ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES
Pave Leo XIV ankom søndag ettermiddag med fly fra Montevideo, Uruguays hovedstad én times flyreise unna, til Argentinas hovedstad Buenos Aires, på sin 12 dager lange apostoliske reise til Sør-Amerika, hvilket var det andre landet denne skulle besøke på reisen til tre søramerikanske land.
Reisen hadde startet med besøk i Uruguay på fredag og vil avsluttes den 16. november i Peru. I det landet hvor forut for at Leo ble valgt til pave, hadde bodd og virket i tilsammen to decennium.
Pavens virke i Peru hadde vært i periodene 1985–1986 og 1988–1998 omfattet virksomhet som prest, biskopsrådgiver, seminarlærer og administrator og til slutt fra 2015 til 2023 som biskop av det peruanske bispedømmet Chiclayo, mens han samtidig fungerte som universitetsleder og «storkansler», eller som benevnt «Magnus Cancellarius» ved universitetet Universidad Católica Santo Toribio de Mogrovejo i Peru. I tillegg til Apostolisk administrator. Han ledet også midlertidig bispedømmet Callao i Peru fra 2020 til 2021. Pavens tilknytning til Peru var betraktet så sterkt at han i tillegg til sitt amerikanske statsborgerskap også fikk peruansk statsborgerskap.
Ønsket velkommen av president Javier Milei
Pave Leo XIV ønskes velkommen av president Javier Milei på flyplassen
Det var arrangert en offisiell velkomstseremoni på internasjonale flyplassens militære område. Hvor paven ble personlig ønsket høytidelig velkommen av Argentinas president Javier Milei.
Pave Johannes Paul II i Argentina
Johannes Paul II i Argentina i 1987 møter her Jorge Mario Bergoglio, senere pave Frans
Dette var første pavelige besøk etter at pave Johannes Paul II igjen besøkte landet i 1987 i et omfattende og nøye planlagt stats- og pastoralbesøk.
Pave Johannes Paul II hadde også besøkt Argentina under landets militærdiktatur fra 1976 til 1983, under Falklandskrigen mellom Argentina og Storbritannia i 1982. Det vises til tidligere artikkel i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «The British have stolen the Falkland Islands, says Argentina» – link: https://em24.uk/the-british-have-stolen-the-falkland-islands-says-argentina/
Argentina under diktatorstyre
General Leopoldo Galtieri og Pave Johannes Paul II
Pave Johannes Paul II hadde den gang allerede gjennomført et på forhånd planlagt besøk til Storbritannia. For å unngå å framstå som politisk partisk, besluttet derfor paven spontant å reise til Argentina på et hastbesøk, som følgelig varte bare vel 30 timer. Dette var for øvrig det aller første pavebesøket på argentinsk jord. Paven ankom Buenos Aires og ble tatt imot av landets de facto president og diktator, general Leopoldo Galtieri. De holdt et privat møte hvor paven innstendig ba om en fredelig løsning og en slutt på krigshandlingene.
Johannes Paul II reiste til den kjente Basílica de Nuestra Señora de Luján. Her samlet det seg godt over én million mennesker for å be sammen med paven om en umiddelbar stopp av krigen.
Corpus Christi-messe
Pave Johannes Paul II Corpus Christi-messe i 1982
Dagen etter holdt han en gigantisk Corpus Christi-messe ved Monumento de los españoles i Palermo-distriktet. Her deltok opp mot to millioner mennesker som ropte etter fred i en tid der det offisielle regimet forsøkte å opprettholde et falskt narrativ om militær seier.
Pave Benedikt XVI
Pave Benedikt XVI
Etter pave Johannes Paul II fulgte pave Benedikt XVI i 2005. Denne valgte å gå av i 2013 og ble etterfulgt av Jorge Mario Bergoglio, som tok navnet pave Frans.
Pave Frans
Pave Frans
Pave Frans ble født i Buenos Aires som Jorge Mario Bergoglio og vokste opp som den eldste av fem søsken i en arbeiderklassefamilie med begge foreldre innvandret fra Nord-Italia. Jorge Mario utdannet seg til kjemiteknikker, men gikk inn i Jesuittordenen i 1958 og ble ordinert til prest i 1969. På 1970- og 80-tallet under militærdiktaturet, underviste han i litteratur, filosofi og teologi. I tillegg virket han som provinsial leder for Jesuittene i Argentina. Han ble utnevnt til erkebiskop av Buenos Aires i 1998, samt utnevnt til kardinal av pave Johannes Paul II i 2001.
Tiden under militærdiktaturet bedrev den senere valgte paven illegalt arbeide og skjulte av diktaturet forfulgte folk på jesuittenes eiendommer, samt dessuten bisto tilsvarende forfulgte med å flykte fra landet der dette var nødvendig. Etter utnevnelsen av Frans som pave ble han imidlertid beskyldt for svik tilknyttet sitt bistandsarbeid. Menneskerettighetsaktivister, inkludert den argentinske nobelprisvinneren Adolfo Pérez Esquivel, har offentlig forsvart pave Frans og insistert på at han var uskyldig.
Frans døde i mai 2025 og Pave Leo XIV ble hans arvtager.
Featured image: Pave Leo XIV og president Javier Milei
10/11/2026
