ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES
Frankrike er det europeiske kontinentets eneste regionale militære stormakt, mens Tyskland har vært dennes økonomiske. Frankrikes atompotensiale er EUs eneste etter Storbritannias Brexit, ut over de amerikanske, utplasserte atomvåpen i Nato-land.
Vedrørende utplasserte amerikanske atomvåpen i Nato-land, vises til en, lenge før Ukraina-krigen var påtenkt, flere år gammel artikkel i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «Tyskerne bekymret for USA-atombomber» – link: https://www.em24.uk/tyskerne-bekymret-for-usa-atombomber/
Europa må basere seg på å trygge sitt forsvar, mener president Emmanuel Macron, ut over den tilsynelatende mer periferiske Nato-allianse, i takt med den stadig stigende splittelse i US-amerikanernes politikk, hvilket gjør at europeerne ikke kan stole på alliansen.
I den pågående krigen i Ukraina har russerne avansert og spredd død og elendighet hos ukrainerne, grunnet disses mangel både på ammunisjon og riktige våpen til sitt forsvar.
Det vises til artikler i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «Western troops soon in Ukraine? » – link: https://www.em24.uk/western-troops-soon-in-ukraine/ og «The House of Representatives finally approved the «aid package» for Ukraine» – link: https://www.em24.uk/the-house-of-representatives-finally-approved-the-aid-package-for-ukraine/
Moderlandet glemmes
Årene har gått og US-amerikanernes bånd til sitt europeiske opphav svekkes. I tillegg utvannes USAs tilknytning til Europa, i forbindelse med økende innvandring fra andre verdensdeler, hvilket svekker båndene til moderlandene i Europa.
Atommakten England, som forlot Europa gjennom Brexit, kan igjen bli Europas siste skanse. Dette slik som nasjonen var under forrige verdenskrig, da amerikanerne hadde gjemt seg bak proteksjonisme, men ble tvunget inn i krigen grunnet Japans angrep på Pearl Harbor i desember 1941. Hadde ikke amerikanerne tilkommet på de alliertes side, ville nok britene etter hvert ha blitt tvunget til å forhandle fram en separat fredsavtale med Nazi-Tyskland og verden ville kunne ha sett helt annerledes ut enn det den gjør. Summen av tilfeldigheter har imidlertid gitt oss den verden som man omgir seg med i dag.
Paranoid irrasjonell leder
I dag plages Europa av en tilfeldig, irrasjonell person i Russland, som er disponent over deler av verdens voldsomme atomvåpen-arsenal, stort nok til å kunne bevirke dommedag og utrydde alt liv på kloden flere ganger.
Denne irrasjonelle personen eller diktatoren, som det vel er korrekt å benevne denne ettersom denne ikke er valgt på demokratisk vis, president Vladimir Putin, tenker og handler kun for sin personlige overlevelse. Ut over dette personlige er det ingen rasjonelt i hans beslutninger.
President Putin er en person som har vokst ut av skoene og befinner seg, ved hjelp av sluskap og tilfeldigheter, i en posisjon han ikke er kompetent til. For å beholde sin posisjon livet ut, må han mest sannsynlig sørge for at Russland alltid forblir i en permanent krigssituasjon. Dette selvfølgelig inntil noen brutalt stopper vedkommende. Det vises til artikkelen «Vladimir Putin’s pyramid ruled by nepotism» – link: https://www.em24.uk/vladimir-putins-pyramid-ruled-by-nepotism/
Putin har opphav fra trange kår. Hans angrep på Ukraina kan også betraktes som en personlig, prestisjemessig metode for å overleve som Russlands leder. Denne metoden har han selv fortalt at han lærte seg som rottefanger som smågutt. «Ble rottene trengt inn i et hjørne, angrep disse», har han sagt.
Trengte en ny krig
Det er neppe sikkert at Putin ville ha ledet Russland i dag uten invasjonen av Ukraina, som blant annet har muliggjort Putins eliminering av all russisk opposisjon idet han har tillagt seg et mer aggressivt styringssett.
