Democracy replaces autocracy in France

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

 

Frankrikes president Emmanuel Macrons sentrums-koalisjon Ensemble, bestående av dennes eget parti La République En Marche!, partiene Mouvement Démocrate og Horizons, samt i tillegg fire andre mindre partier, fikk ikke parlamentarisk flertall i Assemblée Nationale med sine samlede 245 seter, som er 44 færre enn nødvendig for et absolutt flertall, omfattet de 289 setene som kreves.

 

Valget ga rekordresultater for ytre venstre på andreplass for Jean-Luc Mélenchon med partiet La France Insoumise, inkludert dennes koalisjon NUPES, som fikk 131 seter, og ytre høyre på tredjeplass med overraskende 89 seter.

Det vises til artikkelen – «First election – president Macron might risk losing majority in Parliament» – link: https://www.em24.uk/first-election-president-macron-might-risk-losing-majority-in-parliament/, som etterfulgte artiklene «Élisabeth Borne – France’s new prime minister» – link: https://www.em24.uk/elisabeth-borne-frances-new-prime-minister/ – «President Macron’s main challenge next term» – link: https://www.em24.uk/president-macrons-main-challenge-next-term/ og «Europe won as expected with Macron» – link: Videre artikkelen «Frankrikes 12 offisielle presidentkandidater» – link: https://www.em24.uk/frankrikes-12-offisielle-presidentkandidater/ som gir en oversikt over fransk politikks hovedaktører. Disse aktørene vil i det franske parlamentet få en mer eller mindre viktigere rolle i den kommende presidentperioden, idet president Macron ikke ensidig disponerer og har parlamentarisk flertall, slik denne hadde i sin første periode som fransk president med sitt eget parti La République En Marche!

 

Mistet eneveldet

Innenriksdepartementet framla de endelige resultatene av valgdeltakelsen etter den siste omgangen av dette parlamentsvalget. Valgdeltagelsen var kun 46 prosent. Dette var lavere enn i første omgang forrige søndag. Deltagelsen var imidlertid likevel ikke så lav som i 2017.

Valget fratar imidlertid president Macron dennes enevelde. Dog skjer dette på en mer human måte enn giljotinens effektive hoderulling i 1789. Presidentens koalisjon fikk altså 245 av kammerets totale 577 seter. Det er 44 seter mindre enn nødvendig for et absolutt flertall.

 

For presidentens sentrumskoalisjon Ensemble ga helgens valg en nedgang omfattet 101 seter fra dennes samlede utgående 346 seter fram til helgens valg, inkludert setene presidentens parti La République En Marche! besatt alene. Presidenten må i denne perioden styre med kun vel 42 prosent av setene i nasjonal-forsamlingen, mens han hadde 59 prosent i den forrige.

 

Taktisk å stå utenfor regjeringen

Situasjonen for president Macron er nok ikke reelt så vanskelig som inntrykket viser. Den ekstreme franske sentrum-høyresiden, som har samlet seg i partiet Républicains, gjorde også et svakt valg med dennes reduksjon av seteantallet fra 101 til 61. Sentrumspartiene vil likevel kunne besitte en voldsom maktposisjon ettersom presidentens koalisjon altså har 245 seter. Med tillegg av disse 61 seter har denne ansamlingen samlet 306 seter og et absolutt flertall og partiets tidligere leder Jean-François Copé har anmodet om en pakt med Macron. Copé har uttalt at «Det er opp til Républicains å redde landet». Så enkelt er det ikke, problemet er imidlertid at den nåværende partileder Christian Jacob har tonet ned dette scenariet ved å si at «Républicains vil forbli i opposisjon».

 

«Sviktende makronisme»

Parlamentsmedlemmet Eric Ciotti, som var partileder Jakobs motkandidat i valget om partiets leder, har dessuten sagt at han ikke så seg tjenlig med å støtte «en sviktende makronisme». Dette indikerer at president Macron må oppnå medhold i parlamentet for alle sine lovforslag. Demokratiet omfattet parlarmentbeslutninger har således overtatt for presidentens tidligere enevelde.

Dersom Républicains formelt hadde tilsluttet seg koalisjonen, hadde partiet kunne ha krevd ministre i regjeringen, imidlertid har det ofte vist seg at ved å stå utenfor regjeringen har partier ofte vunnet større oppslutning ved neste valg. Dersom Christian Jacob eller Eric Ciotti har ambisjoner om å vinne presidentvalget i 2027 er nok disses beslutninger således plausible. Ciotti stilte for øvrig allerede i år, som partiets kandidat i det primære presidentvalget.

 

National Rally-partiet prinsipiell motstander?

Marine Le Pens høyreekstreme kandidatur med National Rally-parti i ryggen, ble for andre gang beseiret av president Macron. Han ble med dette den første franske presidenten som fikk en ny periode, etter Jacques Chirac i 2002. National Rally-parti som var representert med kun 8 seter i forrige nasjonalforsamling, fikk plutselig 89 seter i den nye og ble den tredje største i opposisjonen. Det er ikke sikkert at president Macron kan forvente så mye hjelp fra denne siden. Regjeringen kan derimot risikere at det kan være fare for prinsipiell motstand mot ethvert lovforslag som framsettes.

