France and Britain sign coordinated nuclear pact

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

Frankrike og Storbritannia har signert en pakt, benevnt «the Northwood Declaration», for å koordinere sine atomsystem for felles europeisk atomavskrekking mot trusler fra øst.

 

Torsdag i forrige uke kunngjorde Frankrikes president Emmanuel Macron og Storbritannias statsminister Keir Starmer den nye forsvarsavtalen «the Northwood Declaration», som omfatter koordinering av disses atomarsenaler for beskyttelse av Europa i fellesskap mot de økende trusler fra øst. Dette ettersom det er skapt usikkerhet rundt USAs forpliktelse for europeisk sikkerhet gjennom Nato-alliansen etter Donald Trumps tilbakevending som USAs president.

 

Ønsker ikke gjentagelse

 

Med denne avtalen mellom de gjenværende tidligere vestlige stormaktene i Europa, skal den russiske bjørnen vite at Vest-Europa står samlet og kan bite fra seg uansett russiske trusler. Dette ved eventuell amerikansk reaksjon som president Franklin D. Roosevelt demonstrerte i 1939, før japanerne angrep Pearl Harbor i 1941 og deretter likevel tvang USA inn i krigen mot aksemaktene.

Det vises til avsnittene:
1) «Påståtte trusler» i tidligere artikkel i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «Donald Trump’s alleged phone conversation with President Putin – “fake news”» – link: https://em24.uk/donald-trumps-alleged-phone-conversation-with-president-putin-fake-news/
2) «Remarks by President Biden in State of the Union Address i artikkelen «President Joe Biden’s State of the Union address 2024» – link: https://em24.uk/president-joe-bidens-state-of-the-union-address-2024/,
3) «Proteksjonisme» i artikkelen «The US Senate with an extended financial package for consideration» – link: https://em24.uk/the-us-senate-with-an-extended-financial-package-for-consideration/
4) «Proteksjonisme i det republikanske partiet» i artikkelen «Last approved US aid supply to Ukraine» – link: https://em24.uk/last-approved-us-aid-supply-to-ukraine/
5) «Amerikanske republikanere saboterer demokratene» i artikkelen «No matter what happens, Nato will support Ukraine» – link: https://em24.uk/no-matter-what-happens-nato-will-support-ukraine/
6) «Kaos uten USA?» i artikkelen «Slovakia will halt weapon aid to Ukraine» – link: https://em24.uk/slovakia-will-halt-weapon-aid-to-ukraine/,
7) «Amerikansk isolasjonisme» i artikkelen «GOP’s opening debate for the 2024 Presidential election» – link: https://em24.uk/gops-opening-debate-for-the-2024-presidential-election/

 

Aksemaktene

 

De tre viktigste aksemaktene var Tyskland, Italia og Japan. Disse nasjonene var forent med et felles ønske om territoriell ekspansjon og dominans. De tre landene dannet en militærallianse gjennom avtaler blant annet «The Tripartite Pact» av den 27. september 1940. Denne avtalen skapte en blokk av nasjoner som var i opposisjon til de allierte maktene. Herunder først og fremst USA, for å avskrekke denne fra å gå inn i krigen.

 

Amerikanerne skapte grunnlaget den kalde Krigen

 

President Roosevelts passive holdning skapte Den kalde krigen og dagens faktiske politiske situasjon. Denne holdningen om ikke å gå inn i krigen ble av amerikanerne videreført av Roosevelts visepresident etter dennes død i 1945, den senere presidenten Harry S. Truman.

Det hevdes nemlig at amerikanerne motsatte seg den tydeligvis framsynte britiske statsministeren Winston Churchills ønske om ikke å avslutte krigen i Europa ved Berlins fall, men fortsette mot Moskva. Ved krigens avslutning var krigstrøtte Russland rimeligvis et lett bytte, dessuten hadde amerikanerne atomvåpen  som russerne først fikk fem år senere, etter spionasjeoperasjon mot USA.

 

Manipulerte med Natos USA-støtte til Europa

 

I dag kan det påstås at det er president Trump som tilsynelatende forfekter Roosevelts passive tankegang, hvilket muliggjør russernes ekspansive intensjoner i Ukraina.

Det skal imidlertid likevel ikke sees vekk fra at Trump innledningsvis har manipulert med Natos amerikanske tilstedeværelse i Europa, sett i sammenheng med dennes hittil mislykkede meglingsforsøk mellom Russland og Ukraina.