Putin hadde benyttet samme metodikk tilknyttet opprørske russiske republikker, herunder «Tsjetsjenia-krigen». Etter tilsynelatende fingerte bombeangrep i russiske byer, mest trolig arrangert av den av Putin kontrollerte russiske etterretningsorganisasjon FSB (tidligere KGB), som drepte hundrevis av uskyldige mennesker, fikk Putin et påskudd for å angripe Tsjetsjenia som hadde forsøkt å løsrive seg fra det føderale Russland.
«Tsjetsjenia krigen»
Offisielt ble det i den første «Tsjetsjenia-krigen», som varte fra 1994 til ut 1996, drept omkring 5.500 føderale russiske soldater. Det verserer imidlertid uoffisielle tall helt opp til 14.000 drepte. Det finnes ikke noe nøyaktig anslag for hvor mange som ellers døde i krigen. Det foreligger heller ingen offisielle tall for antallet soldater som ble drept, men varierende anslag ligger på omkring det samme som antall drepte russere. Det skal dessuten ha blitt anslått at opp mot 100.000 sivile skal ha møtt samme skjebne. I tillegg skal krigen ha skapt nær 200.000 sårede. Bortimot en halv million av den tsjetsjenske befolkningen, som omfattet i underkant av 1,4 millioner, ble gjort til flyktninger etter at republikkens byer og landsbyer ble lagt i ruiner av russiske bomber og granater.
Det har imidlertid senere pågått kamper i Tsjetsjenia som har kostet tusenvis av mennesker livet, i krigen som gjerne blir benevnt som «krigen som aldri tok slutt», fram til for ett par år siden, med titusenvis av falne på begge sider. Trefninger har være særlig hyppig rundt hovedstaden Groznyj.
Attentat mot egen sivilbefolkning?
Konstruerer president Putin angrep på sin egen sivilbefolkning for å oppnå det russiske folkets støtte for sine kriger? Det vises herom til et besynderlig attentatet mot en konsert-bygning i Moskva i mars i år, hvor 133 ble drept og 145 såret. Dette selv etter amerikanernes uttrykkelige advarsel om at noe slikt kunne skje, hvilket ble fullstendig ignorert av russerne, som derimot la til rette for tragedien. Putin måtte således ønske attentatet gjennomført, dersom denne ikke selv hadde organisert dette, til tross for alle liv som eventuelt ville gå tapt. Det bør bemerkes at mesteparten av de omkomne var utlendinger.
President Putin hevdet etterpå at angrepet var arrangert av Ukraina. Det skulle derfor liksom blåse liv i Putins avstraffelse mot dette landet, hvilket begynner å bli sterkt kritisert også internt i Russland.
Kort tid etter hendelsen ble det imidlertid meldt at Den islamske staten – IS, hadde påtatt seg ansvaret for attentatet. IS har gjerne påtatt seg ansvar for attentat selv om disse ikke har vært involvert for å få publisitet. Disse følte stort hat mot russerne tilknyttet de tidligere voldsomme, men for så vidt vellykkede, operasjoner mot IS i Syria.
IS sin inntreden var rimeligvis ikke sikkert Putins faktiske plan, som måtte være offisielt å beskylde Ukraina for attentatet, hvilket han tilsynelatende har fortsatt med, også etter IS sitt påberopte ansvar. Det vises til artikkelen «133 people killed and 145 injured during terrorist attack in Moscow» – link: https://www.em24.uk/133-people-killed-and-145-injured-during-terrorist-attack-in-moscow/
President Macrons visjoner
Avsnittet ovenfor, med kommentarer vedrørende Putin, er imidlertid litt på siden av det som faktisk er hovedtemaet i denne artikkelen om Europas nåværende ledende politiker, president Macrons visjoner.
