Demonstranter i Nord-Irland angrep politiet

ALL ARTICLES CAN BE READ IN 100 LANGUAGES

En rekke demonstranter omfattet 20 til 30 personer, som synes å være av ledet av den økende frustrasjon i det pro-britiske fagforeningssamfunnet over Brexit-avtalens hindringer for handelen mellom Nord-Irland og resten av Storbritannia som følge av Storbritannias utgang fra EU, har over flere dager angrepet politiet.

Det ble i helgen kastet flere titalls bensinbomber og satt fyr på politibiler i en forstad bebodd av UK-lojalister utenfor Belfast i den britisk-styrte regionen. Dette skjedde etter to forutgående netter med uroligheter. Demonstrantene kapret dessuten biler som også ble påtent.

Henleggelse av saker mot Sinn Fein-medlemmer

Gerry Adams – eks-president i Sinn Fein

Brexit har ført til nye spenninger og oppvekking av den gamle konflikten som drepte tusenvis av mennesker i Nord-Irland, hvilket først roet seg etter Langfredagsavtalen som amerikanerne meglet fram langfredag i påsken 1998.

Unionistene ble rasende etter myndighetenes beslutning, for ikke å provosere, ved ikke å ta ut tiltale mot 24 medlemmer av Sinn Fein-partiet for brudd på retningslinjene for sikring mot koronaviruset.

Unionistene anklager London-regjeringen for å trekke seg tilbake for å unngå en hard grense mot Irland og EU. I forrige måned hadde likevel lojalistene gitt en viss støtte til Brexit-avtalen tilknyttet Nord-Irland. Kvelden før hadde 27 politibetjenter blitt skadet under opptøyer i Belfast og Londonderry, da demonstranter kastet steiner, flasker og fyrverkeri mot sikkerhetsstyrkene. Åtte personer ble arrestert. En 47 år gammel mann sitter fortsatt i varetekt.

Volden brer seg
Mandag fortsatte demonstranter med å brenne biler og kaste Molotov-cocktailer og stein mot politiet over hele Nord-Irland. Folkemengder i Belfast satte fyr på en kapret buss og skadet 41 politibetjenter. Politiet måtte benytte opprørsskjold og pansrede kjøretøyer for å gjenerobre gatene. Både tenåringer og voksne ble arrestert.

Statsministeren kommenterer

Statsminister Boris Johnson

Den britiske statsminister Boris Johnson sa i går morges at, «I am deeply concerned by the scenes of violence in Northern Ireland, especially attacks on PSNI (Police Service of Northern Ireland) who are protecting the public and businesses, attacks on a bus driver and the assault of a journalist. The way to resolve differences is through dialogue, not violence or criminality».

Langfredagsavtalen av 1998
I perioden mellom 1969 og 2001 var Belfast preget av vold mellom de som ønsket irsk uavhengighet og de som ønsket union med Storbritannia. 1.600 mennesker ble drept i den splittede og militært okkuperte byen. Langfredagsavtalen av 1998 kan tilsynelatende ha avverget full borgerkrig. Volden skjedde ved Shankill Road i vestlige Belfast, nær et skille mellom det mest protestantiske fagforeningssamfunnet og de hovedsakelig katolsk irske nasjonalister som bor i Falls Road. Unionistene beskylder Sinn Fein for å være de ansvarlige, som på sin side beskylder unionistene for å skape spenninger grunnet sin sterke motstand mot de nye handelsordninger forårsaket av Brexit.

Fredagsavtalen som ble inngått langfredag i 1998, muliggjorde for fagforeningsfolk og nasjonalister å sameksistere ved å oppløse grensesjekker med Republikken Irland, den andre EU-medlemsstaten, ettersom både Storbritannina og Irland på dette tidspunkt var medlemmer av EU.

Uroen betydningsløs
Brexit-forhandlerne gikk imidlertid med på å innføre en spesiell bestemmelse for Nord-Irland, som medførte at kontrollen av varer ikke skjedde på grensen mot Irland, men ved nord-irske havner. Disse kontrollene holder Nord-Irland innen EUs tollunion og indre marked, men forstyrrer som forventet av Brexit-forhandlerne, naturligvis Nord-Irlands handel med Storbritannia. Statsminister Johnson er dog ikke særlig interessert i å kommentere årsaken til volden, men det menes visstnok at den lokale volden har liten betydning for den generelle handelen mellom Storbritannia og EU.