ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

Sverige og Finland har holdt seg utenfor Nato-alliansen grunnet angivelig uenighet med alliansens politikk. I begge disse land har det vært flertall for allianse-nøytralitet. Den pågående situasjon i Ukraina kan drastisk ha endret landenes sikkerhetspolitikk, som har vært uendret siden Natos oppstart i 1949.

 

Betenkeligheter vedrørende eventuell tilhørighet til Nato har endret seg både i Sverige og Finland som følge av den pågående, uvirkelige situasjonen i Ukraina.

 

Flertallet ønsker Nato-medlemskap

Svensk folkemengde

En meningsmåling i Sverige i 2022, viser at 41 % svarte ja for Nato-medlemskap, 35 % var mot sterk tilknytning og 24 % var usikre eller uten svar. Tilsvarende måling ble foretatt i 2017. Den gang svarte 32 %  ja til medlemskap, 43 % svarte nei og 25 % var uten standpunkt. Det var således i 2022 langt flere for medlemskap sammenlignet med for fem år tilbake. Sveriges største avis, Aftonbladet, sier at i henhold til avisens egen bestilte, nettopp utførte gallup, skal det nå visstnok være et flertall for svensk medlemskap i Nato.

I Finland var det i 2022 hele 53 % for medlemskap og 28 % mot, mens det til sammenligning i 2017, var kun 19 % for og 53 % mot. I Finland er det således i øyeblikket et relativt klart flertall for Nato-medlemskap. For første gang i historien er det således et flertall av finnene som ønsker å bli med i alliansen.

 

Endring av allianse-politikk grunnet Ukraina-situasjonen

Bombet boligblokk

Det synes som om at både Sveriges og Finlands ønske om medlemskap har steget, som følge av den pågående situasjonen i Ukraina. Dette gjelder spesielt for finnene som er nærmest russerne. Finnene sloss mot russerne i andre verdenskrig sammen med tyskerne, mens svenskene var nøytrale i begge verdenskrigene og har ikke deltatt i krigshandlinger siden Napoleonskrigene, hvor de vant nabolandet Norge i Kielfreden i 1814, etter at tvillingriket Danmark-Norge i tiden fra 1388 til 1814 hadde deltatt på taperens, Napoleons side i dennes kriger.

Norge og Sverige skilte fredelig lag i 1905. Danmark fravristet imidlertid det gamle «Norgesveldet» dennes oversjøiske territorier, omfattet Island, Grønland og Færøyene, grunnet svenskenes manglende interesse for disse norske territoriene og lot danskene beholde de. Dette ettersom svenskene heller ikke den gang var interessert i de norske tradisjonelle, historiske næringsinteresser innen jakt og fiske.

Island ble imidlertid selvstendig republikk i 1944, i dønningene av andre verdenskrig. Grønland og Færøyene har imidlertid blitt autonome regioner henholdsvis i 1948 og 1979, men er fortsatt undergitt den danske «kronen» og følger Danmarks utenrikspolitikk. Det vises til artikkelen, «Kampen om Grønland» – link: https://www.em24.uk/kampen-om-gronland/

 

Folkerettslig løsning for utbryterstatene tilsidesatt

Den internasjonale domstolen i Haag

Norge og Danmark behandlet i 1933 tvistesak tilknyttet Grønlands suverenitet, for The International Court of Justice i Haag etter at nordmennene hadde gjort innsigelser. Danmark vant i retten suverenitet over hele Grønland. Norge tapte på alle punkter. Nordmenn og dansker forble imidlertid likevel de beste venner, selv om nordmenn i tillegg også notorisk taper alle fotballkamper mot danskene, men danskene har ikke blitt skiløpere. Dette selv om de eier verdens største snødekte øy, som er 6 ganger større enn Norge. Likevel profilerer nordmenn derimot som verdens beste innen vintersport.

Den vennskapelige tvisteløsningen mellom de nordiske broderland er et eksempel på opptreden som skiller seg sterkt fra hvordan Russland behandler sitt broderfolk i Ukraina. Kreml kunne selvfølgelig også ha brakt inn tvisten med sitt broderfolk i Ukraina på samme vis som Danmark og Norge, for folkerettslig behandling vedrørende de ukrainske utbryterstatene Donetsk og Luhansk. Dette i stedet for å igangsette en totalt destruerende militær «spesiell operasjon» medfølgende en uopprettelig konflikt som vil pågå i generasjoner framover, men ikke bare vedrørende ukrainere, men også hele det øvrige Europa, herunder til og med de fredelige nordiske landene som har tilpasset seg den store russiske naboen i øst og levd i fred med denne.

