Chinese opium war against America?

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

Kineserne får skylden for amerikanernes problematikk vedrørende fentanylrelaterte produkter som oversvømmer landet både som komponenter i legale medisiner og som kriminelt smuglet dop. Det hevdes at Kina har igangsatt en opiumskrig mot USA som hevn for 1800-tallets opiumskriger mot kineserne. Dette for å infiltrere USA og hule ut landet innenfra.

 

En rapport fra den amerikanske Kongressen i april beretter at det er Kina som er den faktiske geografiske kilden til krisen omfattet stoffet fentanyl i USA. Dette undergraver sterkt alt samarbeid mellom Kina og USA. Det vises til artikkel i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «Anti-narcotics cooperation between China and the US» – link: https://www.em24.uk/anti-narcotics-cooperation-between-china-and-the-us/

 

Tragedier og massedød

 

Kineserne mener at amerikanske politikerne hauser eller pisker opp en påstand mot kineserne som at disse forfører lettpåvirkelige amerikanere til å begå selvmord ved misbruk av fentanyl, hvilket rimeligvis medfører voldsomme tragedier som kan pågå over mange år også for misbrukerne og disses familie og ellers nære omgivelser. Over den eksterne problematikken som følger i en rusmisbrukers spor finnes det selvfølgelig ikke noen plausibel helhetlig oversikt annet enn at misbrukernes dødsfall til slutt registreres.

I fjor døde 74.702 personer i USA av overdose tilknyttet det syntetiske opioidet fentanyl som er 50 ganger sterkere enn heroin. I tillegg døde 36.251 personer av psykostimulerende midler som var inkludert fentanyl som bestanddel, altså metamfetamin.

Samlet tok angivelig kineserne altså livet av 110.953 amerikanere, dog godt hjulpet av de lokale kriminelle og legers feildoseringer, som formidlet stoffene. Det kan videre tilføyes at det kanskje gammelmodige stoffet kokain også gjorde et grovt innhugg i den amerikanske befolkningen, idet dette stoffet tok livet av 29.918 personer i henhold til registrerte dødsfall. Så gjenstår ellers å nevne at naturlige og semi-syntetiske midler i tillegg tok livet 10.171 personer.

 

«Smake sin egen medisin»

 

Kineserne lar etter alt å dømme Vesten få tilbake en dose av sin egen medisin tilknyttet den påtvungne handelen hvilken kineserne ble utsatt for på 1800-tallet.

Vestlige handelsmenn i Asia, som dessuten inkluderte US-amerikanere, ønsket også i gamle dager en rekke kinesiske produkter. Dette slik som møbler, silke og te, men det var få produkter som kineserne ønsket fra Vesten. Nordamerikansk eksport til Kina begynte allerede i 1784 og besto mest av pelsverk. Problemet var at amerikansk og europeisk interesse for kinesiske produkter overgikk langt kinesernes appetitt for amerikanske eksportvarer.

Britene med sitt enorme imperium hvor solen aldri gikk ned, hadde samme problem som amerikanerne, hvilke varer skulle tilbys kineserne for å likestille handelen. De smarte britene hadde imidlertid oppdaget at det var et stort marked i Sør-Kina for smuglet opium. Kyniske, uten å hensynta opiumets negative påvirkning på kinesernes helse, begynte britene å selge opium til disse.

Amerikanerne stod ikke tilbake i mangel av andre varer å selge til kineserne, som hadde det meste og som den gang som i dag, kan lage det meste. Snart kompenserte også amerikanerne sitt underskudd i handelsbalansen med Kina, med opium. Den økende opiumshandelen medførte fort at vestmaktene for første gang importerte flere varer enn disse eksporterte til Kina. Opiumsavhengighet førte imidlertid til kinesiske helseproblemer. Snart skulle 40 millioner kinesere være rusavhengige, hvilket den gang utgjorde 10 prosent av befolkningen.

 

Opiumskrigene

 

Dette førte til den første av de to opiumskrigene mellom Storbritannia og Kina, som varte fra 1839 til 1842. Kineserne ble beseiret i en rekke marinekonflikter og britene kom i posisjon til å stille mange krav mot Kinas svakere Qing-dynasti. Det medførte til slutt den etterfølgende anglo-kinesiske fredstraktaten i Nanjing.

Amerikanerne forsøkte å inngå en tilsvarende traktat med kineserne for ikke å komme dårligere ut enn britene. Kineserne akseptere etter hver alle utenlandske krav. En traktat ble signert mellom kineserne og amerikanerne i 1844, i landsbyen Wangxia i den tidligere portugisiske provinsen Macau.

Denne traktaten hadde tilsvarende vilkår som i Nanjing-traktaten og etablerte fem traktat-havner som åpnet for kinesisk handel vesentlig med Vesten. Havnene lå i provinsene Guangzhou, Xiamen, Fuzhou, Ningbo og Shanghai. Her møttes således vestlig og kinesisk kultur.

