullert.
Styringssystemet
Brasils president Luiz Ignácio Lula da Silva
Brasil med 213 millioner innbyggere er en føderal, presidentstyrt, demokratisk republikk med en union av 26 delstater og ett føderalt distrikt hvor styringen er delt tre.
President velges for 4 år med en mulig forlengelse omfattet én periode. Denne utnevner og avsetter regjeringer og er øverstkommanderende for de militære styrkene. Lula da Silva har således ikke forut holdt embetet kontinuerlig i sine tidligere presidentperioder.
Den lovgivende makt ligger hos Congresso Nacional med dømmende makt hos landets rettsvesen som toppes av Høyesterett. Dommere til Høyesterett utnevnes av landets president med godkjennes av et absolutt flertall i Senatet. For domstoler på lavere nivåer brukes i hovedsak offentlige opptaksprøver.
Krever valget annullert
Valgutfordrer Flávio Bolsonaro
Bolsonaro har imidlertid umiddelbart krevd søndagens valg annullert, med henvisning til at valgresultatet er uakseptabelt.
Bolsonaros Liberale parti med dettes allierte har tatt 280 seter i det 513 seter store Câmara dos Deputados – underhuset. Dessuten 50 av de 81 plassene i Senado Federal – Senatet.
I prinsippet er systemet som i de fleste demokratier. Imidlertid er det i Congresso Nacional registrert, også i Brasil slik som i mange av de store sydamerikanske land, at velgerne har vendt seg mot høyre. I hele regionen har store land som Argentina, Chile og Colombia nå konservative ledere ved roret. Lula da Silva blir således nødt til å styre landet sammen med den mest høyreorienterte kongressen i Brasils demokratiske historie.
Bolsonaro har altså kunngjort at hans juridiske team vil kreve valget annullert. Argumentet han visstnok baserer seg på er hendelser ved innspurten på valgdagen som angivelig kan ha hindret velgernes deltagelse. Redaksjonen tilføyer at det ville i tilfelle ha skjedd for begge parter og differansen mellom disse var betydelig.
Høyesterettsdommer Cristiano Zanin besluttet å utvide stemmetiden med to timer over hele landet etter klager om transportproblemer for velgere tilsynelatende grunnet regn og uvær.
Siden den positive beslutningen fra høyesterettsdommen kom sent og en del valglokaler derfor allerede var stengt og ikke gjenåpnet, holdt andre åpent. Bolsonaro mener dette endret valget og førte til ulik behandling av velgere i de forskjellige delstatene.
Full rett til å klage
Høyesterettspresident Kassio Nunes Marques
Selv om Bolsonaro formelt kan klage valgresultatet inn for Superior Electoral Court, er underkjennelse av resultatet nærmest umulig. Valgmyndigheten som har godkjent valget, omfatter både justisminister og høyesterettspresident Kassio Nunes Marques. Den sistnevnte ble for øvrig i sin tid utnevnt av Bolsonaros far, Jair Bolsonaro. Denne har allerede bekreftet Lula da Silvas seier. Den to timer lange utvidelsen av stemmetiden skapte ikke problemer for selve opptellingen eller valgløpet.
Differansen minst 4,4 millioner stemmer
Folkeforsamling i Brasil
Superior Electoral Court har lagt fram de offisielle tallene der Luiz Ignácio Lula da Silva vant med 51,79 % mot Flávio Bolsonaros 48,21 %. Differansen utgjør mer enn 4,4 millioner stemmer. Det kreves i tilfelle bevis for systematisk fusk for å få endret utfallet for at en domstol skal annullere et nasjonalt valg.
Bolsonaros kampanjeteam ba om utvidet stemmetid i utvalgte distrikt på grunn av kraftig regn og uvær. Dette svekker argumentet om at konseptet med å utvide tiden var ulovlig eller partisk.
Dessuten og ikke aller minst, har valget oppnådd anerkjennelse fra en rekke internasjonale ledere som både inkluder Canada, EU-land, India, Kina og til og med Russland, foruten en rekke søramerikanske land, hvilke har anerkjent og gratulert Lula da Silva som valgets seirende etter at resultatet var klart.
Den teoretiske muligheten ligger utelukkende i at valglomstolen velger å ta klagen til følge, men alt tyder på at Lula da Silvas seier blir stående. Lula da Silva vil nok bli tatt i ed den 5. januar 2027.
En resursstormakt
Fra en av Brasils gruver
Brasil, som i tillegg er et oljerikt land, besitter angivelig verdens nest største reserver av sjeldne jordarter, samt er det eneste store landet i Sør-Amerika som ikke styres av en høyreorientert leder. Da Silva blir imidlertid ansett som særlig Kina-vennlig. Det vises til artikkelen «Brasil agiterer for bruk av egen valuta ved internasjonal handel» – link: https://em24.uk/brasil-agiterer-for-bruk-av-egen-valuta-ved-internasjonal-handel/
Ønsket velkommen av miljøvernere
Fra Amazonas regnskog
President Lula da Silvas seier blir ønsket velkommen av miljøvernere. De hadde fryktet at en seier til Bolsonaro ville ha gitt mer makt til Brasils innflytelsesrike landbruks- og gruvesektorer hvilket ville ha belastet Amazonas regnskog, hvilken betegnes å være klodens longe hardere med avskoging og angivelig forsettlig påtente skogbranner.
Det vises til artiklene «Amazon deforestation lowest level since 1988» – link: https://em24.uk/amazon-deforestation-lowest-level-since-1988/ og «Amazonas feeling President da Silva’s return» – link: https://em24.uk/amazonas-feeling-president-da-silvas-return/
Under presidentperioden til Bolsonaros far, Jair Bolsonaro, var det sabotert miljøpolitikk hvilket under en Bolsonaro ved landets ror kunne ha ført til ytterligere ødeleggelse av klodens viktige økosystem. Det vises til artiklene «Avskoging av regnskogen i Amazonas størst på 15 år» – link: https://em24.uk/avskoging-av-regnskogen-i-amazonas-storst-pa-15-ar/, «Amazonas’ skoger gir netto utslipp til klimakrisen» – link: https://em24.uk/amazonas-skoger-gir-netto-utslipp-til-klimakrisen/ og «Amazon deforestation continues?» – link: https://em24.uk/amazon-deforestation-continues/
Featured image: Folkets feiring av seieren
26/10/2026