Tanker som er preget av et nærmest uløselig dilemma tilknyttet Europas framtidige forsvar og løsning på den pågående Ukraina-krigen. Dette uten at Europa blir tvunget til å gjøre innrømmelser som kan vise en eventuell svakhet og frykt over for en tilsynelatende paranoid russisk leder, som åpenbart ikke har tanker om annet enn sine egne overlevelsesmuligheter i sin posisjon fra dag til dag, alternativt døden, hvilke stort sett historisk alltid har rammet diktatorer av Putins sjanger. Det tenkes blant annet på Adolf Hitler og Benito Mussolini og mange flere opp igjennom historien fram til i dag.
Klodens største land
President Putin leder den enorme russiske bjørnen og har ambisjoner. Den store bjørnen omfatter hele 11 prosent av klodens samlede landmasse. Omfatter et nesten dobbelt så stort areal som US-Amerika og kanskje rimeligvis besitter en langt større del av klodens naturlige samlede ressurser. Som følge av bebudede klimaendringer vil landets kjølige værlag bli positivt forbedret. Ved sin nærhet i dag til det ennå islagte Arktis, vil bjørnens geofysiske betydning på kloden bare stige.
Kjernefysiske våpen
Uansett visjoner er Russland en atommakt. Selv om det grunnleggende i den russiske føderasjonens statspolitikk vedrørende kjernefysisk avvergelse, som forfatterne av statuttene har lagt på et strategisk høyt nivå, sier at forordningene for kjernefysisk våpen i hypotetiske tilfeller kan tillates brukt som imøtegåelse ved aggresjon omfattet kjernefysisk masseøde-leggelse eller dersom det også utvises aggresjon ved bruk av konvensjonelle våpen. Dette når selve landets eksistens er truet.
Dette vil kunne indikere at dersom Ukraina benytter langdistansemissiler og rammer Moskva, vil statuttene rimeligvis godkjenne at kjernefysiske våpen blir tatt i bruk. Det vil si det samme som hvis russerne utrydder Kiev, kan ikke Ukraina slå tilbake eksempelvis ved å bombardere Moskva eller annen større by, uten å bli besvart av russerne, i første omgang med taktiske kjernevåpen. All motstand vil derfor for ukrainerne måtte foregå på egen grunn.
Dette har nok Ukrainas våpenleverandører hensyntatt og leverer derfor ikke langtrekkende missiler, som før atomvåpenets tid kunne ha avverget Russlands invasjon av Ukraina. Det er nettopp dette som gjør Russland så farlig.
Vinner Russland terreng ved sin aggressivitet mot Ukraina, må det påregnes at russerne vil oppfatte Nato og Europas frykt for sine land, til å hente tilbake sitt tidligere domene, først de baltiske statene og deretter kanskje både Polen og Ungarn, samt andre selvstendige nasjoner.
Terrorbalanse
President Macron skal en gang ha bemerket noe som litt fritt oversatt skulle bli som at «Frankrike er en atommakt med doktrine (politisk konsept) for å benytte våpnene og følgelig føler seg godt beskyttet». Den frittalende franske presidenten mener tydeligvis at intet alternativ bør forkastes for å sikre Russlands nederlag. Dette inkludert bistand til Ukraina med blant annet bakketropper. Frankrikes atom-potensiale er stort nok til opprettholdelse av terrorbalanse mot Russland selv om russerne overgår Frankrike i antall atomladninger, som i sin tid balanserte Russlands og USAs arsenal.
Den russiske presidenten på sin side skal ha kommentert med noe som like fritt oversatt må ha betydd at russerne er klare til å bruke ethvert våpen herunder kjernefysiske, for opprettholdelse av den russiske nasjonen og hindre skade på dennes suverenitet og uavhengighet, hvilket er nedfelt i Russlands forordninger i hypotetiske tilfelle, slik at kjernefysiske våpen kan tillates brukt som Russlands strategi som ikke er endret. Frankrike er altså klare til å sende tropper inn i Ukraina for å demme opp mot de russiske, samt til og med være beredt på atomkrig.
