Den internasjonale domstolen i Haag dømte Myanmar til å beskytte Rohingya-muslimer

Den internasjonale domstolen i Haag avsa torsdag kjennelse for at Myanmar straks skulle iverksette tiltak for å beskytte landets minoritetsgruppe bestående av Rohingya-muslimer som har blitt utsatt for folkemord og drevet fra sine hjem.

 

Landet Myanmar, også benevnt Burma av land som ikke har anerkjent republikken, herunder USA, offisielt Republikken Myanmarunionen, omfatter mange ulike religiøse folkegrupper og har i de senere år blitt påstått å ha drevet etnisk rensing omfattet en del av befolkningen bestående av Rohingya-muslimer. Dette ved at Myanmars militære i 2017 utførte brutale overgrep mot disse som bebor den vestlige delstaten Rakhine. Omkring 740.000 muslimer skal ha flyktet derfra til det muslimske nabolandet Bangladesh, hvor disse nå bor i kummerlige forhold i verdens største flyktningeleir. Etterforskere sier imidlertid at tusenvis av muslimer ble drept under overgrepene. Overlevende har beskrevet grusomheter blant annet omfattet henrettelser av sivile, drap på barn og soldaters gjengvoldtekt.

 

Domstolen i Haag ga pålegg om at Myanmar må iverksette alle tiltak som denne har evne til, for å forhindre at militæret eller andre utfører folkemordlignende handlinger mot Rohingya-befolkningen, for hvilket det med stor sannsynlighet er en reell overhengende risiko. Retten satte også Myanmar under rettstilsyn av en nemnd. Det vil bli sendt regelmessige rapporter til nemnda for å informere om hvilke tiltak Myanmar igangsetter. Det skal i informasjonen også legges vekt på å bevare bevis som er relevante for folkemordsaken.

Domstolen avviste Myanmars sivile statsleder Aung San Suu Kyi sine forklaringer for retten. (Aung San Suu Kyi opptrer som president dog benevnt statsleder da hun ikke kan tituleres som president ettersom lov-restriksjoner hindrer kandidater med utenlandsk ektefelle eller barn å bli utnevnt til president. Hun var gift med en britisk statsborger som døde i 1999, og har barn med denne.)

 

Fredsprisvinner

Aung San Suu Kyi er spesielt kjent i Norge som Nobelfredprisvinner i 1991 – sitat: «for hennes ikke-voldelige kamp for demokrati og menneskerettigheter». Prisen fikk hun etter å ha sittet i husarrest i 15 år for sine politiske meninger.

 

Det bemerkes at Myanmars grunnlov er utarbeidet av det militære slik at sivile lederes innflytelse er sterkt begrenset. Presidenten har således ingen kontroll over militæret og mange andre deler av regjeringen. Formell  president siden den 30/03/18 er Win Myint, som både er statssjef og statsminister. Htin Kyaw hadde denne funksjonen fra den 30/03/16 til denne resignerte den 21/03/18. Sistnevnte var altså president på tidspunktet for overgrepene i 2017, men militæret var angivelig jf. lovverket de ansvarlige.

 

Gambia representerer 57 islamske stater

Den internasjonale domstolen i Haag har imidlertid ingen fullbyrdelsesmakt, men ett medlem i FN kan begjære at saksforholdet i henhold til beslutningen i Haag behandles i FNs Sikkerhetsråd. Avgjørelsen i Haag er for øvrig den første internasjonale rettsavgjørelsen mot Myanmar vedrørende landets brutale behandling av Rohingya-befolkningen. Det var Gambia som brakte saken inn for Den internasjonale domstolen på vegne av Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC) i hvilken 57 nasjoner er medlemmer.

 

En form for hurtig midlertidig forføyning

En dom avsagt i Den internasjonale domstolen kan imidlertid ta mange år, men Gambia begjærte at retten fordømte Myanmar for brudd på folkemordskonvensjonen med øyeblikkelig handling gjennom en form for midlertidig forføyning, hvilken straks kunne pålegge Myanmar å stanse alle handlinger som kan gjøre situasjonen enda verre for Rohingya-folket, som fortsatt beror med rundt en halv million innbyggere i Myanmar. Dette omfatter eksempelvis ytterligere utenomrettslige drap, voldtekter, destruering av disses boliger, m.m.

 

Det levnes dog liten tillit til at den tidligere bejublede og feirede folkerettsforkjemperen Aung San Suu Kyi, som hevdes å være medansvarlig i folkemordet, vil gjøre noe som helst for å etterkomme rettens pålegg. Dette selv om militæret som begikk handlingene mot Rohingya-folket var de samme som holdt henne i husarrest i 15 år.

 

Opprørsstyrken Arakan Rohingya Salvation Army

Myanmar har avvist rettens kjennelse og har uttalt at dersom det foreligger bevis for krigsforbrytelser vil disse bli forfulgt. En kommisjon utnevnt av Myanmars regjering har fastslått at krigsforbrytelser faktisk hadde funnet sted under de nevnte overgrepene i 2017, men en såkalt uavhengig kommisjon mente at den ikke hadde funnet noe bevis for noen intensjon om at noe folkemord hadde funnet sted. Militærets handlinger var bare et svar på angrep fra opprørsstyrken Arakan Rohingya Salvation Army. Det framkom imidlertid under avgitte vitneforklaringer at krigsforbrytelser likevel fant sted under disse angivelige sikkerhetsoperasjonene i 2017, herunder alvorlige menneskerettighetsbrudd og brudd på nasjonal lovgivning. Det foreligger bevis for at sikkerhetsstyrkene var involvert i flere massedrap og henrettelser av sivile, babyer som ble kastet til døde, massevoldtekter og landsbyer nedbrent til grunnen, samlet skal aksjonen ha krevd livet av 900 mennesker. Det er imidlertid tvist om det eksakte antallet som påstås å ha vært betydelig høyere.

 

Ingen relevant forklaring

Statsleder Aung San Suu Kyi kommenterte ikke de grusomme forklaringene i retten, men avviste disse generelt kun som overdrevne uttalelser fra flyktninger i leirene i Bangladesh. Det bør imidlertid bemerkes at hun unngikk å nevne begrepet Rohingya. Dette ettersom begrepet i Myanmar innebærer å gi folkegruppen legitimitet som en etnisk minoritet i det generelt mest buddhistiske landet. Rohingya-folket benevnes derfor kun som Bengalere med opprinnelse fra Bangladesh, til hvilket flertallet i 2017 altså returnerte.

 

Myanmars befolkning skal generelt visstnok være tålelig bra fornøyd med Aung San Suu Kyis opptreden for sitt land i Den internasjonale domstolen i Haag. Ettersom det er valg i landet senere i år forventes at hennes sjåvinistiske rettsopptreden ikke vil virke negativt på hennes valgresultat. Det er imidlertid demonstrasjoner mot Aung San Suu Kyi i en rekke land.

 

 

 

 

25/01/2020