Den 16. september 2001, få dager etter angrepene i New York på tvillingtårnene den 11. september, erklærte president George W. Bush «krig mot terrorisme». Regjeringer over hele verden fulgte denne oppfordringen. Kina etterfulgte umiddelbart Bush-administrasjonens anmodning med stor intensitet.

 

Uigurene omfatter en muslimsk minoritet som taler tyrkisk og har benyttet det arabiske alfabetet i århundrer. Folkegruppen er relativt ukjent for de fleste i Vesten og holder til i det kinesiske, autonome, sentralasiatiske grenseområdet Xinjiang, som også blir benevnt som Øst-Turkestan. Se film m/tysk tekst, link:  https://www.youtube.com/watch?v=CI0Rb-Yha1Y

 

Straks etter den 11/09/01 begynte Beijing å sende dokumentasjon til FN hvor det ble hevdet at det blant de øst-turkestanske uigurene fantes en islamsk bevegelse benevnt ETIM, hvilken var et hovedelement i terrornettverket ledet av Osama bin Laden og en viktig del av hans terroriststyrker. I september 2002 hadde USA klassifisert East Turkestan Islamic Movement ETIM som en terrororganisasjon.

 

 

Registrert som terrororganisasjon hos FN
ETIM ble registrert hos FNs sikkerhetsråd. Dato for beretningens sammendrag ble tilgjengelig på komiteens nettsted den 7. april 2011.

I samsvar med paragraf 36 i resolusjon 2161 (2014) gjør al-Qaida-sanksjonskomiteen tilgjengelig et narrativt sammendrag av årsakene til oppføringen for enkeltpersoner, grupper, selskaper og enheter, som er inkludert i al-Qaida-sanksjonslisten.

Årsak til oppføring: ETIM ble oppført den 11. september 2002 i henhold til punkt 1 og 2 i resolusjon 1390 (2002) som assosiert med al-Qaida, Osama bin Laden eller Taliban, for å delta i finansiering, planlegging, tilrettelegging, forberedelse eller utførelse av handlinger eller aktiviteter ved, i forbindelse med, under navnet, på vegne av eller til støtte for «eller» på annen måte støtte handlinger eller aktiviteter fra al-Qaida.

Tilleggsinformasjon: ETIM er en organisasjon som har brukt vold for å videreføre sitt mål om å etablere en uavhengig såkalt Øst-Turkestan i Kina. Siden etableringen har ETIM opprettholdt nære bånd med Taliban, al-Qaida og Den islamske bevegelsen i Usbekistan. Den ble grunnlagt av Hasan Mahsum fra Xinjiang, Kina, som ble drept av pakistanske tropper i oktober 2003. ETIM ledes for tiden av Abdul Haq, som også har vært medlem av al-Qaidas Shura-råd siden 2005.

Siden januar 2007 har ETIM igjen blitt aktiv med støtte fra Taliban og al-Qaida. Dens medlemmer har økt til rundt 200 med rekruttering av noen ikke-kinesere til organisasjonen. Organisasjonsstrukturen har blitt styrket, skalaen utvidet, den interne administrasjonen har blitt mer sofistikert og gruppen har utviklet våpen, utstyr og operasjonell kapasitet. ETIM er for tiden aktiv i Sør-Asia, Sentral-Asia og den autonome regionen Xinjiang Uygur i Kina.

 

Dagens forhold, fiender av staten
FNs menneskerettighetseksperter har i ettertid uttalt at uigurer i Xinjiang behandles som fiender av staten og har kunngjort at FN har mottatt troverdige rapporter om vilkårlige masseopphold, av nesten én million uigurer” i sentre mot ekstremisme.

 

Én million mennesker er altså internert. Dette ut av en befolkning på samlet omkring ti millioner, hvilket indikerer at interneringen omfatter én av ti innbyggere. Ifølge FN omfatter Beijings håndtering angivelig en av verdens største og mest underrapporterte menneskerettighetskriser i dag. I tillegg til internering i leire, iverksetter kineserne tiltak mot enhver opposisjon mot Beijing-styret. Det slås hardt ned på lokale streiker eller demonstrasjoner. Dette har pågått helt siden Kina igjen tok kontrollen over regionen for 70 år siden.

 

Kina okkuperte Øst-Turkestan
I 1884 invaderte Kina, den gang benevnt manchuriske rike og annekterte den 1.6 million kvadratkilometer store Øst-Turkestan. Etter invasjonen kalte kinesiske myndigheter regionen “Xinjiang”, som skal bety nye grenser. Uigurene gjorde imidlertid opprør flere ganger mot de kinesiske okkupantene og klarte i 1933 på nytt å etablere den islamske republikk Øst-Turkestan. Under siste verdenskrig i 1944 mens Japanerne herjet i Kina, opprettet uigurene en annen stat, men det nå kommunistiske Kina invaderte i 1949 også den nye staten og omdannet den etter hvert til en autonom region underlagt People’s Republic of China.

