ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

David Cameron, Storbritannias tidligere statsminister fra 2010 til han trakk seg fra stillingen etter Brexit-valget i 2016, tiltrer som utenriksminister i statsminister Sunaks regjering.

 

Statsminister Rishi Sunak startet mandag en overaskende omstokking av sitt kabinett. Dette medførte at innenriksminister Sue Ellen (Suella) Braverman ble avsatt og utenriksminister James Cleverly tiltrådte hennes stilling, samt at tidligere statsminister David Cameron tilrådte Cleverlys stilling.

 

Kontroversiell politiker

Suella Braverman

 

Tidligere innenriksminister Sue Ellen Braverman eller Suella som hun kaller seg, er som statsminister Sunak av indisk opphav. Hun ble spesielt kjent for ulovlig å ha kjempet gjennom en anti-protest lovgivning i parlamentet som Overhuset – House of Lords, forut hadde avvist.

Menneskerettighetsgruppen Liberty har i etterkant fått Høyesteretts medhold i å stevne Braverman, hvilket kunne være negativt for the tories. Det skal være første gang en slik sak føres. Av Braverman fremmede angjeldende lov, karakteriseres av mange som et simpelt maktgrep av regjeringen. Loven går i hovedtrekk ut på at politiet kan nekte enhver protest som vil forstyrre den verserende samfunnsorden.

Braverman, som for øvrig var en særlig engasjert motstander av EU ved avholdelse av Brexit-valget, skapte også overskrifter for sitt forslag om å deportere britiske asylsøkere til Rwanda, offisielt republikken Rwanda, som ligger i Sentral-Afrika. Forslaget ble dømt ulovlig av flere domstoler og endelig stadfestet som sådan av Høyesterett.

I forrige uke skapte dessuten Braverman på nytt kontrovers, etter å ha skrevet en artikkel i The Times, der hun beskrev «pro-palestinske mobber». Dette ble ansett som å ha kunnet skjerpe spenningen forut for en pro-palestinsk marsj i London lørdag den 11. november. Det viste seg da også at flere enn 300.000 mennesker kom for å delta i den annonserte marsjen. Det hele endte med voldsomme opptøyer grunnet høyreekstreme motdemonstranter. Rundt 150 demonstranter og 82 av motdemonstrantene ble pågrepet.

Braverman, som regnes blant det konservative partiets mest ekstreme representanter, var innenriksminister i tiden 6. september til 19. oktober 2022, under statsminister Liz Truss. Den gang trakk hun seg etter å ha sendt offisielle dokumenter fra sin personlige epostadresse. Statsminister Sunak gjeninnsatte imidlertid Braverman bare noen dager etter hennes fratreden, etter at han hadde overtatt 10 Downing Street.

 

Tiltrengte regjeringsendringer

Statsminister Rishi Sunak

 

Det er ellers ikke urimelig at statsminister Sunak benyttet Bravermans kontrovers som påskudd for ellers å gjøre tilsynelatende tiltrengte endringer, omfattet rokkering og nytilsetting i regjeringen, for å kunne møte forestående valg med en viss sjanse for hans regjerings overlevelse.

Dette ettersom The Labour Party har våknet til live og truer sterkt the tories’ ledelse. Det at Cameron prinsipielt var motstander av Brexit kan rimeligvis trekke et betydelig antall stemmer til The Conservative and Unionist Party fra hans politisk likesinnede. Britene vil ellers kunne høste større gehør fra EUs medlemmer ved å ha en utpreget EU-sympatisør igjen i regjeringen i den viktige posten som utenriksminister.

 

Utnevnt til Lord

Utenriksminister David Cameron

 

David Cameron orienterte på nettstedet «X» (tidligere Twitter) at «Statsministeren har bedt meg om å tjene som hans utenriksminister, og jeg har med glede takket ja. Vi står overfor et skremmende sett med internasjonale utfordringer, inkludert krigen i Ukraina og krisen i Midtøsten. I denne tiden med dyp global endring, har det sjelden vært viktigere for dette landet å stå ved våre allierte, styrke våre partnerskap og sørge for at vår stemme blir hørt».

For å være medlem av regjeringen i Storbritannia må medlemmene være innvalgt i Parlamentet. David Cameron var ikke lenger parlamentsmedlem, hvor han tidligere i 2001 hadde blitt innvalgt for kretsen Witney i West Oxfordshire. Etter at Brexit-valget endte med utmeldelse av EU, trakk Cameron seg som statsminister i 2016. Han trakk seg også samme år som parlamentsmedlem for Witney.