 

Automatiske krav

 

I henhold til traktatene kunne utlendinger eie land i Kina. Det var dessuten en klausul om at dersom kineserne favoriserte en av vestmaktenes traktater skulle en tilsvarende favorisering også gjelde og kunne kreves av alle vestlige land i handel med Kina.

Det var for øvrig i den amerikanske traktaten også en klausul om ekstra territorialitet som betydde at dersom en amerikaner ble anklaget for å ha begått en forbrytelse i Kina, ville denne ikke være underlagt den lokale lovens jurisdiksjon, men i stedet bli prøvd og om nødvendig, straffet av amerikanske tjenestemenn i Kina. Ikke ulikt det amerikanske militærets base-kontrakter i utlandet i dag. Senest har Finland og Sverge inngått sådanne baseavtaler med USA tilknyttet sine nylige inntredener i Nato, hvilket forenkler amerikanernes gjesteopp-tredener, slik som dette ellers vil redusere statistisk uunngåelige diplomatiske problemer mellom vertene og gjestene.

 

 

Enorme skader ble forårsaket på Kina av Storbritannia som følge av opiumskrigene, hvoretter også Frankrike etter hvert ble implisert sammen med denne i den påfølgende opiumskrigen. Derfor forsøker kineserne å framstille seg selv som ofre, hvilket de selvfølgelig ubetinget også var.

Kineserne betrakter tilsynelatende den nåværende fentanyl-problematikken i USA som en berettiget hevnaksjon fra Kina. Samtidig forsøker amerikanske politikerne å bevise at Kinas «hevn» er uberettiget ettersom USA spesifikt ikke deltok i opiumskrigene, dessuten påstås at kostnadene for USA tilknyttet den nåværende påførte skaden forårsaket av fentanyl, overstiger den som amerikanerne i sin tid påførte kineserne som følge av opiumshandelen. Dette er uansett, besynderlige, uaktuelle betraktninger som både er tåpelige og totalt uakseptable dersom noe slikt tøv skulle være representativt for noen av partene.

Det hele er ganske enkelt ulogisk, at det kinesiske moderne samfunnet skulle la seg latter-liggjøre med å preges av historiske feil begått for snart tohundre år siden. Det vil derfor fra vestlig side være korrekt å tilsidesette en sådan konspirasjonsteori som tøv.

Teorien kan selvfølgelig gjenspeile den vestlige, dårlige samvittigheten tilknyttet disse historiske spørsmål. Kina ble faktisk et offer for opiumskrigen, politikerne klarer kanskje ikke å forstå hvor dypt dette har påvirket det kinesiske samfunnet fram til i dag. Opiumskrigene betraktes gjerne som en avgjørende årsak til det kinesiske samfunnets nåværende null-toleranse vedrørende narkotika. Når det gjelder narkotikabekjempelse har Kina en sterk besluttsomhet. Landet har således mye å lære bort til både US-amerikanerne og andre vestlige land om narkotikakontroll.

Kina er ikke problemet

 

Kineserne hevder imidlertid hardnakket at Kina ikke produserer problemet med fentanyl. Problemet mener kineserne, er det amerikanske samfunnets etterspørsel. Dersom det er kinesernes argument er dette imidlertid på linje med vestmaktenes logikk på tiden for opiumskrigene.

Behovet for narkotiske stoffer skal møtes gjennom lovlige, trygge og effektive kanaler, samt at det må påsees at pasienter ikke kan bli avhengige av legers feildosering. Slik tilstanden er i øyeblikket, produserer amerikanerne således sin egen katastrofe, skrev et verdensomspen-nende nyhetsbyrå for år siden. Mer skremmende er det for amerikanerne som bare 5 prosent av verdens befolkning, benytter størsteparten av den produserte fentanyl.

Ulovlig fentanyl har versert på det amerikanske markedet helt siden 1980-tallet, mange ulovlige laboratorier skal ha blitt oppdaget både i USA og utlandet. Det er likevel sannsynligvis denne overdrevent innenlandske etterspørselen som driver det ulovlige markedet for dette stoffet.

 

Behandles på toppnivå

 

Kina hevder å være villige til å støtte narkotikakontrollsamarbeid med USA for å bekjempe misbruk av fentanyl. Legemiddelkontroll i Kina og USA har derom allerede samarbeidet i over 30 år, hvilket etter toppmøtet i San Francisco i november i fjor, har styrket seg ytterligere. At problematikken vedrørende fentanyl tas opp på toppnivå når Kinas og USA statsledere møtes, viser alvoret i situasjonen. Det vises til artikkelen «Meeting between Biden and Xi at the APEC summit in California» – link: https://www.em24.uk/meeting-between-biden-and-xi-at-the-apec-summit-in-california/

 

Featured image: Valmueåker

20/09/2024

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!