Forbereder seg på krig
Sjefen for den franske hærstaben, general Pierre Schill skal ha skrevet en artikkel i den kjente franske avisen Le Monde. Her skal generalen uttrykkelig ha presisert at atomavskrekking ivaretar Frankrikes vitale interesser både internt og internasjonalt. Videre at den franske hæren derfor forbereder seg på dertil nødvendige engasjement. Denne uttalelse forteller Putin at Frankrike og Europa selvstendig inngår terrorbalanse mot Russland uavhengig av USA.
Bakketropper
Nato må la muligheten for bakketropper stå åpen slik at Russland ikke kan beseire Ukraina i proxy-kamp for Europa. For at det ikke skal være noen tvil skal Macron ha uttalt at det er ingen varig fred dersom ikke Ukrainas suverenitet er i varetatt, inkludert landets internasjonale anerkjente grenser, innbefattet Krim.
Det ser ut til at president Macron særlig presser tyskerne, som har eminente langdistanse-missiler gjennom dennes tysk-svenske kryssermissil med akronymet TAURUS – Target Adaptive Unitary and dispensor Robotic Ubiquity System, hvis produksjon ble igangsatt alternativt til Tysklands planlagte kjøp av de franske Apache-missilene.
Endret innstilling
Tyskland har endret sin innstilling til krigen i Ukraina i takt med den franske presidenten.
I februar 2024 var det i Tyskland eksempelvis diskusjon om missilsystemet Taurus kunne leveres til Ukraina for å benyttes mot Krim-broen. En orientering om dette ble utarbeidet for kansler Olaf Scholz. Den russiske etterretningstjenesten GRU ble mistenkt for å ha avlyttet meningsutvekslinger i en telefonsamtale mellom tyske toppgeneraler som diskuterte leveringen av Taurus-missilene til Ukraina. Lekkasjen ble publisert på russisk i en statskontrollert kanal og oversatt av en journalist som la ut informasjonen på nettet.
Lekkasjen ble fulgt opp i offentlig debatt om russisk og kinesisk spionasje i Tyskland, som hittil i denne måned har ført til seks arrestasjoner. En tjenestemann i den tyske etterretningstjenesten «Bundesnachrichtendienst» ble arrestert for å ha formidlet opplysningene om den mulige Taurus-leveringen til russerne, ved mottak av 400.000 euro for dette.
Tyskerne hadde imidlertid innledningsvis, gitt kun særlig beskjeden bistand til det angrepne Ukraina, for ikke å involvere seg i konflikten med russerne. Tyskerne har derimot blitt Ukrainas nest største bidragsyter etter USA, og har blant annet levert et Patriot luftvernsystem og har ytterligere to under levering. Det vises til tidligere artikkel «Ukraina raser mot Tyskland» – link: https://www.em24.uk/ukraina-raser-mot-tyskland/, samt til avsnittet «Ukrainas største bidragsytere» i nyere artikkel «Ukraine needs air defence» – link: https://www.em24.uk/ukraine-needs-air-defence/
Avgjørende valg
Frankrike er altså beredt til innsats, men det er negativt at US-amerikanerne trenerte utbetalingen i Kongressen i den grad at det kan påvirke russerne til å tro at de vil vinne alle annekterte områder fra Ukraina, dersom tidligere president og kvinnebedårer Donald Trump vinner valget til høsten og tiltrår som president i 2025. Trump har uttalt at denne bare i løpet av noen få dager vil ha fått avsluttet krigen, hvilket vil indikere at Trump vil tvinge ukrainerne til å gi fra seg de av russerne annekterte områder. Trump kan på dette vis ha forlenget og forverret Ukrainas krigssituasjon, som kan inkludert falne russere, ha drept og kan drepe hundretusener av mennesker, samt føre Europa inn i en atomkrig.
Det vises avslutningsvis til artiklene «Trump encouraged Russia to attack Nato-members» – link: https://www.em24.uk/trump-encouraged-russia-to-attack-nato-members/, samt avsnittet «Honeytrap-metoden» i artikkelen «The US senate with an extended financial package for consideration» – link: https://www.em24.uk/the-us-senate-with-an-extended-financial-package-for-consideration/
Featured image: Russisk Iskander missil system avfyrer cruice missil
02/05/2024