Den magnetiske pols vandring

Forskere mener å ha forklaring på den magnetiske pols vandring.

Jorden har tre poler på toppen av planeten. En geografisk pol som er der planetens rotasjonsakse krysser overflaten. De magnetiske polene er definert ut fra Jordens magnetfelt, hvilke skiller seg i beliggenhet fra de geografiske poler fordi Jordens magnetiske akse ikke faller sammen med omdreiningsaksen. Vanligvis defineres disse magnetiske poler beroende der hvor retningen av magnetfeltet er vinkelrett på jordoverflaten. Disse punktene kalles dippolene.

Beliggenheten av den nordlige magnetiske polen, som først ble identifisert av James Clark Ross i 1830-årene, var i Canadas Nunavut-territorium. Denne har imidlertid forflyttet seg omkring 400 km nordover fra Canada, i retning Sibir i Russland. Fra 1995 til 2005 har hastigheten vært omkring 50 km årlig. Etterhvert har hastigheten akselerert opp mot 60 km pr. år. I dag ligger den nordlige magnetiske polen bare noen hundre kilometer unna den geografiske nordpolen som denne passerte i 2018. Den andre dippolen har derimot ligget nesten i ro.

Den hurtige bevegelsen krever selvfølgelig hyppige oppdateringer av alle typer navigasjonssystemer. En teori som forskere har framsatt er at polen drives av to magnetiske felter i jordas ytre kjerne. Endringer i strømmen av smeltet materiale i jordas indre har endret den magnetiske styrken i de to feltene. Feltet under Canada har blitt svakere og feltet under Sibir sterkere. Det foreligger ingen vitenskapelig formening om den vandrende magnetiske nordpolen eller noen vitenskapelig forventning om framtidig utvikling, men det spiller egentlig nå ikke så stor rolle idet The Global Positioning System – GPS har overtatt magnetkompassets rolle etter at President Ronald Reagan beordret det amerikanske forsvarets lokaliseringssystem til også å tjene sivilt formål.