Presidentene Vladimir Putin og Volodymyr Zelensky, henholdsvis for Russland og Ukraina, har framforhandlet en ny våpenhvileavtale mellom ukrainske regjeringsstyrker og de pro-russiske opprørsstyrkene.
Våpenhvilen startet ved midnatt til i dag, etter flere mislykkede forsoningsforsøk mellom partene gjennom 6 års pågående stridigheter.
Et nytt gjennombrudd kom som et resultatet av den ukrainske delegasjonen i samarbeid med internasjonale partnere i Berlin og Paris, som fikk til et nytt forhandlingsresultat for så langt å løse den pågående konflikten i det øst-ukrainske grenseområdet Donetsk, som etterfulgte Russlands annektering av Krim i 2014. Det hevdes at russere har deltatt fysisk på utbryterterritorienes side i krigen mot de ukrainske regjeringsstyrker. Territoriene får angivelig også våpentilførsel fra Russland.
President Volodymyr Zelenskys kontor håper at denne siste våpenhvilen vil bane vei for å implementere klausuler i de allerede forhandlede tidligere våpenhviler og fredsavtalen herunder av den 5. september 2014 i Minsk i Hviterussland. Denne avtalen blir gjerne benevnt Minsk I protokollen.
Minsk I protokollen
Protokollen omfattet en avtale om å stoppe krigen i Donbass-regionen i Ukraina, og ble signert den 5. september 2014 av representanter for den russiske føderasjonen, samt for øvrig følgende parter:
– Donetsk-folks republikk – DPR, som er en ikke internasjonalt godkjent utbryterrepublikk øst i Ukraina omfattet 50% av den totale befolkningen i Donetsk Oblast. Befolkningen er omkring 1.870.000 mennesker.
– Luhansk Folkerepublikk – LPR, også en tilsvarende utbryterrepublikk, nabo til DPR, øst i Ukraina, i Donbass-regionen som også har utropt seg til å være en selvstendig demokratisk republikk. Luhansk er hovedstad og største by. Befolkningen er omkring 1,5 millioner mennesker.
– Megler mellom Ukraina og utbryterrepublikkene i tillegg til representanter fra Frankrike, Hviterussland, Russland og Tyskland, var Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa – OSSE, på engelsk Organization for Security and Co-operation in Europe. OSSE er en sikkerhetsorganisasjon som fokuserer på konflikthåndtering. Den jobber med å hindre at konflikter oppstår, megler i konflikter som har oppstått og bistår også med gjenoppbygging etter at en konflikt er avsluttet. OSSE har 57 medlemsland fra Europa, Sentral-Asia og Nord-Amerika og ble etablert fra den 1. januar 1995. Organisasjonen er en fortsettelse av Helsingforsprosessen som ble etablert i Helsingfors i 1975 med hovedsete i Wien. Formannskapet roterer mellom medlemslandene og innehas av vedkommende lands utenriksminister. Under Kosovokrigen var eksempelvis Norge OSSEs formann.
I januar 2015 hadde imidlertid våpenhvilen i henhold til Minsk I protokollen allerede totalt kollapset. Protokollen ville deretter ikke bli vurdert i den formen den hadde blitt vedtatt. DPR-leder Alexander Zakharchenko, som senere i 2017 ble drept i et bombeattentat, ville ikke lenger gjøre noe forsøk på våpenhvilesamtaler og sa at dennes styrker skulle angripe helt opp til grensene til Donetsk-regionen. Under den økende volden i kampområdet, kom det til en ny runde Minsk-samtaler den 31. januar 2015. Representanter for DPR og LPR var imidlertid ikke i stand til å diskutere gjennomføringen av den tidligere protokollen. Møtet ble avsluttet uten resultat.
Minsk II protokollen
Det ble derimot deretter signert en ny avtale med gjennomføring av en øyeblikkelig våpenhvile etter omfattende nye samtaler i Minsk i regi av OSSE. Avtalen, som er blitt benevnt Minsk II protokollen, ble signert den 12. februar 2015 og fulgte etter foregående mislykkede forsøk på å stoppe kampene i Donbass-regionen. Dette med en ny pakke med nye tiltak etter forslag framsatt av den tyske kansleren Angela Merkel og den daværende franske president Francois Hollande. Disses forslag klarte heller ikke å stoppe kampene. Minsk-avtalene forble imidlertid en form for mal for en framtidig løsning på konflikten som hittil skal ha drept nær 13.000 mennesker i løpet av den seks års lange konflikten som har pågått nærmest uavbrutt siden 2014, etter at Moskva overtok Krimhalvøya og støttet opprøret til øst-ukrainske pro-russisk opprørstropper i Donetsk – og Luhansk regionene, langs den russiske grensen. På Krim vant for øvrig pro-russere en overveldende valgseier hvor de russisktalende innbyggerne ønsket at halvøya skulle være en del av Russland.
Minsk-avtalene har uomtvistelig bidratt til å redusere fiendtligheten i regionen, men både ukrainske og opprørsstyrkene har fortsatt å utveksle artillerisalver og skuddveksling.
Zelensky vant delvis valget i 2018 på løfter om å få slutt på konflikten. Han presset på for å endre tidslinjen som er fastsatt i avtalen, slik at Ukraina beholder kontrollen over dens beroende grense før lokalvalg i regionene kan avholdes, men den russiske regjeringen insisterer på at valg bør gjennomføres uten noen revisjon av beroende situasjon. Hvilket ikke må ansees urimelig, idet opprørerne selvfølgelig ikke vil oppgi terreng vunnet i kamper gjennom 6 år før valget.
Ukrainas suverenitet og territoriale integritet
Den ukrainske utenriksministeren Dmytro Kuleba har uttalt at Ukraina fortsatt vil besitte territoriene Krim og Donbass, uansett hvor mye tid det skulle ta. Kuleba tilsidesetter således Ukrainas president Zelenskiys ønske om snarlig fred. Kuleba må ha undervurdert utfordringen om å oppnå fred med Russland.
President Zelenskiy innser imidlertid på sin side hvor vanskelig det er å inngå en avtale med den russiske presidenten Putin og få denne til å trekke seg fra Ukraina og det okkupere Donbass, hvilket altså inkluderer tilsidesettelse av Ukrainas nasjonale sikkerhet, suverenitet og territoriale integritet. Zelenskiy har nok sikkert forstått at de russiske myndigheter ikke vil la de russisktalende utbryterne noen gang «seile sin egen sjø» og bli en mindretallsgruppe i Ukraina. Bare for vel ett par tiår siden var russere innlemmet i Sovjetunionen.
Et annet plusspoeng for Ukraina ved å slippe løs utbryterstatene, vil kunne medføre at Ukraina og nåværende ukrainske generasjon raskt kunne bli en del av EU, hvilket vil være utenkelig med pågående lokale krigstilstand og disputt med Russland.
Problemene med utbryterterritoriene oppsto under den pro-Moskva-ukrainske presidenten Viktor Janukovitsj, hvilken ble fjernet fra vervet under den ukrainske revolusjonen i 2014. Tilsynelatende kan det imidlertid ses ut som at den nåværende ukrainske utenriksminister Kuleba og president Zelenskiy har noe divergerende oppfatninger om hvordan fred kan inngås med de russiske beboerne i Ukrainias østlige distrikter langs russergrensen.
25/07/2020
We are a bunch of volunteers and starting a brand new scheme in our community. Your website offered us with useful info to paintings on. You’ve done a formidable job and our whole group will likely be thankful to you.