ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES
Den 52 år gamle Julian Assange, som grunnla media-organisasjonen WikiLeaks i 2006, er født i Queensland, Australia. WikiLeaks skulle publisere såkalt «vitenskapelig journalistikk» med begrensede redaksjonelle kommentarer. Assange ble etterlyst i USA for publisering av tusenvis av US-graderte dokumenter i 2010 og 2011, herunder fra NASA og Pentagon. Han sitter arrestert i England for utlevering til USA, der han vil kunne bli dømt til fengselsstraff på livstid.
Det vises til tidligere artikler i EM24 EuropMedia – www.em24.uk – «Julian Assanges skjebne avgjøres i britisk høyesterett» – link: https://www.em24.uk/julian-assanges-skjebne-avgjores-i-britisk-hoyesterett/, «Julian Assange to be extradited to the United States» – link: https://www.em24.uk/julian-assange-to-be-extradited-to-the-united-states/, «Members of the German Bundestag are demanding the release of Julian Assange» – link: https://www.em24.uk/members-of-the-german-bundestag-are-demanding-release-of-julian-assange/ og «Only politicians can change Julian Assange’s fate» – link: https://www.em24.uk/only-politicians-can-change-julian-assanges-fate/
Obligatorisk retorikk
Det hevdes at Assange avslørte det amerikanske militæret for å ha begått alvorlige krigsforbrytelser. Den australske regjeringen mener imidlertid at journalisten hadde full rett til å presentere de opplysningene som WikiLeaks hadde samlet.
Etter hvert som avhengighetsforholdet mellom USA og Australia har eskalert, utfordrer den australske allmenheten politikerne i USA til slippe Julian Assange løs i henhold til pressefrihet og det frie ord. Det påstås at de forhandlingene som gjøres mellom landene i saksforholdet, kun må betraktes som obligatorisk retorikk for å dempe og holde kritikken om manglende beslutning på avstand.
Selv om hele det australske parlamentet støtter Assanges frigivelse, synes den sosialistiske statsministeren Anthony Albanese like handlingsrammet som dennes forgjenger, den liberale Scott John Morrison. En stipendiat i internasjonale relasjoner ved Deakin University, sa at Albanese til og med var enda mer pro-Washington enn Morrison, som i sin tid ledet en regjering som særlig presset en tøff strategi mot Kina.
Ingen av statsministrene har imidlertid benyttet sin innflytelse til å presse Biden-administrasjonen til å få løst saken, mens journalist Assange råtner i engelsk fangenskap, hvor denne har sittet siden april 2019 mens den amerikanske regjeringen har kjempet en juridisk kamp for å få fangen utlevert. Det var ikke forventet at statsminister Albanese ville benytte noe av sin innflytelse overfor USA, med mindre det vil koste denne politisk støtte ikke å gjøre dette.
Styrket parlamentariker-press
De australske parlamentarikerne har imidlertid de siste månedene trappet opp presset på USA for å gi opp forfølgelsen av journalisten.
50 parlamentsmedlemmer har undertegnet et brev for mulig påvirkning om frigivelse etter at amerikanerne forut hadde nektet. Dette førte til at Albanese for kort tid siden måtte reagere. Denne bemerket at han fastholdt sitt krav om at amerikanerne skal gi opp forfølgelsen av Assange. Uten samtidig handling fra statsministerens side, mener imidlertid observatører at dennes støtte til Assange vill oppfattes ubetydelig og totalt ineffektiv.
Aukus pakten
Ettersom Canberra forsvarsmessig har en stadig tettere forbindelse til Washington, har australske senatorer, som også har samlet seg bak støtten til Assange, oppfattet at kritikken av amerikanerne etter disses seneste avslag i sommer, har liten eller ingen virkning.
Det vises til avsnittet «Forsvarsalliansen Aukus stresser Kina» i artikkelen «US invites new Zealand to the Aukus Pact» – link: https://www.em24.uk/us-invites-new-zealand-to-the-aukus-pact/. Videre vises til artiklene «Military exercise “Talisman Sabre” in the South Pacific region» – link: https://www.em24.uk/military-exercise-talisman-sabre-in-the-south-pacific-region/, «Summit on Ukrainian war impact on Asia’s defence» – link: https://www.em24.uk/summit-on-ukrainian-war-impact-on-asias-defence/ og «Sharpened competition between US and China in the South Pacific» – link: https://www.em24.uk/sharpened-competition-between-us-and-china-in-the-south-pacific/
Gjensidig avhengighet
Amerikanerne er nok godt kjent med Australias forsvarsmessige avhengighet av sitt land og utnytter dette, men det er et gjensidig avhengighetsforhold. Amerikanerne er likeså avhengig av Australia, for å ha rimelig kontroll over Stillehavsregionen.