Helt siden kinesiske kommunistiske styrker erobret regionen har alle forsøk fra uigurer på å kreve større frihet, blitt brutalt stanset. Kineserne ønsker befolkningen assimilert i Kina. Nå tilhører folkegruppen etnisk euro-asiater og er vel noe forskjellige fra kinesere flest, men hovedproblemet er vel at de er muslimer, hvilke ikke er velkomne i Kina og ønskes eliminert. Ytterligheter påstår at uigurer behandles som nazistene behandlet jødene under siste verdenskrig.

 

Massevaksinering mot opposisjon
Amnesty International hevder at det store omfanget av interneringen av uigurene kan betraktes som et vendepunkt. Den kinesiske regjeringen opptrer for tiden mot uigurene som om de skulle være engasjert i en massevaksinerings-operasjon av uigurene. Kineserne utfører vilkårlige arrestasjoner uten noen juridiske rammer, av hundretusener av uigurer. Dette for å utsette uigurene for en intens politisk indoktrinering, tilsynelatende i håp om at dette muligens vil gjøre uigurene til en mer lojal politisk enhet i Kinas enorme samfunnsmaskineri.

De kinesiske tiltakene er ikke noe særfenomen. Det har vært benyttet enda verre metoder blant annet i Norge helt opp til nyere tid. Et stort antall steriliseringer ble foretatt mer eller mindre tvangsmessig, selv når inngrepet formelt sett var frivillig. I perioden 1934–1977 ble det i alt sterilisert 44.233 personer, omstreifere (tatere) inkludert, med hjemmel i lov.

Denne metodikk fungerer selvfølgelig ikke, mener Amnesty International. Det er ingen metode som kan sikre Kina for at det har tilstrekkelig lojalitet fra det uiguriske folket ved den type behandling disse nå utsettes for. Kineserne vil i stedet derimot komme til å opprette en generasjon med ekstrem misnøye fra uigurene fordi de blir arrestert uten noen form for juridisk rettergang og blir behandlet som koloniale subjekter i sitt eget land. Historien har vist at enhver kolonial aksjon tradisjonelt genererer sitt eget antikoloniale resultat.

 

Et selvoppfyllende profeti

Kartet merket rødt er regionen Xinjiang

Sammenlignes Kinas behandling med USAs tilstedeværelse i Afghanistan og Irak, samt Israels okkupasjon av Vestbredden og Gaza, kan Kina risikere at en framtidig krig mot terrorister i Xinjiang kan bli et selvoppfyllende profeti. Beijing hevder at den strenge kontrollen over regionen har med Kinas sikkerhet å gjøre. Dette idet regionen grenser til åtte land herunder urosentre som Pakistan og Afghanistan. Økonomiske faktorer spiller nok rimeligvis også en vesentlig rolle ettersom Kinas største reserver av både kull og naturgass nettopp befinner seg i regionen Xinjiang.

 

Han-kinesere

Amnesty International hevder videre at bekjempelse av terrorisme har blitt et nyttig påskudd for autoritære regjeringer over hele verden. Det er imidlertid ikke rimelig å si at uigurmilitante grupper kun er et konstruert påskudd for ekstrembehandling. Dette ettersom Beijing eksempelvis i 2013 ble utsatt for et bombeangrep av nettopp en uigurmilitant gruppe, i hvilket mer enn 200 Han-kinesere ble drept. (Han-kinesere omfatter 90 prosent av alle kinesere og attentatet skremte derfor de fleste av den kinesiske befolkningen.) Disse militant gruppene som eksisterer er imidlertid både fåtallige og svake. Disse burde derfor utgjøre en uhyre liten trussel for den kinesiske staten. De fleste av disse gruppene er inspirert av lokale faktorer framfor internasjonale allianser.

 

Michael Clarke, en australsk akademiker med filosofisk doktorgrad og internasjonalt anerkjent som ekspert på den autonome region Xinjiangs og uigurenes historie og politikk som denne har studert, skal ha uttalt noe som kan tyde på at Kina ikke bør være bekymret for globale terrorbånd, men kjernesaken er at koblingene er bevisst overdrevet av den kinesiske regjeringen.

