Tusenvis av mennesker i Teherans gater sang i dag «Død over Amerika» da iranerne sørget over generalmajor Qassim Soleimani, hvilken ble hyllet som en martyr av folket med general Esmail Ghaani i spissen som sverget blodig hevn.

 

General Ghaani skal angivelig overta ledelsen av den utenlandske ekspedisjonsarmeen Quds Force, hvilket er Irans paramilitære elite organisasjon, benevnt Islamic Revolutionary Guard Corps.

General Qassim Soleimani og Ayatollah Ali Khamenei

General Soleimani, som var ansett å være den nest mektigste mann i Iran etter dens religiøse leder Ayatollah Ali Khamenei, ble drept i Bagdad fredag av USA på president Trumps direkte ordre ved et vellykket droneangrep. Generalen hadde ifølge amerikansk etterretning beordret militser han dominerte i Irak og Syria, samt planlagt en serie angrep mot amerikanere ellers i Midtøsten. Det bør vel tilføyes at både presidentene Bush og Obama forut hadde nektet likvidasjon av Soleimani. Dessuten bør man anta at israelittene hadde latt Soleimani leve selv om det er rimelig å påregne at Mossad til enhver tid kjente til dennes bevegelser.

Elimineringen av Soleimani har naturligvis eskalert frykt for gjengjeldelsesaksjoner fra Iran, dessuten en bredere regional konflikt. Iran har dessuten meddelt at denne ikke lenger vil følge atomavtalen fra 2015 om å stanse uranproduksjon, som håndheves av tilsluttede europeerne, Kina og Russland, til tross for amerikanernes utmeldelse i 2018.


Amerikanerne bortvises fra Irak

Irans naboland Irak, ønsket å dempe Irans temperament mot sitt land som USAs allierte og stemte følgelig allerede på søndag, enstemmig omfattet de som var til stede i forsamlingen, for å trekke seg unna amerikanernes innflytelse i landet. Irakerne besluttet å fjerne tidligere invitasjon til amerikanske styrker om fortsatt å kunne bero i Irak. Også de norske styrkene omfattet 70 mann, vil således heller ikke lenger være velkomne i Irak. Ettersom nasjonalforsamlingen imidlertid ikke var fulltallig, kan ikke beslutningen betraktes som endelig. Tatt i betraktning utviklingen i umiddelbar ettertid, kan det vel nærmest sees som om dette var et kosmetisk trekk. Amerikanerne har i alle fall ikke tatt noen beslutning om å trekke seg ut av Irak.

De amerikanske troppenes oppgave i Irak, som har vært begrenset til trening og rådgivning av irakiske styrker, ble angivelig fratatt bevegelsesfrihet utenfor sine baser, dessuten pålagt forbud om å fly i irakisk luftrom under tiden forberedelsen til den angivelige avreisen skulle pågå. Det var den irakske general Abdul Karim Khalaf som meddelte beslutningen. Denne generalen er det irakske militærets talsmann for landets statsminister Adel Abdul Mahdi. Droneangrepet som drepte generalmajor Qassim Soleimani, drepte også general Abu Mahdi al-Muhandis, hvilken var nestleder for de etter hvert populære mobiliseringsstyrkene som omfattet en koalisjon av iransk-støttede militser i Irak.

 

USAs planmessige strategi

Pentagon

Forså vidt har president Trump tilsynelatende også selv på et tidspunkt, ønsket å tilbakekalle alle styrker fra Midøsten. Trumps diverse ønsker endrer seg imidlertid fra dag til dag og er derfor i praksis ikke nettopp bestandig oppfattet som helt pålitelige. Amerikanerne, som har verdens største arme, overlater selvfølgelig ikke sine beslutninger tatt i henhold til politikeres smigrende ord ett øyeblikk for å tekkes pågående reportere. U.S. Army driftes derimot planmessig og seriøst. Dette gjelder selvfølgelig også for presidenten, selv om denne tilsynelatende gjennom sine besynderlige Twitter-meldinger og uttalelser til pågående journalister, for hvermann kan virke både meget uberegnelig og vinglete for å vinne ett øyeblikks sympati. Totalt har nok president Trump og dennes medarbeidere likevel en vel planlagt styrt, både politisk og militær kurs, selv om det altså enkelte ganger kan synes noe tåket, men dette er politikkenes metodikk og Trump er vel å regne som en noe klosset nybegynner uten å kunne spille på den erfarne og drevne politikeren strenger.