 

Hvem blir ny statsminister?

Den sterkeste opposisjonen ble som forventet etter andre omgang i parlamentsvalget, Jean-Luc Mélenchon som er leder av partiet La France Insoumise, inkludert dennes koalisjonspartnere NUPES, bestående av de venstreorienterte, sosialistpartiene, de grønne, samt kommunister. Disse fikk altså til sammen 131 seter. NUPES er imidlertid, som nevnt i en av de tidligere ovennevnte artikler, en relativt skjør koalisjon med store forskjeller på noen sentrale spørsmål, herunder bruken av kjernekraft og forholdet til både Nato og EU.

Det kan ellers også hende at statsministeren kan bli oppnevnt fra partiet Républicains, selv om disse taktisk holder seg utenfor. Det gjelder tross alt en presidentperiode over fem år og mye uforutsett kan skje. Aktuelle kandidater kan bli både tidligere leder i partiet Jean-François Copé, nåværende leder Christian Jacob, parlamentsmedlem Eric Ciotti eller tredje-mann eller -kvinne.

 

Nåværende nyutnevnte statsminister Elisabeth Borne kan derfor etter valgresultatet kunne få konkurranse fra Mélenchon, hvilket vil gi president Makron tilsvarende situasjon som president Jacques Chirac fikk i 2002, det siters fra en av www.em24.uk sine overnevnte artikler, «statsministeren var sosialist mens presidenten selv var å regne som senter-høyre, altså som en slags konservativ, men hadde ikke flertall i forsamlingen uten deltagelse av sosialister. Dersom Mélenchon blir statsminister blir NUPES-koalisjonen ett av Macrons ikke særlig ønskede oppdekning i parlamentet. Dette vil kunne gjøre president Macrons politiske hverdag særlig vanskelig.»

 

Ikke siden i 1988-1991, under president Francois Mitterands periode, har vel presidenten hatt en så utfordrende stilling som Macron får denne gang. Det nye parlamentet vil tiltre med politisk stor usikkerhet som nok ville kreve maktdeling mellom partier utover det som har vært vanlig i de senere tiår i Frankrike.

 

 

Nye i regjeringen

Den valgtaktisk nyutnevnte statsministeren Elisabeth Borne sitter i en usikker posisjon etter valget grunnet koalisjonen Ensembles dårlige resultat. Borne vant imidlertid personlig sete i den nordlige Calvados-regionen i Vest-Frankrike med 52,5 prosent av stemmene. Tross hennes usikkerhet om å beholde stillingen som statsminister grunnet forestående forhandling med opposisjonene, meddelte hun at hennes regjering i dag vil starte sitt forsøk på å nå ut til potensielle partnere, for å samle et flertall bak seg. Det er tydelig at denne damen, som betegnes som en spesielt dyktig «karriere-byråkrat», har «bein i nesen».

 

Nye ministre og annet

Regjeringen må bytte ut ministre som ikke har vunnet seter, men de fleste som var på valg kom helskinnet gjennom valget. Dette også omfattet minister for solidaritet og funksjonshemmede Damien Abad, som vant med formidable 58 prosent, men som likevel kan forsvinne grunnet personlige årsaker.

Ellers må en del ministre se seg om etter annen beskjeftigelse. Dette omfatter helseministeren Brigitte Bourguignon som tapte for en National Rally-kandidat. Ministeren for oversjøiske territorier Justine Benin som tapte for venstreorienterte. Miljøminister Amélie de Montchalin og Sportsminister Roxana Maracineanu, som begge tapte for NUPES-kandidater.

 

Nasjonalforsamlingens president mistet setet

Nasjonalforsamlingens president Richard Ferrand mistet setet for en NUPES-motstander. Det gjorde ellers også Christophe Castaner, den nyopprettede lederen for Macrons nylig omdøpte renessanseparti. Denne var forut Macrons innenriksminister.

 

 

 

 

Frankrike sliter økonomisk

Heller ikke Frankrikes femte republikk har sluppet uskadet fra koronapandemien og senere forulempinger tilknyttet Russlands angrep på Ukraina. Det kan bare ramses opp: – Levekostnadskrisen – Energisituasjonen – Miljøkampen – at Frankrike ikke har råd til en senket pensjonsalder til 60 år da befolkningen i tillegg lever stadig lengere og fødselstallene er synkende – samtidig som aversjonen mot immigranter omfattet muslimer, som for øvrig også er yrkesaktive, er stadig mer påtagelig. Hertil kommer at Melenchons NUPES-koalisjon krever maksimalpriser på essensielle nødvendighetsvarer og trivielle ting som tak på arv og dessuten at selskap som betaler utbytte ikke skal ha anledning til å si opp arbeidere.

 

President Macrons evne til å «lande på begge føtter» og til å forfølge ytterligere planlagte økonomiske reformer, vil avhenge av om denne makter å samle de moderate blant parlamentsmedlemmene som står utenfor hans allianse i den lovgivende forsamlingen. Alternativt ville det kunne lamme all styring og muligens til med å fordre berammelse av nytt parlamentarisk nyvalg.

 

 

Featured image: Fra Frankrikes nasjonalforsamling,  Assemblée Nationale

20/06/2022

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!