Problemet med at Cameron ikke fortsatt var parlamentsmedlem, ordnet imidlertid Sunak enkelt ved å utnevnte Cameron til «lord». Dette slikt at Cameron kunne tiltre Overhuset og med dette være parlamentsmedlem uten å være innvalgt. Dette er en del av britenes gamle, udemokratiske klassehierarki.

Etter den formelle oppnevnelsen som ny utenriksminister, skrev Cameron en uttalelse på «X», der han bekreftet oppnevnelsen og som rimelig var, skrøt av sin nye overordnede, statsminister Sunak.

Cameron skrev blant annet; «Selv om jeg kan ha vært uenig i enkelte individuelle avgjørelser, er det klart for meg at Rishi er en sterk og dyktig statsminister, som viser eksemplarisk lederskap i en vanskelig tid.» Han anførte at beslutningen om å tiltre i stilingen var forårsaket av at han «trodde på offentlig tjeneste», dessuten at han henviste til sin tidligere politiske erfaring som han mente ville komme vel til nytte i den nye rollen som rikets leder i utenrikssaker.

Redaksjonen anfører imidlertid at det kan oppstå problemer grunnet at den tidligere sterke lederen kan risikere å bli beskyldt for å overstyre den mindre politisk erfarne Sunak, hvilket raskt kan skape problemer i regjeringen.

Den erfarne Cameron var imidlertid fra første stund aktiv i sin tjeneste som landets utenriksminister og diskuterte over telefon forhold tilknyttet den pågående konflikten i Gaza, den likeså pågående krigen i Ukraina og ikke aller minst det spente forholdet til Kina, med sin amerikanske kollega, utenriksminister Antony Blinken.

Det amerikanske utenriksdepartementets talsmann Matthew Miller, som annonserte et utdrag av samtalen mellom de to utenriksministrene, sa at aktørene hadde presisert det spesielle forholdet mellom USA og Storbritannia og dets betydning for regional og global sikkerhet.

 

Tidligere statsminister Camerons fortid

Den yngre David Cameron


David Cameron begynte sin utdannelse ved en uavhengig gutteskole i Berkshire, Heatherdown School. Deretter ble han sendt til den eksklusive Eton College, en av de mest prestisjefylte og uavhengige skolene i Storbritannia. Eton College har opp gjennom årene vært arnestedet for mange framtredende personer både innen britisk politikk og landets samfunn for øvrig.

I det britiske klassesamfunnet fortsetter gjerne uteksaminerte elever fra Eton College sine utdannelser ved University of Oxford. Cameron var intet uttak. Han studerte ved Oxford sitt Brasenose College; filosofi, politikk og økonomi, som gir graden PPE, som er en populær grad blant de som ønsker å gå inn i politikken ettersom denne blant annet skal gi studentene ferdigheter og forståelse av makroøkonomi, internasjonale relasjoner, juss, etikk og politisk teori. En PPE-grad kan utvikle analytiske ferdigheter i et bredt spekter av applikasjoner og lære skriving, logisk resonnement og problemløsning. Mange britiske politikere, herunder inkludert flere statsministre, har studert nettopp dette emnet forut ved University of Oxford. Etter å fullført sin utdannelse i 1988, arbeidet Cameron i ulike roller, blant annet som forsker for det konservative partiet og senere som spesialrådgiver for finansministeren.

Cameron har gjennom hele sin politiske karriere først og fremst vært tilknyttet det konservative partiet, men har vært ansett å være en av partiets sentrumspolitikere. Han ble valgt som partiets leder fra 2005 til 2016. Ved parlamentsvalget i 2010 vant det konservative partiet flest seter i Underhuset, men ikke flertall. Det ble derfor inngått koalisjon med Liberal Democrats. Det konservative partiets leder, Cameron ble statsminister.

 

Det politiske partiet The Liberal Democrats

Liberal Democrats’ leder Sir Edward Jonathan Davey

 

Det politiske partiet The Liberal Democrats ble dannet i 1988 ved sammenslåing av de to partiene Liberal Party og Social Democratic Party – SDP, som begge hadde oppstått på begynnelsen av 1980-tallet grunnet misnøye med the Labour Party og the Conservative Party.

The Liberal Democrats har imidlertid røtter tilbake til attenhundretallet, forankret i liberale verdier, individuell frihet og demokrati. SDP hadde blitt dannet i 1981 av fire utbrytere av Labour Party, som ønsket en mer sentrumsorientert tilnærming til politikk.

SPD slo seg imidlertid i 1988 sammen med Liberal Party og dannet det nye Liberal Democrats. Et nytt parti for å skape en sterkere politisk kraft som kunne konkurrere med de etablerte partiene.

