ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

Kinesiske analytikere har kommet fram til at Biden-administrasjonen mobiliserer innsats fra sine europeiske allierte for å forme langsiktige planer om å forlenge Russland-Ukraina-konflikten. Videre å instruere sine allierte om håndteringen av Kina for det kommende tiåret. Dette for å sikre at europeiske land til ethvert tidspunkt slavisk vil følge USAs diktat. Dessuten vil amerikanerne i tillegg vise verden at demokratier i vestlig oppfatning er mer enhetlig nå enn noen gang tidligere. Det kinesiske kommunistpartiet mener imidlertid at Nato-toppmøtet vil komme til å vise at alliansens enhet har grove revner.

 

Spørsmålet blir ifølge de kinesisk styrte, partipolitiske analytikerne, om de europeiske land vil komme til å følge den strategiske planen som USA pålegger disse å følge. Dette ettersom det er uoverstigelige skiller og forskjeller mellom Natos 30 medlemmer i de store spørsmål. Dessuten er det også spørsmål om samarbeidet vil påvirkes av endringer i tiden framover. Videre hvordan Nato skal svare på Russland-Ukraina-konflikten og den mulige spredningen av denne også mot andre land. Dette kan bli et aktuelt tema dersom den tidligere rottefangeren, president Vladimir Putin, som vokste opp i fattigdom og har berettet om sin egen kompetanse, herunder også om å sin spesielle evne til å fange rotter. Vil rottefangeren angripe Polen. Putin lærte i oppveksten at rotter er «kloke dyr». En rotte som trenges inn i et hjørne vil angripe. Det vises til avsnittet «Slakter, sa president Biden» i nettavisen www.em24.uk sin artikkel «Russisk avhengighet hindrer indisk ukraina-beslutning» – link: https://www.em24.uk/russisk-avhengighet-hindrer-indisk-ukraina-beslutning/


Splitt og hersk taktikk

Splitt og hersk

Generelt synes kineserne i landets presseomtale av Nato-toppmøtet, å være dominert av det kinesiske kommunistpartiets etter hvert kjente splitt og hersk taktikk. Som eksempel påstås blant annet at den baltiske regionen kan bli stående utenfor, alene og sårbare, som amerikanernes offerlam dersom denne skulle bli angrepet av den slue ulven som representeres av den tilsynelatende ustabilt styrte naboen Russland.


Det tyrkiske problemet

President Tayyip Erdogan

Det stilles spørsmål om hvordan Tyrkia med president Recep Tayyip Erdoğan skal håndteres, selv om kineserne også har oppfattet at både Finland og Sverige nå angivelig skal være blitt godkjent av Ankara som tilfredsstillende søkere for medlemskap i Nato.

Den tyrkiske presidenten føyde seg pyntelig etter Natos generalsekretær Jens Stoltenbergs tilsynelatende vellykkede dribling ved å lansere relativt runde tilpasninger til Tyrkias krav, som ikke var noen reell ettergivelse for hverken finner eller svensker på noe vesentlig punkt, uten annet enn generell rettslig tilpasning av landenes innenlandske regler for håndtering av terrorist-organisasjonene av interesse for tyrkerne. Ut over dette etterga imidlertid tilsynelatende amerikanerne intet i hold til president Erdoğans totale krav. Det kan imidlertid fortsatt bli problemer tilknyttet kravet om utlevering av kurdiske enkeltindivider som beror særlig i Sverige og av Tyrkia påstås å være terrorister dersom dette i ettertid skulle bli påstått av tyrkerne. Dette vil i så fall bli vanskelig å svelge for de aktuelle nordiske landene hensyntatt sikkerheten for landets innbyggere. Både Finland og Sverige er kjente for slavisk å opprettholde menneskerettsbetingelsene, men det har ikke Tyrkia.

I virkeligheten oppfattes ikke Tyrkias motstand av medlemssøkere som noe annet enn en del av president Erdoğans markedsføring av seg selv for å oppnå publisitet forutfor neste års president valg. Det var altså intet drastisk som finnene og svenskene måtte godta ut over at begge parter, tilsynelatende med generalsekretær Stoltenberg som megler, bestemte seg for ikke lenger å være uenige, hvilket var det eneste partene tilsynelatende forut var enige om å være.

