Azerbaijan attacks Nagorno-Karabakh region

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

Aserbajdsjan har meddelt Nagorno-Karabakh-regionen at landet vil påstarte en militæroperasjon for å få armenske separatister i regionen til å overgi seg.

Tirsdag startet Aserbajdsjan en militæroperasjon mot utbryteren Nagorno-Karabakh-regionen, samtidig som det ble sterkt advart om at de ville komme til å holde fram med operasjonen inntil regionen var tatt og Armenia, som forut har vært gjennom to kriger tilknyttet Nagorno-Karabakh-regionen, var endelig utslått. Russland hadde ivaretatt Armenias interesser som alliert, men er nå opphengt i sitt pågående angrep på Ukraina og det ser derfor ikke ut til at russerne ønsker å ivareta Armenias interesser.

Det vises til tidligere artikler i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «The US has mediated the conflict between Armenia and Azerbaijan» – link: https://www.em24.uk/the-us-has-mediated-the-conflict-between-armenia-and-azerbaijan/, «Violation of ceasefire between Armenia and Azerbaijan» – link: https://www.em24.uk/violation-of-ceasefire-between-armenia-and-azerbaijan/, «Våpenhvile mellom Aserbajdsjan og Armenia» – https://www.em24.uk/vapenhvile-mellom-aserbajdsjan-og-armenia/ og «Nagorno-Karabakh-konflikten – Armenia og Aserbajdsjan» – link: https://www.em24.uk/nagorno-karabakh-konflikten-armenia-og-aserbajdsjan/

Aserbajdsjan handler med EU

Gassrør fra Azerbaijan til EU

EU har pågående handelsforbindelse til Aserbajdsjan basert på en partnerskaps- og samarbeidsavtale siden 1999. Avtalen inkluderer ikke tollpreferanser, men den eliminerer handelskvoter mellom EU og Aserbajdsjan med sikte på å trekke Aserbajdsjans standarder nærmere EUs.

EU har fordoblet sin gassimport fra Aserbajdsjan etter at leveranser fra Russland falt bort. Gass fra Aserbajdsjan føres til Europa gjennom den sørlige gasskorridoren, som omfatter et nettverk av tre rørledninger på omkring 3.200 km, fra Shah Deniz-gassfeltet i Det kaspiske hav, gjennom Sør-Kaukasus, Tyrkia og Balkan, til det ender i hælen på Italia. Aserbajdsjans økonomiske oppsving har følgelig gjort det mulig å styrke landets armé.

Russisk fredstyrke holder seg i ro

Russisk fredsbevarende styrke

Frykten for en ny krig tilknyttet den inneklemte Kaukasus-regionen har eskalert den siste tiden og spenningen har vært overhengende, slik at det bare var et tidsspørsmål når krigstilstand oppsto. Armenia har anklaget Aserbajdsjan for en troppeoppbygging rundt det omstridte territoriet som ligger innenfor Aserbajdsjans grenser, men med armensk majoritet. Separatister sa at Aserbajdsjan i sitt angrep bruker en kombinasjon av artilleri, kampfly og droner.

Russerne har en såkalt fredsstyrke omfattet 3.000 mann som skulle dempe partene, men grunnet russernes beskjeftigelse i dennes Ukrainakrig har ikke den beroende styrken i tilknytning til Nagorno-Karabakh-konflikten fått den støtte som var forutsatt og forholder seg derfor i ro. Aserbajdsjans forsvarsdepartement sa at denne hittil hadde tatt kontroll over mer enn ett halvt hundre av separatistenes militære forsvarsstillinger og vinner stadig nytt terreng.

Hittil 200 sårede og drepte

Sorg i krigsruinene

Separatistene melder om nær 200 sårede og drepte, hvorav mange ble filmet henrettet som ubevæpnede krigsfanger, samt at flere landsbyer er blitt evakuert.

Aserbajdsjans president Ilham Aliyev oppfordret imidlertid separatistene til å legge ned våpnene og forhandle, samtidig som han fortalte at krigstilstanden ville pågå til all motstand opphørte. Han uttalte imidlertid at han ville betrakte nærmere de filmede menneskerettighetsbruddene ved å drepe krigsfanger.

Fiendtligheter mellom de tidligere sovjetstatene oppsto da Sovjetunionen kollapset i 1991 og etniske armenske separatister i Karabakh ville ut av Aserbajdsjan, hvilket førte til en heftig krig som krevde tilsammen rundt 30.000 menneskeliv. Armenia, som da hadde en bedre organisert hær, vant den gang stridighetene.

I 2020 blusset fiendtlighetene opp på nytt i en seks uker lang krig, som endte med våpenhvile forhandlet fram av russerne som deretter plasserte en fredsbevarende styrke i Nagorno-Karabakh-regionen. Armenia måtte imidlertid avgi deler av territoriet de hadde kontrollert siden striden på 1990-tallet.

Demonstrasjoner i Jerevan

Demonstrasjon mot statsminister Pashinyan

I Armenias hovedstad Jerevan oppsto demonstrasjoner med stort politioppbud med oppfordring til statsminister Nikol Pashinyan om å trekke seg. Statsminister Pashinyan anklaget Aserbajdsjan for å delta i etnisk rensing av Karabakh, hvilket kan synes helt korrekt ettersom forsvarsløse krigsfanger blir kaldblodig henrettet.

Statsminister Pashinyan oppfordret Russland til å aktivisere de fredsbevarende styrkene, samt FN til å igangsette nødvendige tiltak, dessuten har han snakket på telefon med USAs utenriksminister Antony Blinken som hadde påtatt seg en meglerrolle, samt med Frankrikes president Emmanuel Macron.

Både utenriksminister Blinken og president Macron anmodet regjeringen i Aserbajdsjans hovedstad Baku om umiddelbart å stanse den pågående offensiven og oppfordret russiske fredsbevarende styrker stasjonert i regionen til å aksjonere, dog alt uten virkning.

Aserbajdsjan henviste imidlertid til at denne kun utførte nødvendige mottiltak forårsaket av motpartens terrorhandlinger, men både Russland og Tyrkia, som fører tilsyn med det fredsbevarende tiltak i Nagorno-Karabakh-regionen, var blitt informert på forhånd om Aserbajdsjans mottiltak.

Religionskrig

Kart over Armenia og Aserbajdsjan

Tyrkia er historisk alliert med det muslimske Aserbajdsjan og opponent til det kristne Armenia. Tyrkias president Recep Erdoğan mente Aserbajdsjans operasjon er rettferdig, men oppfordret til forhandlinger.

Russland som er Armenias allierte, mente at det var gitt for kort varsel forut for Aserbajdsjans operasjon. Kremls talsmann Dmitrij Peskov sa ellers at Russland jobber for å få de to landene til å forhandle. Tydeligvis er imidlertid russerne ikke interessert i noen deltagelse i krigen på sin Østfront grunnet pågående krig på Vestfronten mot Ukraina. De armenske separatister hevder at hele situasjonen har oppstått grunnet internasjonal passivitet. Frankrike har imidlertid anmodet Sikkerhetsrådet om å avholde møte om krisen.

Featured image: Gandzasar kloster, et armensk kloster, Nagorno-Karabakh,

21/09/2023