Begår Nobels fredsprisvinner krigsforbrytelser?

Etiopias statsminister Abiy Ahmed startet den 4. november en militæroffensiv mot den føderale selvstyrte Tigray-region, etter å ha anklaget Tigray-tropper for å ha angrepet føderale militærbaser i området.

 

Staten Tigray er en av Etiopias 9 regionale stater og 2 autonome administrasjoner, som alle har utvidede autonome rettigheter og som samlet danner den 1.104.300 km² store, føderale demokratiske republikken Etiopia på Afrikas Horn, hvilken omfatter en samlet befolkning stor omkring 110 millioner, som stammer fra 90 ulike etniske grupper. Av dette utgjør befolkningen i Tigray alene rundt 6 %. Denne regionen, som også gjerne benevnes stat som de øvrige regioner, ligger i det nordøstlige hjørnet av Etiopia med grense i nord mot Eritrea, mot øst den føderale naboregion Afar og mot syd regionen Amhara. Mot vest grenser Tigray mot Sudan.

 

Etiopias regioner
Samtlige autonome regioner eller altså stater i Etiopia, omfatter Tigray, Afar, Amhara, Oromia, Somali, Benishangul-Gumuz, Southern Nations Nationalities and People Region-SNNPR, Gambella og Harari, dessuten i tillegg, to autonome administrative regioner bestående av byen Addis Ababa og byrådet Dire Dawa.

I henhold til gjeldende grunnlov har alle statene rett til å etablere seg som en selvstendig stat i Etiopia, dessuten også rett til løsrivelse, hvilket for øvrig skjedde med regionen Eritrea i 1993, som i 1962 hadde blitt annektert av Etiopia for å bli en etiopisk provins.

Tigray People’s Liberation Front-parti – TPLF

Tigray har tradisjonelt vært en førende del av det politiske maktsentrum i Etiopia, ledet av Tigray People’s Liberation Front-parti – TPLF-partiet. Tigrayene dominerte i flere tiår Etiopias militære og politiske liv, i et konkurranseforhold med det amhariske folket, som omfatter mer enn en femtedel av Etiopias totale befolkning. TPLF-regjeringspartiet, som dominerte landets regjerende koalisjon fra 1991 til 2018, er ansett som arkitekten for den etniske føderalisme. Det var TPLFs hær som i slutten av mai 1991 styrtet den kommunistiske, demokratiske folkerepublikken Etiopia – RDPE, som hadde avsatt keiser Haile Selassie og opprettet en sosialistisk stat i 1974, da den etiopiske borgerkrigen ble avsluttet med at president Mengistu Haile Mariam forlot landet. Denne presidenten var i sin regjeringstid beryktet for brutalitet, enevelde og økonomisk dårlig forvaltning.

 

Prosperity Party – PP
Da statsminister Abiy Ahmed tiltrådte i 2018, forflyttet det politiske tyngdepunktet seg til Amhara. TPLF startet et solospill da Ethiopian People’s Revolutionary Democratic Front – EPRDF, ble oppløst 1. desember 2019, for å bane veien for Prosperity Party – PP. Koalisjonen EPRDF var tidligere dominert av TPLF og altså hadde styrt Etiopia i 28 år. Da de andre etnisk-baserte partiene i koalisjonen slo seg sammen for å danne PP, valgte TPLF å bli stående utenfor som selvstendig parti, på grunn av politisk uenighet.

 

Stadige reformer
Den føderale regjeringen har de siste to årene presset gjennom en rekke reformer som har spilt Tigrays tidligere regionale regjering av banen. Denne regjeringen, som ble ledet av People’s Liberation Front-parti TPLF, styrte altså både Etiopias militære og politiske liv fra det kommunistiske regimet ble fjernet i 1991 til 2018 før Abiy Ahmed tiltrådte. Ahmed som hittil har ledet landet på det tredje året, regjerer visstnok som en diktator. Denne oppløste den tidligere koalisjonen, som var en beslutning TPLF nektet å godta. Det virker som om det foregår en maktkamp mellom Tigray og Abiy Ahmed, som sistnevnte imidlertid totalt avviser. Etiopias regioner eller stater mener den nåværende føderale regjeringen prøver å ta makten fra disse etter at Ahmed ble statsminister.

 

Etnisk utrenskning

TPLF beskylder statsminister Ahmed for å forsøke å endre grunnloven og dens garantier for autonomi for de tilsluttede etniske stats-regionene. Ahmed ønsker tilsynelatende et enhetlig politisk parti og en sterk føderal sentralregjering. TPLFs hær styrtet den tidligere kommunistiske PDRE-regjeringen av nettopp samme grunn. TPLF nektet derfor å slutte seg til Ahmeds PP-parti, hvilket er Ahmeds krav. TPLF forsøker imidlertid i stedet å beholde Tigray som en tilsluttet relativ selvstendighet. TPLF hevder dessuten også at Ahmed renset mange ledere fra Tigray i føderale institusjoner. Den primære opprinnelsen til Etiopias indre krangler ligger altså i en kamp om det etniske, føderale politiske systemet.

