Agreement concerning British Channel refugees

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

Ifølge en pressemelding fra det franske innenriksdeparte-mentet signerte den franske innenriksminister Gérald Darmanin og dennes britiske kollega Suella Braverman en avtale i Paris på mandag, for å prøve å stoppe migranters hasardiøse ferd i småbåter over Den engelske kanal, hvilket blir organisert av kriminelle.

 

Hittil i år har rekordmange flyktninger krysset den engelske kanalen. Omkring 40.000 mennesker er registrert å ha overlevd krysningen. Antallet har økt fra fjorårets 28.526.

Den nye britiske statsministeren Rishi Sunak er således blitt presset til å foreta seg noe for å stoppe denne illegale, for flyktningene livsfarlige trafikken. Det foreligger imidlertid ingen detaljer om avtalens spesifikke innhold. Det skal imidlertid ha lekket at de 200 franske offiserene og frivillige som hittil har patruljert de franske strendene for å hindre migrantene, vil bli betydelig styrket.

 

Eksporterer Frankrike flyktningproblem?

Det vil bli etablert et felles kontrollsenter i London i tillegg til at britene vil betale et tilskudd til Paris omfattet 60 millioner pund, for fransk bistand til problemløsing. Det ser faktisk ut som britisk subsidiering til franskmenn for at disse skal vokte sine egne grenser og hindre kriminell virksomhet langs disse.

Frankrike er medlem av Schengenavtalen. Storbritannia var imidlertid aldri medlem av Schengen for grenseløse reiser, men britiske statsborgere hadde rett til bevegelsesfrihet innenfor EU den gang landet var medlem av blokken. Dette ble imidlertid avsluttet da landet formelt forlot EU i 2020.

Flyktninger som kommer til Storbritannia via Frankrike, skulle ha søkt om asyl i Frankrike som ligger innen Schengen-området. Kanalflyktningene er i prinsippet Frankrikes eksport av eget flyktningproblem til Storbritannia, tilsynelatende med bistand fra kriminelle. Det er imidlertid foretatt endringer i den britiske utlendingsloven som medfører avvisning av asylsøknader dersom søkeren har noen form for relasjon til et trygt tredjeland, hvilket vil inkludere båtflyktningene via Frankrike til Storbritannia.

 

Italia avviste

For å sette det hele på spissen med et eksempel. Flyktningene som Ocean Viking med norsk flagg plukket opp i Middelhavet, hvilke Italias nye høyreorienterte regjering avviste å gi en trygg havn, hvilket også Norge skal ha gjort ettersom det var et norsk skip, ble til sist akseptert av Frankrike. Det vises til tidligere artikler i EM24 EuropMedia – www.em24.uk – «Giorgia Meloni resurrects Mussolini» – link: https://www.em24.uk/giorgia-meloni-resurrects-mussolini/

Frankrike sa seg altså villig til å ta Ocean Viking til havn. Skipets migranter kan imidlertid senere ende på Englands sydkyst, dersom disse overlever den farefulle passeringen av kanalen. England er visstnok betydelig mer populært for flyktningene enn Frankrike.

 

Strømmen av flyktninger øker

Stadig flere mennesker har krysset Den engelske kanal i småbåter i år. Mer enn 40.000 mennesker har altså krysset kanalen hittil i år, hvilket er det høyeste antallet siden akkumulering av de registrerte båtflyktninger tok til i 2018.

I 2021 var det registrert totalt 28.526, mens det i 2020 kun var 8.404. Nesten alle som ankommer i disse småbåtene krever britisk asyl for beskyttelse. Hele 93 prosent av årets ankommende har søkt. Fram til juni 2022 mottok Storbritannia totalt over 60.000 asylsøknader hvorav småbåtflyktningene har stått for omring halvparten. Av nesten 7.000 ankomster av småbåter har nesten halvparten av søknadene om asyl blitt vedtatt ved første behandling. De øvrige har blitt avvist. Halvparten av asylsøkerne har kommet fra enten Iran, Afghanistan eller Albania. Tre søkere ut av fire er menn i alderen 18 til 39 år.