På 1990-tallet hadde det moderate Liberal Democrats ingen stor oppslutning, men fikk publisitet for sin motstand mot krigen i Irak under Tony Blairs ledelse. Partiet fikk ved valget i 2005 under Charles Kennedys ledelse, økt oppslutning. Menzies (Ming) Campbell overtok ledelsen i 2006, men ble allerede i 2007 avløst av Nick Clegg.

Ved valget i 2010 fikk partiet sitt hittil beste valgresultat og gikk inn i en koalisjonsregjering med the Conservative Party, som var ledet av David Cameron. Nick Clegg ble visestatsminister.

Ved valget i 2015 gikk partiet sterkt tilbake og enda dårligere gikk det for partiet i 2019, da det mistet seter. Etter ulike ledere opp gjennom årene, er for tiden Sir Edward Jonathan Davey partileder. Partiet, som nå har 90.000 medlemmer, har kontinuerlig vært sterke motstandere av Brexit og har støttet en ny folkeavstemning om EU-medlemskapet.

 

Camerons statsministerperiode

Tidligere statsminister Cameron taler i Underhuset

 

Parlamentsvalget i 2010 førte altså til dannelsen av en koalisjonsregjering med de liberale demokratene, med Cameron som statsminister. Camerons regjering iverksatte snarlige innstramninger med sikte på å redusere budsjettunderskuddet, for å møte de økonomiske utfordringene Storbritannia sto overfor. Utenrikspolitisk var Cameron involvert i en rekke internasjonale spørsmål omfattet de militære intervensjoner i Libya og Syria. Storbritannia var vertskap for G8-toppmøtet i Nord-Irland i 2013.

Så kom beslutningen om å holde en folkeavstemning om Storbritannias medlemskap i EU – Brexit-avstemningen, hvilket ble de avgjørende øyeblikkene i Camerons periode som statsminister. Folkeavstemningen fant sted i juni 2016, med det bedrøvelige resultat for Camerons regjering, om å forlate EU. Dette var mot Camerons ønske og han forlot statsministerposten i juli 2016.

 

Den avgåtte Camerons tidsfordriv

Camerons biografi «For the Record»

 

Etter at Cameron forlot statsministerposten, skrev han sin biografi med tittelen «For the Record», som ble publisert i 2019. Boken gir uten vesentlige overraskelser, hans perspektiv på sin tid i embetet, folkeavstemningen og ellers andre særlige hendelser.

Siden han forlot politikken, har Cameron vært involvert i ulike filantropiske aktiviteter, offentlige taleengasjement og han har vært involvert i påvirkningsarbeid, spesielt i spørsmål som global utvikling, men også i forretninger hvor han kunne utnytte sine kontakter og opparbeide status som en ruvende politiker på godt og vondt.

 

Lobbyvirksomhet tilknyttet Greensill-skandalen

Selskapet Greensill Capital

 

Blant annet var Cameron involvert i «Greensill-skandalen» etter at det ble publisert av Financial Times og The Sunday Times, at Cameron hadde drevet lobbyvirksomhet overfor den daværende finansministeren, for å tillate at finansieringsselskapet Greensill Capital, som var i økonomiske problemer, skulle få tilgang til pandemi-relatert statlig støtte i 2021.

Finansministeren på det tidspunktet var nettopp senere statsminister Sunak, som nå altså tilsatte Cameron som utenriksminister. Sunak hadde tiltrådt denne stilingen i statsminister Boris Johnson kabinett.

Selskapet Greensill Capital gikk imidlertid konkurs senere i 2021, etter at en av hoved-aksjonærene (forsikringsselskap) nektet å dekke underskuddet i balansen. Greensill Capital hadde spesialisert seg på forsyningskjedefinansiering, der bedrifter låner penger for å betale leverandørene sine. Til tross for Camerons iherdige innsats, mottok imidlertid selskapet aldri noen penger fra Covid-ordningen. Selskapet kollapset derfor i konkurs i mars 2021.

Dens fiasko førte til en parlamentarisk undersøkelse som i ettertid har anslått at konkursen kostet britiske skattebetalere opp mot 5 milliarder pund. Den sveitsiske banken Credit Suisse, som var Sveits’ nest største bank, tapte minst 3 milliarder pund og måtte, for å overleve, i 2023 fusjonere med UBS hvis navn er forkortelsen for Union Bank of Switzerland – «Union de Banques Suisses» eller «Unione di Banche Svizzere», på henholdsvis fransk eller italiensk. «Schweizerische Bankgesellschaft» på tysk.

Det vises til tidligere artikkel i EM24 EuropMedia – www.em24.uk –  «UBS merges with Credit Suisse» link: https://www.em24.uk/ubs-merges-with-credit-suisse/

Det ble imidlertid funnet at Cameron eller for så vidt finansministeren, som senere altså ble statsminister Sunak, ikke hadde brutt noen lobbyregler, og derfor heller ikke hadde handlet ulovlig.