En stipendiat ved europeiske studier på det kinesiske akademiet for samfunnsvitenskap, mente seg tydeligvis likevel, vel til freds om at Tyrkia hadde splittet den forente vestlige leiren ved å gi uttrykk for dennes misnøye for offentligheten. Tyrkias offentlige opposisjon kan skade tilliten mellom Tyrkia og andre Nato-medlemmer og medføre at i utgangspunktet interne, ubetydelige konflikter mellom medlemmene heretter vil komme til å påvirke Natos framtidige beslutningssystem.

Sågar påpekte analytikerne ellers at dersom tidligere president Donald Trump igjen stiller opp til valg i 2024, vil nåværende president Biden komme til å tape. Dette hensyntatt at bare 18 prosent av befolkningen nå mener at Biden gjør en god jobb ifølge meningsmålingene. Det beste resultatet for Nato vil da være at USA blir likegyldig til alliansen. Det vil faktisk være sannsynlig at USA trekker seg fra denne eller til og med prøver å oppløse den.

 

Transformativ allianse

Generalsekretær Jens Stoltenberg

Generalsekretær Stoltenberg hadde på pressekonferanse før Nato-toppmøtet mandag, gjentatt at det forestående møtet skulle være transformativt, hvilket forstås som mulig å forandre etter hvert, omfattet et nytt strategisk konsept for en ny sikkerhetsrealitet som vil ta for seg Kina spesifikk for første gang, inkludert de sikkerhetsmessige utfordringer som Kina stiller over for vestlige interesser og verdier. Han hadde også meddelt at Nato-alliansen skulle utvide sine tropper beroende i konstant beredskap, for øyeblikkelig innrykking på stridspunkter fra 40.000 til 300.000.

 

«Gammel vin på en ny flaske»

Talsperson Zhao Lijian

Talsperson for det kinesiske utenriksdepartementet, Zhao Lijian sa imidlertid, tilknyttet tirsdagens mediebriefing, at Natos konsept ikke var noe annet enn «gammel vin på en ny flaske». Den kalde krigens mentalitet opprettholdes for å skape «imaginære fiender» og delta i konfrontasjon mot disse.

Detaljene i Natos nye strategiske konsept er fortsatt ukjente, men alliansen oppfattes av kineserne som delt i minst to ulike grupper med USA og Storbritannia på hver sin side i ett par av gruppene. Begge disse prøver å bevirke en mer truende definisjon av kineserne, med hensyn til at disse kontinuerlig produserer farligere og farligere våpen. Hva er hensikten med denne produksjonen dersom disse enorme mengder av våpen ikke er tilsiktet å bli benyttet mot noen? Maktbalansen mellom Vesten og Kina er allerede opprettet. Det nye våpenkvantumet skulle være unødvendig, selvfølgelig dersom det ikke er beregnet for salg. Frankrike og Tyskland går imidlertid, tilsynelatende inn for en mer dempet retorikk tilknyttet betegnelsen av kineserne i Natos dokumentasjon. Dette til tross for dennes utrustningsmani.

 

Vend ikke Kina ryggen

Belgias statsminister Alexander De Croo

Belgias statsminister Alexander De Croo har hevdet at Kina er en viktig handelspartner og advarte mot å vende ryggen til kineserne, slik dette ble gjort overfor Russland, skriver South China Post. En stipendiat ved det kinesiske akademiet for samfunnsvitenskap har sagt til annen kinesisk presse, at Nato med sikkerhet vil komme til vise politisk fiendtlighet mot Kina under amerikansk press, men vil ikke foreta noen reelle militære handlinger.

Denne betraktningen må ha vært gjort uten å hensynta amerikanernes forpliktelse overfor Taiwan, samt aktiviteten i Sør-Kinahavet, idet det blant annet vises til tidligere en rekke artikler i www.em24.uk relatert til Kinas trusler og stadig truende makt-demonstrasjoner mot øya – «President Biden konfirmerer forpliktelsen til Taiwan» – link: https://www.em24.uk/president-biden-konfirmerer-forpliktelsen-til-taiwan/ og «Kina truer Taiwan med militærøvelse» – link: https://www.em24.uk/kina-truer-taiwan-med-militaerovelse/

 

Levekostnadskriser i Europa

Demonstranter mot høye leveomkostninger

Det russiske angrepet mot Ukraina har ført til betydelige levekostnadskriser i mange Nato-land, med innbyggere som protesterer i gatene. De kinesiske analytikere tror ikke at Nato-alliansen vil være i stand til å takle verdens nest største økonomi som omfatter Kinas enorme handelsimperium. Analytikerne tror imidlertid lederne i EUs største nasjoner, omfattet Frankrike og Tyskland, vil forbli rasjonelle. Det has imidlertid andre tanker om EU-utbryteren Storbritannia, til hvilken analytikerne ikke har samme tiltro. Denne betraktes i rollespillet i samme bås som USA.