Nå er vel ikke alle enige i Michael Clarke synspunkter, at ikke små terroristceller kan skape uhyggelige situasjoner, hvilket verden har opplevd gjennom hele dennes eksistens og nåværende generasjon tilsvarende, men det er selvfølgelig alltid ulike meninger om metodikk. Særlig britene har forsøkt mange metodikker opp gjennom årene uten å lykkes i å holde imperiet samlet, men det kan nevnes mange andre.

 

Metodene kan gi motsatt virkning
En talsperson for Amnesty International mener at forfølgelsene i Xinjiang vil få enkelte til å omfavne radikale former for anti-statlige protester, inkludert vold – kanskje til og med å bruke Jihad-metodikk for å motsette seg staten. Talsperson viser til den Islamske Staten (IS) og al-Qaida. Siden 11/9 har jihadistgrupper lyktes i å rekruttere unge og irriterte muslimske menn fra hele kloden, ved å hevde at fiendene deres kjemper en krig mot islam. Hvorfor skal uigurene måtte se propagandavideoer i interneringsanstalter når de kan se hva som skjer rett foran øynene deres?

 

Den kinesiske regjeringen benytter sterke midler mot muslimene i Xinjiang. De senere år har Beijing forbudt uigurforeldre å navngi sine sønner Muhammed, samt barn fra å komme i moskeer. Imamer blir ydmyket. Det er forbudt for offentlig ansatte å faste under Ramadan. Det er forbud mot muslimske menn å bekle seg med uforholdsmessig langt skjegg og muslimske kvinner kan ikke bruke ansiktsslør på offentlige steder. I de politiske omskoleringsanstaltene sier et FN-panel at hundretusener av internerte blir tvunget til å rope kommunistpartiets slagord og erklære sin lojalitet kun til den kinesiske diktatoren, president Xi Jinping, i tillegg blir det forelest om farene ved islam. Et kjent økonomisk magasin skrev til og med at Kina er en politistat etter apartheidsystemet. Et FN-panel sa at Xinjiang var en massiv interneringsleir – en slags sone helt uten rettigheter.

 

Rettsstaters protester uteblir
Det etterlyses protester fra vestlige myndigheter, som utad så fint alltid hevder å verdsette menneskerettigheter. På et besøk i Kina i fjor fikk den britiske statsministeren Theresa May rosende omtale fra kinesiske statsstyrte medier, for å være pragmatisk og ignorere vestlige journalister og aktivister som plager henne for å kritisere Beijing over brudd på menneskerettighetene. Tysklands kansler Angela Merkel har besøkt Kina 11 ganger på 12 år, men har aldri offentlig reist spørsmålet om uigurene ved noen av disse besøkene. President Donald Trump sier denne har stor respekt for Kina og skryter høylytt av den diplomatiske presidenten Xi Jinping, som Trump sier er en venn, hvilket Trump dessuten for øvrig også sier om Nord-Koreas leder Kim Jong-un (visstnok Kim Jae-ryong fra 2019).

 

Selvoppnevnt eksil-regjering for Øst-Turkestan

Anwar Yusuf Turani

«Vi er et okkupert territorium», sa uigur diaspora-lederen* Anwar Yusuf Turani i en etnisk muslim-gruppe fra Xinjiang i 2015. «Vi kjenner til våre muslimske brødre og søstre i Palestina og Kashmir, men hvorfor vet ikke den muslimske verden om vår kamp?» Turani etablerte East Turkestan National Freedom Center (ETNFC), en nonprofit menneskerettighetsorganisasjon med base i Washington DC. Han er den første som startet Øst-Turkestans uavhengighetsbevegelse i USA. I 2004 opprettet Turani og andre framtredende uiguriske uavhengighetsaktivister, Øst-Turkestan-regjeringen i eksil (ETGIE), og Turani ble valgt som den første «statsministeren». (*diaspora = gresk ord for spredning, gruppe av et trossamfunn som bor spredt i land med en annen religion)

Det er en enkel begrunnelse for at et land ikke vil uttale seg ufordelaktig om Kina, ettersom Kina kan være for betydningsfull, både som investor og handelspartner, skal eksil-regjeringen ha hevdet i en bemerkning omfattet sine trosbrødre i Organisasjonen for islamsk samarbeid OIC. Dersom Tyrkia, Egypt eller en bred allianse også inkludert FN, skulle begynne å stille spørsmål som vekker legitime bekymringer som ikke er direkte fiendtlige mot Kina, kan det føre til at ledelsen i Beijing endrer sin håndtering av befolkningen i Xinjiang.