 

Utsatte valg for å vinne tid

Statsminister Ahmed står foran et valg medio 2021. For å holde føderasjonen sammen i lys av fortsatt motstand fra TPLF, valgte Ahmed å utsette et valg i 2020 påstått grunnet pågående koronapandemi. Tigray holdt imidlertid likevel valget selv om den føderale regjeringen utsatte dette som var planlagt til august 2020. Opposisjonspolitikere fra Tigray beskyldte Ahmed for å bruke pandemien til å forlenge dennes tid som statsminister. Regjeringen stemplet valget i Tigray som ulovlig og brøt alle bånd til regionen Tigray. Ahmed innstilte dessuten senere den månedlige finansieringen til regionen. I følge Tigrays regionale president Debretsion Gebremichael, var denne avgjørelsen å betrakte som en klar krigserklæring.

 

Nobels fredsprisvinner erklærte krig

Fjorårets Nobels fredsprisvinner, statsminister Abiy Ahmed har ansett TPLF som en opprørsgruppe hvilken undergraver sentralregjeringen. TPLF har på sin side følt at denne ikke lenger er representert av denne sentralregjeringen. Statsminister Ahmed har som følge av situasjonen, erklært krig mot Tigray og dets parti TPLF, idet disse ikke føyer seg etter Ahmeds krav og politikk. Dette oppfattes selvfølgelig spesielt ettersom TPLF er det ledende partiet i Tigray, samt for ikke lenge siden dominerte regjeringskoalisjonen i Addis Abeba. Tigray besitter imidlertid en egen stående paramilitær styrke i sin region. Ahmeds allierte anklager TPLF for «svevende splittelse», mens Tigray-lederne ser på Ahmed som en rå, monopoliserende diktator.

Under Etiopias føderale system har altså landets regioner betydelig autonomi, som også å besitte sine egne sikkerhetsstyrker, i tillegg til sine egne parlamenter og retten til folkeavstemming for selvstyre. TPLF og andre partier som favoriserer etnisk føderalisme betrakter Ahmeds beslutning om å oppløse den tidligere regjerende EPRDF-koalisjonen – det etiopiske folks revolusjonære demokratiske front, som et forsøk på å monopolisere og konsentrere makten undergitt sitt parti, Prosperity Party – PP.

Det er rapportert om heftige kamper i Tigray etter statsminister Ahmeds krigserklæring og beordring om militær offensiv. Analytikere har lenge advart om at den økende spenning mellom den føderale regjeringen og TPLF ville ende i borgerkrig som ikke bare vil begrenses til Tigray regionen, men også innbefatte mesteparten av hele landet.

 

Dominoeffekt

Den internasjonale krisegruppen Non-Governmental Organizations – NGO, ble i 1945 innført i FN som dennes observatør for økonomiske og sosiale råd. NGO har advart om at konflikten vedrørende Tigray risikerer å destruere Etiopias innbydende og faktisk romslige føderalisme ved å skape en dominoeffekt som påvirker andre av Etiopias ustabile regioner. Det nevnes herom regionene Oromia og Amhara.

 

Eskalert regional krig

Ledelsen i Tigray avviste statsminister Ahmed da denne beordret omdisponering av Etiopias Militære Nord-kommando. Denne spesifikke kommandoen var avgjørende under krigen mellom Eritrea og Etiopia i tidsrommet fra 1998 til 2018, ifølge International Crisis Group – ICG, som også er en ikke-statlig internasjonal Non-Profit gruppe slik som NGO, og ble grunnlagt i 1995.

ICG er en tenketank til bruk for politiske beslutningstakere og akademikere som utfører forskning og analyse av globale kriser. Mer enn halvparten av Etiopias forsvarsstyrke og militært utstyr er nemlig plassert i denne Nord-kommandoen. Dersom partiene ikke kommer til våpenhvile, kan konflikten komme til å bli en av de mest omfattende krigene i Afrika, hvilket kan ha potensiale til også å involvere nabolandene Eritrea, Somalia og Sudan.

 

Falske beskyldninger mot TPLF?

Statsminister Ahmed beordret militæraksjon mot TPLF etter å ha beskyldt disse for den 4. november angivelig å ha angrepet en militærleir. TPLF derimot nektet for enhver form for involvering i noe angrep. Ahmeds sentralregjering hevder derimot at etiopiske byer angivelig skal ha bitt truffet av raketter fra Tigray-styrker. Herunder to byer i Amhara-regionen. Hundrevis av mennesker skal etter sigende ha blitt drept. Regjeringen sa lørdag at krigere fra den nordlige Tigray-regionen i de sene timene den 13. november hadde avfyrt raketter mot byene Bahir Dar og Gondar i Amhara-regionen.