Nordmenn, som er nabo til Russland i nord og i tillegg til landfast grense også deler enorme havområder, har gjennom årtusener aldri hatt stridigheter. Under siste verdenskrig frigjorde russerne det norske fylket Finnmark, som er vesentlig større enn hele Danmark, fra Nazi-Tyskland, hvoretter russerne straks, høflig som riktige gentlemen trakk seg tilbake uten viderverdigheter etter perfekt utført operasjon. I den deretter påfølgende kalde krigen ville Finnmark ha hatt en betydelig strategisk betydning for Sovjetunionen.

 

Svenskenes nøytralitet

Svensk nøytralitet

Sverige har tradisjonelt vært nøytrale etter å ha utkjempet sin siste krig, i 1814 mot Napoleon. Forut hadde svenskene over en  tidsperiode eid alle territorier rundt Østersjøen som derfor faktisk var et svensk innlandshav unntatt Danmarks kyster mot dette havet. Svenskene fikk således på 1600- og 1700-tallet kriger med det innestengte Russland som ønsket tilgang til havet.

Etter krigsavslutning ved Kielfreden, har dette preget svenskenes alliansepolitikk, dersom man ser bort fra at svenskene var leverandør av spesielt jernmalm, samt annet, herunder også våpen, til Tyskland relatert til andre verdenskrig. Det hevdes at dette førte Norge inn krigen med Tyskland. Dette etter at engelskmennene hadde minelagt norskekysten for å hindre svenskenes malmtransport til Tyskland via kystbyen Narvik i Nord-Norge.

Svenskene har etter avslutningen av verdenskrigen voktet kjært om sin nøytralitet. Heller ikke innlatt seg på noe tilknyttet den oppståtte kalde krigen mellom vesten og Sovjetunionen, som kunne rikke ved landets urokkelige nøytralitet. Svenskene igangsatte derimot en stor, altomfattende våpenindustri, herunder fra effektive håndvåpen til i verdenssammenheng unike jagerfly. Svenskene, som var vestlig orientert, var kontinuerlig opptatt av å vise skarpe tenner mot Sovjetunionen for å holde denne på betryggende avstand.

 

Finlands nøytralitet

Domkirken i Helsinki

Finland, som i sin tid ble erobret av Sverige og senere av russerne, benyttet anledningen i 1917, tilknyttet kaoset i den russiske revolusjonen, til å rive seg løs fra Russland. Den i revolusjonens fotspor oppståtte Sovjetunionen i 1922, ville ha Finland tilbake underlagt Sovjetunionen og angrep i 1939 de fredelige finnene, hvilket er blitt benevnt Vinterkrigen, samt fortsettelseskrigen i 1941 mot Sovjetunionen.

Etter avslutningen av andre verdenskrig har finnene nøye pleiet sin nøytralitet til tross for at nabolandene, både Danmark og Norge, ble medlemmer av Nato. Den standhaftige, egenrådige nøytraliteten ble imidlertid noe tynnslitt for både Finland, dessuten Sverige, ettersom disse landene etter den kalde krigen, begge etter hvert ble medlemmer av den økonomiske handelsblokken EU. Militært har både Finland og Sverige imidlertid holdt på sin status som nøytrale land.

 

Observatørstatus i Natos øvelser

Observatør under Nato-øvelse

Dog har begge land hatt et visst øvings- og orienterings- messing samarbeid med Nato det siste årene, øvelser til hvilke for så vidt også Russland har mottatt innbydelser for å overvåke. Russerne avslo imidlertid tilstedeværelse nettopp tilknyttet en større øvelse med deltagere fra mange land i Nord-Norge senere i år.

Sverige og Finland har i de senere år deltatt i militære øvelser med Nato-land som utenforstående, blant annet i Natos store Trident Juncture exercise i 2018, hvor svenskene stilte med 2.200 mann og finnene tilsvarende med 600 mann. På samme måte som Sverige og Finland har vært invitert til Natos øvelser kan Nato-land delta som observatører i svenske og finske militære øvelser.

