Finland to Nato alone?

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

Finland må selvstendig inngå Nato-medlemskap foreløpig uten Sverige, mener den finske regjeringen, hvilket tirsdag ble formidlet av landets utenriksminister. Etter brenning av Koranen utenfor den tyrkiske ambassaden i Stockholm, sa president Recep Erdoğan at Tyrkia ikke ville komme til akseptere Sverige som medlem av alliansen.

 

Sverige og Finland søkte begge samtidig om medlemskap i Atlanterhavsalliansen etter at Russland invaderte Ukraina. Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan har imidlertid stilt omfattende betingelser til de nordiske landene for å akseptere disses medlemskap, herunder utlevering av mer enn 150 kurdere, inkludert personer som Erdoğan mener deltok i kuppforsøket mot denne i 2016. Den svenske regjering må imidlertid forholde seg til landets domstoler vedrørende enhver utlevering av svenske borgere, også inkludert disse som har fått asyl i Sverige.

Det vises ellers til tidligere artikler i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «Endrer Sverige og Finland sin alliansepolitikk?» – link: https://www.em24.uk/endrer-sverige-og-finland-sin-alliansepolitikk/ og «Turkey and Hungary block Nato for Sweden and Finland» – link: https://www.em24.uk/turkey-and-hungary-block-nato-for-sweden-and-finland/

 

Koranbrenning ved Tyrkias ambassade

En dansk-svensk profesjonell demonstrant brant imidlertid et eksemplar av Koranen utenfor Tyrkias ambassade i Stockholm lørdag den 22. januar, for å provosere tyrkerne og ellers muslimer i andre land.

I Sverige er det imidlertid ytringsfrihet og demonstrasjonen, hvilken var godkjent av myndighetene på forhånd, var følgelig fullt lovlig. Dette selv om brenning av Koranen ikke nødvendigvis måtte ha inngått spesifikk i søknaden. Koranbrenningen medførte imidlertid ikke uventet, hundrevis av demonstranter foran det svenske konsulatet i Istanbul med brenning av det svenske flagget.

 

Valgkampsargument

President Erdoğan med sin nærmest autoritære styringsform, er nok ikke åpen for at enkeltindivider har demokratiske rettigheter til å uttrykke sine personlige meninger.

Erdoğan oppfatter åpenbart Koranbrenningen som tilsiktet, som et allment svensk hån mot det tyrkiske muslimske folk. Denne meddelte at avvisning av Sverige som Nato-medlem vil bli framholdt fra tyrkisk side. Dette vil sikkert bli en del av Erdoğans valgkamp fram mot valget den 14. mai. Denne vil tilsynelatende presentere sin internasjonale dominerende makt for sitt lands velgere.

 

Finlands Nato-søknad

Fra Finlands side må det følgelig tas grep, kanskje også omfattet å splitte den samordnede Nato-søknaden med Sverige. Dette ettersom det ikke kan påregnes godkjennelse av svensk Nato-medlemskap fra tyrkisk side så lenge Erdoğan besitter makten i dette landet. Tilsynelatende vurderer Erdoğan og dennes meningsfeller eventuell godkjennelse av svenskenes Nato-medlemskap ut fra rent personlige valgtaktiske grunner.

Praktisk vil finnenes eventuelle selvstendige søknad kunne innlemme dennes medlemskap i Nato uten Sverige, hvilket kunne beskytte dette landet rimeligvis like effektivt som om Sverige også samtidig hadde blitt Nato-medlem. Dette eksempelvis sammenlignet med Nato-medlemmet Norge helt fra alliansens start i 1949.

Et angrep på Norge relatert til russernes pågående krig i Ukraina, ville kunne være et langt mer interessant angrepsmål framfor skoglandet Finland, ettersom Norges energileveranser til Europa er med på å balansere russernes egen reduksjon av gassleveranser til EU.

Norge har imidlertid vært i betryggende hender under Nord-Amerikas, samt Europas øvrige Nato-skjerm. At det er like mange norsk-amerikanere som det finnes etniske nordmenn er heller ingen ulempe. Norges beroende under Arktis, som får en stadig økende forsvarsmessig og geopolitisk betydning, er også av vesentlig betydning i takt med den stadig økende klimaendring.

 

Sveriges Nato-søknad

For Sverige, som ikke har noen felles grense med Russland, er det for øvrig blitt garantert bistand fra britene under søknadstiden, i tilfelle uønskede bevegelser fra Russland. Sverige har intet spesifikt å være uforlikt med Russland om, men svenskenes særlig utbygde forsvar vil innen Nato kunne styrke de baltiske stater dersom russerne skulle ha intensjoner om konvensjonelt angrep mot disse tidligere sovjetiske provinsene. Dette undergitt at Nato-alliansen skulle sprekke grunnet trussel om alternativ altomfattende atomkrig og at de baltiske statene følgelig skulle bli offeret grunnet denne alternative trusselen.

Dette er imidlertid subjektive tanker utenfor enhver normal menneskelig bedømmelse, men både Hitler og for så vidt Napoleon måtte ha hatt slike tilsvarende tanker som tilsynelatende den russiske lederen, som ikke var eller er realiserbare og derfor «gikk skoene av seg». Det finnes dog ingen garanti for at presidenten i Russland, som formodentlig i løpet av minst ett par decennium, har hatt anledning til intensjonelt å plassere for egen oppdekning, lojale enkelt personer som kan benyttes i presidentens selvbeskrevne rottes angrepstaktikk, med henvisning blant annet til avsnittet «En rotte som trenges inn i et hjørne vil angripe» i artikkelen «Desperate mobilisation of russian reserves» – link: https://www.em24.uk/desperate-mobilisation-of-russian-reserves/

 

Separasjon av de nordiske lands Nato-søknad?

Slik situasjonen nå faktisk foreligger, må derfor Finland, som deler en grense omfattet 1.340 km med russerne, nøkternt legge til grunn den foreliggende situasjonen. Sverige kan på sikt bli lenge forhindret i å komme videre tilknyttet sin Nato-søknad. Derfor må finnene tilpasse seg dette faktum. Den finske utenriksminister Pekka Haavisto sa diplomatisk at søknad sammen med Sverige ikke nødvendigvis vil forbli det primære alternativet, men at det var for tidlig ennå å ta stilling til dette forholdet på nåværende tidspunkt.

 

Featured image: Finlands utenriksminister Pekka Haavisto

26/01/2023

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!