I følge en tweet fra en spesiell arbeidsgruppe som har blitt opprettet av regjeringen, for angivelig å gi informasjon om dennes operasjoner i Tigray, heter det at «Raketter ble avfyrt mot byene Bahir Dar og Gondar.» Uttalelsen informerte også om at flyplassområdene i begge byene hadde blitt påført skade som resultat av angrepene. Det ble dessuten opplyst fra regjeringshold at Amhara-regionens tropper skal ha kjempet sammen med regjeringsstyrker mot soldater som er lojale mot Tigrays regjeringsparti.

 

TPLF dementerer og opplyser

Debretsion Gebremichael som er leder for TPLF, skal dog ha sagt at denne ikke kjente noe til et angivelig angrep. Likevel meddelte denne at enhver flyplass som brukes til å angripe Tigray vil være et legitimt mål for dennes styrker. Flyplassene i både Bahir Dar og Gondar brukes begge til både militære og sivile fly. En talsmann for TPLF skal imidlertid ha uttalt på Tigray TV at «Våre styrker har utført motangrep mot luftangrepene som jevnlig har pågått. Militære mål i Bahir Dar og Gondar har følgelig blitt rammet med raketter. Så lenge angrepene på folk i Tigray ikke stopper, vil angrepene bli intensivert.»

 

Krigsforbrytelser
FN og Den afrikanske union har uttrykt stor bekymring for at kampene i Etiopia skal smitte over i andre regioner i landet og destabilisere den allerede prekære situasjonen på Afrikas Horn. Hundrevis av mennesker er allerede blitt drept i sammenstøtene og mer enn 14.500 mennesker skal ha flyktet fra Tigray til nabolandet Sudan.

Det er imidlertid ikke bare i med Tigray-provinsen at Nobels fredsprisvinner Ahmed har problemer. I regionen Oromia ble 167 mennesker drept i juli, skrives det i en fersk rapport fra Amnesty International. Videre står å lese at i et angrep fra Oromo Liberation Army – OLA, ble minst 54 mennesker drept i Amhara-regionen. Angrepet skjedde dagen etter en plutselig tilbaketrekking av føderale etiopiske forsvarsstyrker fra landsbyen Gawa Qanqa.

 

Massakre på sivile
Torsdag bekreftet Amnesty International rapporter om en «massakre» på sivile i Tigray-regionen. Etter Amnestys rapport oppfordret FNs rettighetssjef Michelle Bachelet til etterforskning av påståtte massedrap. FN har advart om at ansvarlige kan straffes som krigsforbrytere.

Ifølge øyevitner bombet etiopiske jagerfly torsdag Tigrayan People’s Liberation Front – TPLF sine stillinger, hvilket betraktes som et klart tegn på opptrapping av den pågående konflikten i Afrikas mest folkerike og mest velbevæpnede nasjon. Antallet av omkomne er ennå ikke helt klart fra begge sider ettersom regjeringen har pålagt et seks måneders portforbud, samt i tillegg, kuttet alle internett- og telefonforbindelser. Ifølge stedlige observatører virker pågående kamper mellom de etiopiske troppene og TPLF som uunngåelig.

 

Pressefriheten tilsidesettes
De fleste media har innstilt sine virksomheter. Det hevdes at sentralregjeringen visstnok skal ha et beklemt forhold til pressefrihet. Det skal i utstrakt grad benyttes falsk informasjon, samt at arbeidende media ikke er kritiske overfor regjeringen og hovedsakelig kun rapporterer hva regjeringens talspersoner sier. Etiopia vedtok dessuten for ikke lenge siden, en kontroversiell lov som tar sikte på å dempe hatytringer. Dette indikerer at regjeringen har full kontroll med hva som blir skrevet ettersom denne kan forfølge journalister og skribenter etter eget skjønn. I løpet av det siste halvannet året skal regjeringen angivelig åpnet for en politisk reform som skal ha gjort det lettere for media å oppnå lisens. På grunn av forutgående undertrykkelse er imidlertid media ressursløst og må dessuten være forsiktig i sine omtaler grunnet ovennevnte lov vedrørende angivelige hatytringer. Mange journalister har derfor blitt fengslet eller i lever i eksil.

 

Største statskollapsen i moderne historie

United States Institute of Peace, Washington, publiserte en rapport i forrige måned om forholdene i Etiopia. En oppløsning av dette landet vil være den største statskollapsen i moderne historie. Det vil sannsynligvis føre til etniske og religiøse konflikter som vil skape en humanitær krise i grenselandet mellom det sørlige Afrika og Midtøsten. Dette i en skala som ville overskygge eksisterende konflikter eksempelvis i Sør-Sudan, Somalia og Jemen.

 

 

 

Featured image: Landskap i Tigray provinsen

17/11/2020