 

Rwanda-prosjektet

Den britiske regjeringen ønsker å sende asylsøkere til Rwanda, mens deres søknader blir behandlet. Dette for å avskrekke ulovlig innreise.

Rwanda er et mindre land øst i Sentral Afrika med vel 13 millioner innbyggere, med blant annet engelsk og fransk som offisielle språk. Rwanda-prosjektet har imidlertid tiltrukket seg protester fra veldedige organisasjoner og protestgrupper. Rwanda-planen, som også er absorbert av  Danmark, er foreløpig satt på vent inntil en avgjørelse er fattet i de britiske domstolene. Det vises for øvrig ellers til danskenes generelt restriktive behandling av flyktninger i tidligere artikkel, «Danmark returnerer flyktninger til Syria» – https://www.em24.uk/danmark-returnerer-flyktninger-til-syria/

Avtalen med mellom Rwanda og Storbritannia innebærer at det afrikanske landet i framtiden skal huse flertallet av illegale asylsøkerne som ankommer Storbritannia. Prosedyren blir at umiddelbart etter at en asylsøker ankommer vil Storbritannia utføre en innledende screening av søkeren for å sikre at denne kan sendes videre til Rwanda. Storbritannia bekoster asylsøkernes reisekostnader til landet.

Rwanda vil skaffe asylsøkerne bolig, helsetjenester og sikkerhet. Søkerne kan bevege seg fritt omkring i landet. Dersom asylsøknaden blir godkjent i Rwanda skal søkeren ikke kunne vende tilbake til Storbritannia, men får bli i Rwanda. Om asylsøknaden i Rwanda blir avslått er det tilsynelatende ennå intet avklart hva som skal skje.

Til betaling for dette noe besynderlige samarbeidet mellom landene har den britiske regjeringen opprettet et milliardfond. Storbritannia skal ellers bære kostnadene for å huse asylsøkerne som blir sendt til det afrikanske landet de tre første månedene. Prisen derom skal angivelig være omkring 30.000 euro. Dette høye beløpet til tross, vil likevel den britiske stat spare penger på ordningen.

Avtalen mellom Storbritannia og Rwanda har blitt fordømt av FN, sivilsamfunnsgrupper og Church of England, som både umenneskelig og farlig. Det menes at ordningen kun flytter asylansvar, unndrar internasjonale forpliktelser og er i strid med flyktningkonvensjonens regler.

Danskene har en lignende ordning med Rwanda som britene. Det skal være politisk enighet i Danmark om at det skal opprettes et senter for å plassere asylsøkerne i Rwanda mens disses asylsøknader behandles. Det henvises til avsnittet «Full enighet i Folketinget om de store trekk» i artikkelen «No sure winner of the Danish election» – link: https://www.em24.uk/no-sure-winner-of-the-danish-election/

Det påstås at de engelske og danske politikere prøver å framstille avtalene med Rwanda på en måte som at det afrikanske landet øker sin økonomiske vekst, samt at avtalen ellers er et virksomt middel for å dempe menneskehandel i tillegg til å avskrekke mennesker fra å risikere livet ved for eksempel å prøve å krysse blant annet Den engelske kanal.

 

Europeisk asylsituasjon

De viktigste europeiske asyldestinasjonen var i fjor Tyskland med mottak av omkring 120.000 flyktninger. Frankrike, Hellas, Spania og Storbritannia mottok alle omkring 40.000. Det finnes ingen statistiske plausible grunner til at Storbritannia primært velges av flyktningene, men grunnen kan være at mange av disse snakker litt engelsk. Det kan ellers være at mange har personlige forbindelser i Storbritannia, eksempelvis familiemedlemmer som allerede bor i landet. Det vises til ett par tidligere artikler tilknyttet økning av flyktningproblemet i europeiske land, «5-dobling av patera-flyktninger på verdens farligste fluktrute» – link: https://www.em24.uk/5-dobling-av-patera-flyktninger-pa-verdens-farligste-fluktrute/ og «Tyrkia truer europeerne med syrisk exodus» – link: https://www.em24.uk/tyrkia-truer-europeerne-med-syrisk-exodus/

 

Featured image: Livsfarlig båt med flyktninger i Den engelske kanal

17/11/2022

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!