 

Kinas handelspartnere kommenterer ikke Kinas indre forhold
Vestmaktene med NATO-alliansen har rimeligvis holdt stilt om det som må betraktes som interne forhold i Kina. Likeså resonerer tilsynelatende også Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC), som omfatter hele 57 muslimske stater, dessuten verdens stater i FN for øvrig. De fleste av disse stater som er fordømmende med store ord med hensyn til Israels undertrykkelse av palestinerne og fordømmer Myanmars etniske renselse av Rohingya, sier intet om Kinas håndtering av uigurene. Det vises herom eksempelvis til ett par artikler i herværende nettavis www.em24.uk tilknyttet Israel, «Palestinerne selger seg ikke i fredsavtale med Israel». Link: https://www.em24.uk/palestinerne-selger-seg-ikke-i-fredsavtale-med-israel/ og «USA aksepterer Israels bosetninger på Vestbredden». Link: https://www.em24.uk/usa-aksepterer-israels-bosetninger-pa-vestbredden/

Videre vises det også til en artikkel med hensyn til Myanmars etniske renselse av Rohingya som ble bragt til behandling i Den internasjonale domstolen i Haag av OIC, også beskrevet i artikkel i www.em24.uk «Den internasjonale domstolen i Haag dømte Myanmar til å beskytte Rohingya-muslimer». Link: https://www.em24.uk/den-internasjonale-domstolen-i-haag-domte-myanmar-til-a-beskytte-rohingya-muslimer/

 

Kina har for stor makt til å bli kritisert
At uigurene i Kina tilsynelatende blir totalt oversett av hele verdenssamfunnet skyldes vel rimeligvis Kinas voksende makt i verdensøkonomien, samt i den senere tid, dessuten også har blitt en militær stormakt. Dette gjenspeiler tilsynelatende andre lands politiske beslutninger og oppfatning av hva som kan være tolerant metodikk i det totalitære kinesiske styre.

Kritikk vil bli økonomisk straffet, hvilket Norge opplevde da Nobels fredspris ble gitt til den kinesiske menneskerettighetsaktivisten Liu Xiaobo, en fengslet dissident. Nobelfredsprisvinneren døde for øvrig i 2017.

Norsk laks ble blant annet uønsket på kinesernes bord i mange år og den norske regjeringen måtte på frierferd for igjen å kunne komme inn i Kinas varme favn og få levere sin laks og annet.

Et annet eksempel nettopp, er at britenes statsminister Boris Johnson skal tillate Huawei adgang til utbyggingen av britenes 5G-nettverk, til tross for de allierte amerikanernes advarsler. Det er vel ingen som tror annet enn at dette er for å smigre kineserne, for å få et framtidig marked for britiske varer etter Brexit. Det henvises til artikkel i www.em24.uk «Heksejakt mot Huawei». Link: https://www.em24.uk/?s=huawei

Det autonome øyriket Færøyene under Danmark, som de senere år har hatt en økende eksport av oppdrettslaks til Kina, ble truet av det kinesiske diplomatiet dersom øyriket ikke lot Huawei få levere dets planlagte 5G-nettverk. Det kan vel være at øyriket må finne seg nytt marked for sin oppdrettslaks sett i relasjon til kineserens ovennevnte behandling av Norge. Dessuten, kanskje til og med danskene må se etter andre avtagere for sitt svineflesk. Det henvises til artikkel i www.em24.uk «Kina truer Huaweis kunder». Link: https://www.em24.uk/kina-truer-huaweis-kunder/

Det kan faktisk synes som om at den kinesiske regjering, som besitter verdens største enkeltmarked, faktisk dirigerer sin internasjonale makroøkonomi etter mikroøkonomiske prinsipper, helt ned på enkeltbedrifters ve og vel.

 

Kina trenger ro for å løse sine problemer

Det må imidlertid huskes de spesielle forholdene som råder i den enorme, folkerike, kompliserte kinesiske staten. Det er vanskelig å forestille seg alternativ styring. Det skal limes sammen en stor folkemengde omfattet nesten halvannen milliard, med tilsvarende mange meninger, til å trekke samme lasset uten et strikt autoritært styre, alternativet ville ha vært et formidabelt kaos. Husk ellers at denne voldsomme folkemengden samlet har et enormt behov bare for primære forbruksvarer for å gi alle et dekket bord. En befolkning som består av mange etniske grupperinger, visstnok hele 90 av hvilke 56 er offisielle, samt i tillegg en masse smågrupperinger, alle med egne interesser, nødvendiggjør rimeligvis tøffe reguleringer og forbud for styring for ro og orden i rekkene. Dette samtidig som alle munner skal mettes.

 

 

 

17/02/2020