Iraks suverenitet belemret

Iraks nasjonalforsamling

Amerikanernes angrep ble av mange i Irak sett på som et utilbørlig brudd på nasjonens suverenitet. Iraks utenriksdepartement kalte derfor søndag den amerikanske ambassadøren Matthew Tueller inn på teppet. Iran gratulerte imidlertid Irak med søndagens avstemning og handlinger tilknyttet attentatet. De nevnte kosmetiske trekkene hadde således altså tjent sin hensikt.

Selv om det i kampens hete kan se ut som samstemmighet i det irakske parlamentet, er dette imidlertid sterkt splittet over kravene om å utvise de amerikanske tropper. Halvparten av medlemmene omfattet først og fremst kurdere og sunnimuslimer, deltok ikke på søndagens møte og stemte derfor ikke. I sin tale til lovgivere framla statsminister Mahdi for representantene to alternativ for amerikanernes tilstedeværelse i Irak. Enten at disse ble pålagt straks å forsvinne eller alternativt å måtte fastsette et tidspunkt for disses utvisning. Amerikanerne har imidlertid selvsagt selv ikke uttrykt noen beslutning om at disse har til hensikt å forlate Irak, hvilket disse vel nærmest betrakter som et fortsatt okkupert område.

Tiltaket som ble godkjent av det irakske parlamentet omfattet imidlertid ikke ett bestemt tidspunkt, men instruerte bare regjeringen om å avslutte tilstedeværelsen av utenlandske styrker i Irak. Det ble heller ikke tatt noen beslutning om at noen amerikanske tropper skulle bli i stand til fortsatt opphold og under hvilke omstendigheter. Altså har hele seansen i Irak kun vært et spill for galleriet. Amerikanerne har altså ingen planer på nåværende tidspunkt om å forlate Irak.


Frankrikes president tok grep

President Emmanuel Macron

I dag mandag, er det fortsatt altså ingen tidsplan for de amerikanske troppenes avreise og ingen spesifikasjoner om hvorvidt alle eller bare noen av disse ville bli bedt om å forlate Iran. President Mahdis retorikk var tøff i dennes tale til det irakiske parlamentet på søndag, for angivelig å presisere over for naboen, Iran, sitt lands angivelige sterke synspunkter mot amerikanernes handling. Senere samme kveld var imidlertid presidentens språk betraktelig mer modulert. Dette etter å ha snakket med Frankrikes president Emmanuel Macron, Europas for tiden sterke mann, over telefon.

I en beskrivelse på Twitter av denne telefonsamtalen med Macron, åpnet Mahdi for en noe mer begrenset amerikansk tilbaketrekning, samtidig som han uttalte at han hadde avtalt med president Macron videre diskusjon om forholdet. President Mahdi bemerket at han og den franske presidenten hadde diskutert om ekskludering av de utenlandske styrkene fra Irak måtte skje på et vis som ikke ville skade kampen mot ISIS, samt bevare suvereniteten i Irak og beholde landets samband med de øvrige landene i den internasjonale koalisjonen som felles kjemper i Irak mot den islamske Stat.

Disse mål ville være vanskelige å oppnå uten amerikanernes fortsatte tilstedeværelse. Dette ettersom andre lands tropper rimeligvis ikke ville forbli i landet dersom amerikanernes støtte uteblir ved at disse skulle bli forvist.


President Trumps trusler om angrep på Irans kultursteder

Iransk kulturskatt

President Trump framsatte trusler mot Iran om at amerikanerne skulle angripe mer enn femti iranske kultursteder dersom den iranske regjeringen planla angrep mot amerikanere eller amerikansk eiendom eller interesser grunnet drapet av general Soleimani. Innbefattet i disse angrep må nok også påregnes total destruksjon av den Iranske livsnerve, landets oljeanlegg.

Det er vel rimelig å påregne at Irans trusler om angrep også vil omfatte eventuelt angrep mot Israel.