Margaret Thatcher, som besatt statsminister-stillingen i Storbritannia i tidsrommet fra 1975 og 1990, sa i sin tid, at «britene og amerikanerne var uadskillelig allierte. Til tross for kontroverser av og til, fant de alltid sammen etterpå.» I 2021 var imidlertid EU-blokken Kinas største partner tilknyttet import og den tredje største blokken for eksport. Kineserne går nok derfor stillere i dørene når EU-land er involvert.

 

USA kidnapper Europa
USA forsøker å kidnappe Europa for dennes Kina- og Russland-politikk, uttalte de autokrat-frelste kinesiske analytikerne, men i Frankrike og Tyskland har andre synspunkter tatt til orde for et Europa med strategisk selvbestemmelsesrett. USA derimot forholder seg til globale økonomiske og sikkerhetsmessige forhold, i prinsippet forstås det dithen at disse analytikerne mener at amerikanerne ser på seg selv opphøyet som et slags verdenspoliti.

 

Ytterligere støtte til Ukraina

President Volodymyr Zelenskyy

De Nato-allierte har tilsynelatende planlagt å komme fram til en ordning om langsiktig støtte til Ukraina, for å bidra til å modernisere de ukrainske væpnede styrkene, dog uten å tilby antidrone-systemer og drivstoff. Analytikerne mener Russland har ekspandert sin operasjon mot Ukraina med mulig spredning av konflikten som er en ren proxy krig, og hvilken kan bli en langt større utfordring for Nato, hvilket gjør alliansen urolig.

 

Våpnene til Ukraina gjennom Polen
Både USA og dennes allierte har fraktet våpen til Ukraina gjennom Polen. Dette kan irritere Russland og provosere denne til å angripe polakkene. Polakkene er Nato-medlemmer og det vil i tilfelle, nødvendigvis oppstå en fullt omfattende krig med ansvar for hele Nato.

Dersom de russiske troppene blir jaget ut av Ukraina vil rottefangeren nødvendigvis føle seg trengt inn i et hjørne og derfor angripe, for i det hele tatt å overleve personlig i sin stilling som Russlands leder. Rottefangeren kan således ikke tape. Denne må vinne noe for ikke å tape ansiktet dersom denne ikke i mellomtiden dør av påstått sykdom. Det vises til artikkelen «Er Russlands president Putin kreftsyk?» – link: https://www.em24.uk/er-russlands-president-vladimir-putin-kreftsyk/.

Derfor kan Ukraina i prinsippet ikke vinne denne krigen på slagmarken, men kun avslutte den gjennom forhandlinger. Det vises til avsnittet «Eskalering av våpenkappløpet» i artikkelen «Territorial integritet – Russland og Krim» – link: https://www.em24.uk/territorial-integritet-russland-og-krim/. Den tidligere norske statsminister Kåre Willoch framsatte kloke tanker. Det siteres fra det nevnte avsnittet, «…  Vesten burde akseptere at Krim forble russisk, slik som halvøya i nyere historisk tid uomtvistelig har vært. Dette for alternativt å unngå opptrapping av en ny kald krig, …».

Videre henvises det til den senere artikkelen fra den 30/11/20 – «Russland – USA, venner eller fiender», samt til avsnittet «Nåværende Ukraina bør være uønsket i NATO» i artikkelen fra den 15/04/2021 – «Ukraina manipulerer med verdensfreden» – link: https://www.em24.uk/ukraina-manipulerer-med-verdensfreden/  Det siteres fra det nevnte avsnittet, «Alle som bor øst i Ukraina snakker russisk og må ha rett til å binde seg til Russland.