Både Finland og Sverige har lenge knyttet sine forbindelser tilknyttet strategisk forsvars- og sikkerhetsspørsmål, sammen med Natos. Disse landene har følgelig kunnet dra nytte av samarbeidet først og fremst for å holde seg oppdatert med hensyn til forsvarets generelle utvikling og moderne forsvarsstrategier, samt utvikling og benyttelse av nye våpen.

Hensyntatt situasjonen i Ukraina, dessuten ettersom Russland har framstilt uspesifiserte trusler mot omverden, vil både Finland og Sverige motta etterretningsinformasjon for bedre å kunne vurdere egen situasjon. Finnene har uttalt at disse har måttet revurdere russisk trussel mot sitt land. Russland må tilsynelatende akseptere at Nato-medlemskap må friste befolkningene i Sverige og Finland grunnet russernes ansvar for utviklingen i Ukraina.

 

Leverer våpen til nasjoner i krig

Våpen til Ukraina

Et krast eksempel på endringer i tradisjonell svensk nøytraliseringspolitikk er at landet vil forsyne ukrainske væpnede styrker med våpen-bistand omfattet 5.000 antitank-våpen.

Våpen-bistand til land i krig, har angivelig ikke skjedd siden forsyninger ble ekspedert til Finlands Vinterkrig mot Sovjetunionen. Finland, som også bryter sin pålagte, totale nøytralitet, leverer på sin side håndvåpen og ammunisjontil Ukraina, som nordmenn og andre europeiske land også gjør. Dette tilknyttet hva alle betegner som et særlig grotesk overgrep mot et fredelig, suverent land, som derfor selv ønsker å føre både sin innen- og utenrikspolitikk på selvstendig basis.

Russerne kan ikke se bort fra at dennes adferd, tilknyttet det denne kaller en «spesiell operasjon» i Ukraina, helhetlig kan presse resten av de nordiske landene omfattet Finland og Sverige, inn i Nato. Disse to nordiske landene har ellers vært vennligstemte og samarbeidene med felles interesser som Russland på Nordkalotten.

 

Advarsel om vraket leders mulige handling

Havarert ledelse

Det er ikke bare Russland som kan ha problemer med diktatoriske, irrasjonelle ledere. Det vises derom til artikkelen «US-General informerer Kina om atomangrep», vedrørende de siste kaotiske månedene av regjeringstiden til Trump-administrasjonen, hvor forsvarssjefen general Mark A. Milley, styrelederen for Joint Chiefs of Staff, insisterte på at denne ringte til sin kinesiske motpart om et møte der Milley ba kinesiske generaler om å varsle denne dersom president Trump prøvde å avfyre atomvåpen – link: https://www.em24.uk/us-general-informerer-kina-om-atomangrep/

Amerikanerne fryktet at utgående president Donald Trump kunne føre USA inn i en krigstilstand, i et forsøk på å hindre den nyvalgte demokratiske presidentens tilsettelse. Et spørsmål kan derfor bli om det finnes krefter i Russland som for tiden truer landets nærværende president, hvilket den konstante overvåkningen kan ha oversett.

Videre er det av Vesten igangsatt sanksjoner som delvis vil kunne lamme det russiske samfunnet og isolere dette fra verden for øvrig. Et annet spørsmål blir imidlertid derfor om det ikke allerede eksisterer en sterk nok opposisjon til å kunne begrense den nåværende leders handlekraft, som med back-up fra befolkningen og eventuelle politi- og hæravdelinger vil oppstå og endre det bestående regime. Det er urimelig at hele det russiske folk skal lide fordi en enkeltperson skal tro denne skaper seg ett ettermæle. Både Hitler og Stalin skapte seg visse ettermæler med hundretalls millioner drepte og forkrøblede, hvilke for all ettertid vil komme til å virke avskrekkende for nye oppkomlinger.

 

Vi er spesielt interessert i din mening om denne saken. Send oss derfor dine kommentar.
Glem imidlertid ikke å sende informasjon om denne gratis nettavisen www.em24.uk til dine venner og bekjente.

 

 

Featured image: Svensk og finsk mulig Nato-tilnærming

05/03/2022

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!