Australske parlamentarikere og politiske kommentatorer er derfor opprørte over at Canberra, til tross for å ha tilbudt å lokalisere flere amerikanske tropper på australsk grunn, samt for øvrig omfattende forsvarsinnretninger, ikke har vært i stand til å utnytte dette for å få avsluttet Assanges fengsling som en quid pro quo.
Etterretningsanalytikeren Manning
Opphevelse av Assanges fengsling ble spesielt aktuelt etter at offiseren og analytikeren Bradley eller senere Chelsea Manning, ikke lenger ble holdt fengslet.
WikiLeaks hadde i 2010 publisert nesten en halv million dokumenter hentet fra denne amerikanske etterretnings-analytikeren, tilknyttet USAs kriger i Irak og Afghanistan. Amerikanske politikere ba deretter om at Assange skulle forfølges som terrorist.
Analytikeren fikk en militær dom omfattet 35 år, men har sonet kun syv av disse. I ettertid ble imidlertid Manning fengslet en periode for forakt for retten og bøtelagt med 256.000 dollar for å ha nektet å vitne for en storjury som etterforsker WikiLeaks-grunnleggeren, altså journalisten Assange.
Nekter frigivelse
Utenriksminister Antony Blinken uttalte tilknyttet Assanges fortsatte fengsling, underforstått at Manning var løslatt, at Assange hadde «risikert svært alvorlig skade» på nasjonal sikkerhet og ba australierne om å forstå USAs sensitivitet.
Etter Blinkens uttalelser ble Australias statsminister Albanese og dennes administrasjon benevnt som underdanige av USAs regjering. Hensyntatt Assanges kamp for ytringsfriheten, anklaget Australias senatorer USA for å dekke over krigsforbrytelser, inkludert landets påståtte ulovlige invasjon av Irak.
Irriterte senatorer
Senator Nick McKim sa i Australias parlament onsdag i forrige uke, at situasjonen Assange befinner seg i er «en sak av offentlig betydning» som ikke handler om at hans handlinger skulle ha truet USAs nasjonale sikkerhet. USAs oppførsel mot Assange var derimot «motivert av landets fullstendige ydmykelse og forlegenhet over at Assange hadde avslørt det amerikanske militæret for å ha begått drap og krigsforbrytelser». Senator McKim fortsatte med å si, «gjennom Assange advarte USA effektivt journalister mot å rapportere om landets krigsforbrytelser og forsøkte å avskrekke framtidige varslere».
En senatorkollega, Peter Whish-Wilson, anklaget utenriksminister Blinken for løgn og propaganda, og sa at «den amerikanske regjeringen allerede hadde framlagt bevis for at lekkasjene ikke resulterte i noen skade».
En tredje senator, Gerard Rennick, sa at han hadde blitt «forledet til å tro at den tidligere amerikanske forsvarsministeren Robert Gates hadde avvist at lekkasjene satte noen amerikanske eller australske tropper i fare». Hvoretter han fortsatte med å si at «jeg tror på rollen med ytringsfrihet, samt at vi må holde regjeringer ansvarlige for beslutningene de tar når de begynner å gå inn i andre land». I tillegg tilla senatoren at «Irak-krigen hadde vært et grovt brudd på menneskerettighetene».
Disse tre senatorer har uttrykt at disse har blitt temmelig irritert over statsminister Albaneses løfter. Senatorene sa at Australia ikke fikk noe utbytte av de økte militær- og sikkerhets-forpliktelsene de har gjort til USA, omfattet USD 242 milliarder tilknyttet Aukus atomdrevne ubåter, om hvilke avtale ble inngått i mars i år. Australia har den siste måneden inngått avtale om å være vertskap for amerikanske atom-kompatible B52-bombefly i Northern Territory, dessuten amerikanske atomdrevne ubåter nær Perth.
Featured image: Australsk veggmaleri av Assange
09/08/2023
INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!
I like this post, enjoyed this one thank you for putting up.