Ukraina er, i historisk sammenheng, imidlertid intet enhetlig land og bør nok bli enig med de utbrytende russerne om disses ønske om overføring av territorier til Russland eller alternativt et autonomt russisk landområde, uten å sette verdensfreden på spill.» Forhandlinger om en slik ordning vil nok til slutt bli løsningen, om ikke ytterligere menneskeliv og aktiva skal gå tapt. Hadde partene inkludert Krim-plattformen, beskrevet i artikkel av den 24/08/2021 i artikkel med samme navn – link: https://www.em24.uk/krim-plattformen/, ville hadde utallige menneskeliv vært spart og aktiva for utenkelige enorme beløp ikke vært destruert og i beste fall, en tilspisset ny «kald krig», dessuten i verste fall en utryddende framtidig atomkrig, kunne vært unngått.

 

Oppfordrer kineserne russerne til å skape inferno i Europa?

Atom-inferno

De kinesiske media og disses siterte analytikeres hentydning, bør betraktes som en direkte oppfordring til russerne om å angripe Polen og skape et inferno i Europa. Da kan kineserne om ikke annet, temmelig uforstyrret forsyne seg med Taiwan, dersom ikke Japan skulle komme øya til unnsetning. Dette forutsatt at det hittil angivelige atomfrie landet ikke har fått tilført avskrekkende atomvåpen fra USA, som den kontraktsfestede forsvareren, til våpenbalanse mot Kina. Det vises til artikkelen «Pågående tvist mellom Japan og Kina» – link: https://www.em24.uk/pagaende-tvist-mellom-japan-og-kina/ Midt oppi det hele er man uvitende om villstyringen i Nord-Koreas eventuelle tiltak.

Disse kinesiske analytikerne mener ellers at Nato ikke har noen plan for beskyttelse av Polen, men at det kan se ut som om det finnes et uferdig planutkast hos Nato for kun beskyttelse av den baltiske regionen, hvilket for øvrig innledningsvis også kan være et eller annet enklere, alternativt mål for russerne. Det må imidlertid huskes at russerne heller ikke har ubegrensede konvensjonelle kampressurser, hvilket eksempelvis gjør lokal benyttelse av taktiske kryssermissiler som det eneste aktuelle alternativet. Dette selv om dette ikke nødvendigvis vil komme til å utløse full utryddende ballistisk tvekamp som ikke vil ha noen vinner.

 

Hevder at Nato vil prioritere de grunnleggende medlemmer
Kineserne hevder at Nato-fellesskapet vil prioritere interessene til alliansens grunnleggende medlemmer. Det kan derfor være mulig at Nato kan ofre de tre baltiske land og flere av alliansenes nye tiltrådte, for å beskytte grunnleggerne i Vest-Europa, skal en kinesisk militærekspert ha hevdet. Det vil si at rottefangeren får oppfylt sitt besatte mål om å endre Russlands dominerende territorier opp mot det som tidligere var Sovjetunionens domene.

Andre såkalte kinesiske eksperter og analytikere skal til og med ha påstått at USA ønsker at dennes europeiske allierte skal forsøke å forlenge Russland-Ukraina-konflikten for å svekke Russland, mens europeiske land tilsynelatende, i hvert fall utad, forsøker å bidra til å få slutt på konflikten gjennom forhandlinger hurtigst mulig.

Å styrke forsvaret av den baltiske regionen anses som en av de viktigste beslutningene for Nato-ledere til diskusjon under toppmøtet. Estland, Latvia og Litauen skal visstnok gjentatte ganger ha anmodet Nato om en hasteoppdatering derom.

Vestlige media skal imidlertid ha referert til generealsekretær Stoltenberg som skal ha uttalt at detaljene i Natos operasjonsplaner selvfølgelig ikke bekjentgjøres, men denne har vært i stand til å beskytte land som grenser til Russland i mange decennium. For å beskytte sin østflanke bedre skal Nato altså ha økt hurtigreaksjons-tropper fra 40.000 til 300.000. Dette hjelper lite mener kineserne. Dersom Litauen skulle provosere Russland til angrep vil ikke Nato sende militære styrker i det hele tatt for å hjelpe de tre baltiske landene, men rimeligvis kun tilby militær bistand som er gjort i Ukraina.

 

Featured image: Deltagerne i Nato-møtet i Madrid 29-30/06 2022

30/06/2022

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!