ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES
The World Trade Organization – WTO er en multilateral organisasjon eller et tiltak som har et regelverk for internasjonal handel. Imidlertid betrakter US-amerikanerne sådanne tiltak med stor skepsis og denne organisasjonen har derfor hatt lav betydning for USA. Bedre blir det ikke når den valgte president Donald Trump på nytt tiltrer i stillingen han besatt i tiden fra 2017 til 2021.
Donald Trump betrakter simpelthen slike organisasjoner som WTO å være i strid med amerikanske interesser. Trumps oppfatning av verdensorden og hvordan denne skal fungere, differensierer totalt fra verdens nasjoners allmenne oppfatning.
For om mulig å begrense konflikter og krig etter siste verdenskrig, har europeiske stater gått i brodden for å etablere et regelbasert rammeverk som eksempelvis styrer betingelsene for internasjonal handel gjennom fastsatte dog demokratiske regler, hvor hvert medlemsland fortsatt har vetorett.
America First-politikk
Valgt president Donald Trump
Gjennom America First-politikk, som presidentkandidat Trump påberopte i sin valgkampanjer, ønsker denne å utnytte USAs dominerende makt ved forhandlinger direkte med handels-partnere. Dette uten å hensynta et internasjonalt akseptert rammeverk for handelsavtaler. Dette vil kunne påføre store problemer for mindre nasjoner som må føye seg etter den sterke. Disse må således, for å få forhandlingsstyrke, nødvendigvis ville måtte binde seg til de største handelsblokker.
Denne amerikanske politikken, selv med bebudet tolltariff, vil derfor ikke ramme eksempelvis EU med 27 separate land så sterkt. Dette idet EU har totalt 45 handelsavtaler signert med globale partnere, samt vesentlig intern handel EU-landene imellom.
Kina som må beregne ekstra høye tollsatser som lavprisland, vil bli hardt av rammet av hele bredden omfattet vestlige høyprisland, spesielt vedrørende dennes USA-handel, men likevel ikke havarerende, ettersom Kinas handel med USA beveger seg sterkt ned mot kun én femtedel av landets totale utenrikshandel.
Det vises til tidligere artikkel i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «Low-cost countries capture jobs from high-cost countries» – link: https://www.em24.uk/low-cost-countries-capture-jobs-from-high-cost-countries/
Kinas handel foregår imidlertid mest i Asia, samt i tillegg Australia og andre utenforstående stater, herunder innenfor EU-blokken, dessuten i Afrika, samt Syd- og Mellom-Amerika, uten å glemme det av mange land sanksjonerte Russland. Utover USA handler kineserne mest med sine handelspartnere Japan og Sør-Korea i henhold til avtaler med disse.
Det vises til artikkelen «Japan, China and South Korea resume FTA negotiations» – link: https://www.em24.uk/japan-china-and-south-korea-resume-fta-negotiations/
Tolltariffer mot lavkost-land
Det synes imidlertid klart som at alle vil kunne tape omsetning med utlandet, grunnet at USA vil beskytte seg selv ved høye tollmurer eler «proteksjonisme». Donald Trump har til og med lovet landets innbyggere skattefrihet, idet tollavgiftene etter hans mening vil komme til å dekke en stor del av statens nødvendige inntekter.
Landets oppnådde BNP vil imidlertid ikke nødvendigvis reduseres, idet denne vil kunne bli opprettholdt av økt intern produksjon ved å sette noen av sine 4,2 prosent registrerte arbeidsledige i aktivitet, samt ellers det samme også med uregistrerte sesongarbeidere, som mest forekommer innen landbruket.
Dessuten har USA en stor mengde uregistrerte innvandrere, som Trump i valgkampen bebudet utvist åpenbart for å plukke stemmer, registreres mange av disse menneskene som berettigede borgere og settes disse i produktivt arbeid, vil landets BNP også øke.
Monroe-doktrinen
President James Monroe
Det må imidlertid uansett påregnes at USA til tross for dennes selvpålagte isolering, vil komme til å opprettholde utenrikspolitisk agenda i henhold til president James Monroes doktrine. Monroe var president fra 1817 til 1825. Han ønsket å ivareta USAs politikk overfor Latin-Amerika, slik som denne formulerte sitt skriv til Kongressen i 1823. Monroe-doktrinen hadde stor innvirkning på utviklingen av det totale amerikanske kontinentet gjennom 1800-tallet.
The Roosevelt-Corollary
President Theodore Roosevelt
Men også utover på 1900-tallet, etter at president Theodore Roosevelt (1901 – 1909) ga Monroe-doktrinen en mer intervensjonistisk tolkning gjennom dennes «the Roosevelt-Corollary» i 1904. USA kunne i økende grad benytte militærmakt for å gjenopprette intern stabilitet til nasjoner i regionen. President Roosevelt erklærte at USA kunne utøve internasjonal politimakt i slike tilfeller. Dette har imidlertid ennå ikke kommet til anvendelse mot hverken Cuba eller Venezuela.
Faktisk fram til dag har US-amerikanerne hensyntatt interessen selv om dette ikke har framkommet så tydelig etter annen verdenskrig, ved nærmest å slippe kineserne fritt fram inn i det sydamerikanske og mellomamerikanske markedet.
Utgangspunktet for doktrinen var i sin tid at USA betraktet det viktig å beskytte latin-amerikanske land mot europeisk imperialisme. Nå er det derimot altså mot kineserne det må kjempes, selv om japanerne kanskje var like aggressive i Trumps første termin.
Det vises til artiklene «Kampen om USAs nærmarkeder» – link: https://www.em24.uk/kampen-om-usas-naermarkeder/, «Venezuela signed Belt and Road agreement with China» – link: https://www.em24.uk/venezuela-signed-belt-and-road-agreement-with-china/, «China establishes base in Cuba for electronic surveillance of the United States» – link: https://www.em24.uk/china-establishes-base-in-cuba-for-electronic-surveillance-of-the-united-states/ og Asia-Pacific Economic Cooperation – APEC PERU 2024» – link: https://www.em24.uk/asia-pacific-economic-cooperation-apec-peru-2024/
Featured image: Valgt president Donald Trump
17/12/2024