 

Lobbyvirksomhet tilknyttet Kinas gjeldsfeller

Konstruert bilde av Cameron foran prosjektet

 

Cameron drev også forretninger utenfor Storbritannia. Han hadde vært tilknyttet kinesiske interesser i Indo-Stillehavet og drevet lobbyvirksomhet for det kontroversielle, multi-milliard-USD store, beryktede Colombo Port City-prosjektet på Sri Lanka, som fryktes å bli en kinesisk militær base. Prosjektet er et av president Xi’s mest omstridte Belt and Road Initiative.

Prosjektet var kun et av kinesernes klassiske gjeldsfeller, understøttet av den lokale, angivelig korrupte familien Rajapaksa, sitat fra herværende media, som omfattet: «Gotabaya og Mahinda Rajapaksa og disses øvrige brødre, samt Mahindas sønn, har tilsyn med avdelinger og kontorer som til sammen kontrollerer nesten 70 prosent av øyas totale budsjett. Kinesisk-finansierte prosjekter har også spilt en stor rolle i å fremme Rajapaksa-familiens makt, akkurat som kinesisk statsstøtte, angivelig direkte til familien, har hjulpet familiens maktmisbruk.

Det har blitt satset på prosjekter som ikke har vært inntektsgenererende og ikke var konsesjonsberettigede, men ugjennomsiktig har fylt Rajapaksa-familiens lommer. Dette har belemret Sri Lanka med massiv, ubetalbar gjeld og ført til en forferdelig økonomisk tilstand.»

Det er India som har holdt Sri Lanka flytende den siste tiden, slik at landet har kunnet skaffe seg et minimum av importerte varer under Kinas gjelds-åk. India har bidratt med tilskudd omfattet mer enn 4 milliarder US-dollar.

Cameron hadde angivelig kommentert i et agitasjonsmøte i Dubai, for investering i Colombo Port City project, at «Sri Lanka de siste årene hadde hatt utfordringer, men var under bedring med muligheter, støttet av presidenten på Sri Lanka».  Det er antatt at Cameron lobbet for kineserne, som gjerne ønsker tilbakebetalt noe av sitt utlån til Sri Lanka, hvilket disse stålfast nekter å moderere for at øya skal oppnå bistand fra Det internasjonale pengefondet – IMF, som melder at det innledende er oppnådd et lån på 2,9 milliarder dollar over fire år for redning av landet i økonomisk krise, for å gjenopprette makroøkonomisk stabilitet. Låneavtalen må imidlertid først godkjennes av IMFs ledelse og hovedstyre, før utbetaling. Det synes herom unødvendig med kommentarer med henvisning til nedenfor stående artikler.

Det vises til avsnittet «Kinas gjeldsfeller» i artikkelen «EU’s Global gateway mot Kinas Belt and Road Initiative» – link: https://www.em24.uk/eus-global-gateway-mot-kinas-belt-and-road-initiative/, samt ellers til artiklene «Korrupte Sri Lanka i økonomisk desperasjon» – link: https://www.em24.uk/korrupte-sri-lanka-i-okonomisk-desperasjon/ og «Economic despair in Sri Lanka unchanged» – link: https://www.em24.uk/economic-despair-in-sri-lanka-unchanged/

 

Politisk reaksjon på utnevnelse

Visepresident i EU Katarina Barley

 

Camerons utnevnelse til utenriksminister, fikk nok EU-ledere til å spekulere, ettersom dette var mannen som utløste Brexit-avstemningen, men dog i motsatte hensikt av utfallet.

Den nederlandske statsministeren Mark Rutte skal ha uttalt, «Velkommen tilbake David Cameron». De franske, tyske, nederlandske og irske utenriksministrene sendte også gratulasjoner. En EU-diplomat skal ha uttrykt at Camerons tilbakekomst i den britiske regjeringen måtte være tegn på en fortsatt normalisering av forholdet mellom EU og Storbritannia, idet han kjente til Camerons motstand mot Brexit.

Imidlertid var ikke alle like fornøyde med returen. En av de 14 visepresidentene for Europaparlamentet, den tyske og britiske dobbelte statsborgeren Katarina Barley, rettet hard kritikk mot statsminister Sunak for avgjørelsen. Barley skal visselig ha uttalt; «I stedet for å utlyse presserende nye valg, har Sunak i stedet brakt en mislykket eks-statsminister tilbake til regjeringen. Mer enn noe annet understreker denne utnevnelsen turbulensen i det konservative partiet.»

 

Featured image: Utenriksminister David Cameron og statsminister Rishi Sunak

15/11/2023

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!