President Trumps trusler om å angripe iranske kultursteder dersom Iran foretok angrep mot amerikanere og amerikanske interesser, fikk imidlertid den iranske utenriksministeren Mohammad Javad Zarif til å uttale at å destruere Irans kulturelle steder ville være en sann krigsforbrytelse. Det er i grunn ikke helt lett å forstå logikken i disse ledernes tanker.


Iran truer med igjen å påstarte stanset urananrikning
Det iranske øverste nasjonale sikkerhetsråd har meddelt at denne vil oppheve alle tidligere restriksjoner på anrikelse av uran, samt forskning og ekspansjon begrenset i henhold til atomavtalen i 2015, som også har holdt fram selv etter at Trump-administrasjonen trakk seg fra avtalen. USA innførte i ettertid strenge sanksjoner som tar sikte på å ødelegge Irans økonomi. Iran har imidlertid foreløpig ikke utvist inspektørene som overvåker dets atomprogram. De europeiske partiene i avtalen, inkludert Storbritannia, Frankrike og Tyskland, dessuten Kina og Russland, har kjempet for å bevare avtalen til tross for den eskalerte spenningen mellom USA og Iran. Det hevdes at Iran bare ligger vel ett år etter en tidsplan å kunne utvikle egne atomstridshoder og sende disse av gårde med raketter.

I en felles uttalelse søndag kveld, oppfordret imidlertid de europeiske partnerne i atomavtalen, Iran til å avstå fra vold, samt å overholde atomavtalens forpliktelser, selv om Irans kunngjøring om at denne ikke lenger ville overholde grensene for urananrikning som avtalen anga. Iran hadde også forut ved flere anledninger brutt disse grensene, hvilket selvfølgelig hadde betydning for at USA trakk seg fra avtalen. At USA trakk seg fra avtalen kunne neppe indikere at denne ønsket at Iran kunne seile sin egen sjø med hensyn til å skaffe seg atomvåpen.

Drapet av general Soleimani bør nok derfor betraktes som at amerikanerne og/eller israelittene ønsker en væpnet konfrontasjon med Iran for å sette et endelig punktum i Irans atomproblematikk før det er for sent. Iran har nemlig forut truet med å slette nasjonen Israel fra jordens overflate og dette kan rimeligvis kun gjøres med atomvåpen.

 

Kampen mot den islamske Stat
De europeiske statene har uttrykt sin samlede prioritet om å fortsette kampen mot den islamske staten og ba dessuten Irak fortsatt å gi den nødvendige støtten til koalisjonen i sin helhet og ikke å utvise amerikanske og NATO-tropper. Generalsekretæren i NATO, Jens Stoltenberg, innkalte for øvrig til et møte med alliansens rådgivere mandag ettermiddag. EUs sjef for utenrikspolitikk, Josep Borrell Fontelles, avventer den internasjonale atomovervåknings-gruppens beslutninger, om hvilke handlinger som bør iverksettes mot Irans atombombetrusler.

 

Iran skal aldri bli en atommakt
Amerikanerne på sin side hevder at Iran aldri skal kunne besitte noe atomvåpen, hvilket altså israelittene selvfølgelig med den beroende, uomtvistelig overhengende trussel, egenhendig er tvunget til å iverksette tiltak i tide som eneste alternativ. Israel har forut, den 7 juni 1981, helt overraskende, uten forutgående varsel til amerikanerne, bombet Irans tidligere diktator Saddam Hussains atomreaktorer i operasjon Babylon. Operasjonen ble 100 % vellykket med marginal utnyttelse av Israels militære materiell med jagere utstyrt med reservetanker under vingene som ble droppet i Saudi-Arabias ørken. Israelittene ble til og med gratulert av en overrasket president Ronald Reagan.

Det er ikke urimelig å legge til grunn at atommakten Israel alene allerede har planene for egenhendig tiltak om også å sette Irans kjernefysiske ambisjoner ut av spill etter bare øyeblikks beslutning. Israel har alltid vært i forkant ved tilspissing av en krise. Israel gjør neppe feilen på nytt, hvilket medførte Egypts overraskende tilbake-erobring av Sinaiørkenen og kontrollen over Suezkanalen.

 

 

 

 

06/01/20