Den europeiske unionens 27 gjenværende medlemsland kunne torsdag endelig avlutte sine interne prosedyrer og gi offisiell godkjenning av Storbritannias Brexit.
Ved avstemningen i Europaparlamentet onsdag kveld, hvor 621 stemte for, 49 mot og 13 ubestemt, ble det vedtatt en byråkratisk, men helt udramatisk avslutning på den tre og et halvt år lange politisk stressende perioden med forvirring, splittelse og ikke overholdte frister, å akseptere at Storbritannia forlater blokken på fredag.
Den 23. juni 2016 stemte britiske statsborgere for å forlate EU. Den 29. mars 2017 varslet Storbritannia formelt Det europeiske rådet om sin beslutning om å forlate EU. Den 17. oktober 2019 godkjente rådet i henhold til EU-traktatens artikkel 50, tilbaketrekningsavtalen som avtalt av forhandlerne fra begge sider. Hvilket for øvrig også var i overensstemmelse med den reviderte politiske erklæringen om rammene for det framtidige forholdet mellom EU og Storbritannia.
Den historiske fratredelsen trer i kraft den 31. januar 2020 ved midnatt sentral europeisk tid CET – hvilket er én time foran GMT, engelsk tid. Fra dette tidspunkt vil Storbritannia bli å betrakte som et tredjeland.
Overgangsperiode
Det er inngått en tilbaketrekningsavtale omfattet en overgangsperiode fram til 31. desember 2020 som sikrer en ordnet tilbaketrekning av Storbritannia fra unionen. Denne ivaretar borgernes rettigheter, det økonomiske oppgjøret, protokoller om Irland og Nord-Irland, Kypros og Gibraltar, styresett og andre separasjonsspørsmål. I overgangsperioden vil innbyggere og virksomheter få tid til å tilpasse seg de endringer som måtte komme.
Storbritannia vil i overgangsperioden for øvrig fortsette å bruke EUs unionslovgivning, men vil ikke lenger være representert i EUs institusjoner. Overgangsperioden kan imidlertid forlenges én gang for en periode på inntil ett eller to år, dersom begge sider er enige om dette før 1. juli 2020.
Forhandlingene om det framtidige samarbeid mellom EU og Storbritannia starter når Storbritannia har forlatt EU. Rammene for dette framtidige forholdet ble satt i den politiske erklæringen som begge sider ble enige om i oktober 2019.
EUs dynamikk er svekket
EU har ved Storbritannias fratreden tapt et av sine mest betydningsfulle medlemsland, hvilket vil kunne påvirke negativt unionens verdensomspennende dynamikk, samt økonomi og ikke minst EUs generelle diplomatiske tyngde. Heretter må EUs mål være at ingen smittsom dominovirkning brer seg.
Vil Brexit splitte Storbritannia
Brexit har imidlertid skapt splid mellom regionene i det sammensatte Storbritannia. Faktisk kan den britiske unionen bli splittet. Det bør således være reell frykt for at Skottland, som var sterkt imot Brexit, igjen ønsker å stemme om selvstendighet. Dessuten har EU-landet Irland blant annet oppnådd en så veletablert økonomi at det faktisk ikke bør være utenkelig at den britiske regionen Nord-Irland, som ikke har hatt stengte grenser mot Irland mens Storbritannia fortsatt var medlem av EU, også vil vurdere sin situasjon. Dersom grensene heretter skal forbli åpne for å dempe oppblussingen av regionens bitre, interne politiske splitting, blir det praktisk nødvendig med en tollmur mot det øvrige Storbritannia. På sikt kan dette føre til at Nord-Irland ønsker en alternativ nærmere tilknytning til Irland. Dette slik at grensen mellom Irland og Nord-Irland etter hvert igjen kan utviskes, hvilket altså praktisk skjedde mens Storbritannia også var medlem av EU. De nevnte forhold kan faktisk medføre at deler av Storbritannia kan bli gjenforent med EU.
30/01/2020
Featured Image: President for EU-kommisjonen Ursula von der Leyen signerer avtalen med Storbritannia mens Europakommisjonens sjef for arbeidsgruppen for forbindelser med Storbritannia siden november 2019, Michel Barnier og President for Det europeiske råd Charles Michel, begge betrakter seansen.
