ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES
Verden opplever i disse dager brutte allianser. De tre asiatiske naboer, Kina, Japan og Sør-Korea, har tatt til orde for et nærmere samarbeid tilknyttet uroen i vest grunnet Trump-administrasjonens uberegnelige sidesprang.
Et trilateralt finans- og handelsministermøte mellom Kina, Japan og Sør-Korea ble holdt i Seoul på søndag, tilknyttet en visjon for internasjonalt samarbeid forankret i den regionale nødvendighet, snarere enn i ekstern virkning på multilateralisme. Dette var det 13. møtet på rad mellom disse landene, som har geopolitiske disputter som ikke nettopp skulle indikere noe slags samarbeid i det hele tatt. Men det hevdes at «når nøden er størst spiser fanden fluer».
Det vises til artikler i EM24 EuropMedia – www.em24.uk – «Japan, China and South Korea resume FTA negotiations» – link: https://www.em24.uk/japan-china-and-south-korea-resume-fta-negotiations/, «Sør-Koreas nyvalgte president i telefon med Xi» – link: https://www.em24.uk/sor-koreas-nyvalgte-president-i-telefon-med-xi/ og «Japan wants to establish a “NATO-like” defense alliance for Asia» – link: https://www.em24.uk/japan-wants-to-establish-a-nato-like-defense-alliance-for-asia/
Amerikansk usikkerhet forener
Kinas utenriksminister Wang Yi, Japans utenriksminister Takeshi Iwaya og Sør-Koreas utenriksminister Cho Tae-yul
Landenes utenriksministre møttes også i Tokyo den 22. mars for første gang på fire år. Det ble ikke inngått noen omfattende avtaler, men møtet hadde selvfølgelig vesentlig betydning for både regional og global stabilitet ettersom disse tre omfatter Asias største økonomiske makter med en avgjørende betydning for hele den globale økonomien. Disse ønsker å forme sin regionale skjebne i stedet for å overlate den i hendene på den eksterne, nye amerikanske presidenten.
USAs klare hensikt for å redusere risikoen i dennes globale forsyningskjeder er først og fremst å redusere avhengigheten av Kina, nasjonenes største handelspartner, som har forårsaket et dilemma for de amerikanske allierte, Japan og Sør-Korea. Dette hensyntatt den tyngende historien og de geografiske og langvarige spenninger for mulige konflikter som antennes, hvilket beror latent i Indo-Stillehavet.
Regionens tre supermakter signaliserer intensjoner om selv å bestemme kursen. Gjenvinne kontrollen med styringen og er blitt enige om akselererende forhandlinger om trilateral frihandelsavtale som har vært påbegynt i en pragmatisk tilnærming for mange år siden. Dette for å stabilisere forsyningskjeder under den pågående globale usikkerheten. De vil utdype samarbeidet i digitale og grønne økonomier og styrke det lokalt samarbeid, håndtere transnasjonale spørsmål slik som den viktige energisikkerhet, samt klimaresistens som er et prioritert emne for disse tett befolkede territorium.
Utvidelse av det økonomiske samarbeidet innebærer imidlertid ikke total frikobling fra USA. Japan og Sør-Korea er fortsatt dypt knyttet til Washington for sikkerhetsgarantier som fortsatt vil vedvare som den betydeligste geopolitiske faktoren. Alternativt vil den største blant de tre spise og grafse til seg total kontroll over de mindre. Imidlertid må man likevel dessverre være av den oppfatning at den amerikanske strategien for øyeblikket først og fremst dreier seg om prioritert motarbeidelse av Kina. Dette framfor sikring av politisk stabilitet i Asia. Det oppfattes som om at amerikanerne bare er seg selv nok. Det vet både Japan og Sør-Korea som er helt avhengig av amerikanske goodwill og dennes dominerende geopolitiske faktor. Dette tilknyttet den positive utvikling Japan og Sør-Korea har opplevd etter den siste verdenskrig nettopp grunnet amerikanerne, men denne amerikanske presidentperioden med Trump ved makten gir selvfølgelig stor usikkerhet, hensyntatt denne presidentens urovekkende og tilsynelatende kortsiktige beslutninger. Tilstanden bør vel likevel roes ned. Kongressmedlemmer fra begge partier har allerede begynt å vurdere å begrense presidentens makt på noen områder, herunder også på det handelspolitiske området. Dette omfattet blant annet tolltariffene, som kan isolere USA fra sine allierte og den øvrige verden.
Alliansen mellom de vanligst oppfattede steile motstanderne er selvfølgelig skjør, imidlertid kan det foreløpige, relativt begrensede samarbeidet mellom disse økonomiske gigantene i årene framover skape en frihandelssone tilsvarende EU og gjøre regionen til en solid forent økonomisk bastion som ikke behøver å stole på amerikanerne for å kunne forme sin framtid.
Featured image: Illustrasjonsbilde
04/04/2025
This is a very well-thought-out article—kudos!