På den annen side har europeerne ikke deltatt aktivt i finansieringen av Nato, i overveiende grad bare deltatt som gratispassasjerer i den av USA hovedsakelig finansierte alliansen. Dette idet europeerne ikke kunne tenke seg at russerne igjen skulle komme til å våkne til aktivt våpenbruk mot noe europeisk land.

Det vises til avsnittet «Tillater ikke gratispassasjerer» i artikkelen «NATO agrees to increase defence spending to 5% of GDP» – link: https://em24.uk/nato-agrees-to-increase-defence-spending-to-5-of-gdp/

 

Del av Vest-Europa

 

Betraktet Russland noen gang Ukraina som del av Vest-Europa? Under sovjettiden tilhørte Ukraina bak jernteppet, som var Margaret Thatchers betegnelse på land underlagt Sovjets sfære.

Hensyntatt den politiske situasjonen i landet etter at det ble selvstendig og med det store antallet russiskspråklige innbyggere der, har Russlands president Vladimir Putin og den russiske nasjonalforsamling Statsdumaen og Føderasjonsrådet kanskje oppfattet det samme, men når Ukraina vendte seg i retning av EU og Nato for å bli en del av Vesten, ønsket russerne noe annet. Ikke så mange av Vestens ordinære borgere tenker i disse baner.

 

Verdenshistorien kunne ha vært endret

 

Hadde de allierte fulgt statsminister Winston Churchills råd ville dette avgjort ha endret verdenshistorien, samt det som senere kan bli enden på vår sivilisasjon slik man kjenner denne i dag. Dette uten at vi her behøver å foregripe eventuelle begivenheters gang med kommentarer tilknyttet det man så gjerne ønsker å tro, samt håper ikke vil bli menneske-hetens ende.

Det vises til avsnittet «Fortsett mot Moskva» i den ovennevnte artikkel «Slovakia will halt weapon aid to Ukraine» – link: https://em24.uk/slovakia-will-halt-weapon-aid-to-ukraine/

 

Ser realiteten i situasjonen

 

Lederne i de gamle europeiske stormaktene Frankrike og Storbritannia, ser realiteten i tidens situasjon. Disse to allierte prøver med sin skrekkavtale «the Northwood Declaration», å unngå at russerne griper til taktiske atomvåpen når de ser at intet annet nytter.

Det bør imidlertid bemerkes at russernes atomarsenal er mange ganger større enn det samlede fransk og britiske. Imidlertid er disses arsenal likevel stort nok til å gjøre jobben som innledningsvis i tilfelle kun vil bli taktisk. Det må dog påregnes at de allierte heretter vil komme til å skjerpe sine atomarsenaler til det nivå som til enhver tid vil måtte trenges.

 

Høydepunktet under statsbesøket i Storbritannia

 

Kunngjøringen av «the Northwood Declaration» var høydepunktet under president Macrons avslutning på et tre dager langt offisielt statsbesøk i Storbritannia, hvor denne nærmest fikk en gammeldags kongelig mottagelse. Britene ønsket å symbolisere sin tilhørighet til Europa, hvilket statsminister Boris Johnson hadde forkludret gjennom dennes Brexit.

Det vises blant annet til artikkelen «Storbritannia tvunget til å be om ny Brexit-utsettelse» – link: https://em24.uk/storbritannia-tvunget-til-a-be-om-ny-brexit-utsettelse/

Etter Brexit, britenes beslutning om å trekke seg ut av EU, forsøker de to landene å rette opp den pågående turbulens. Disse som i mer enn ett århundre etter Den første verdenskrig har vært nære allierte og stått sammen gjennom Den andre verdenskrig for å bekjempe aksemaktene.

 

Roma-traktaten

 

Turbulens mellom de allierte Frankrike og Storbritannia, kan man si begynte med Frankrikes tidligere president general Charles de Gaulle, som ikke ønsket å underordne seg et ledende Storbritannia som hadde tapt mye av sin førkrigs-posisjon.

Storbritannia sluttet seg til EU først den 1. januar 1973, dog noe forsinket grunnet voldsom motbør forut fra Frankrikes president de Gaulle, som døde i 1970. Den gamle generalen mente at britenes medlemskap ville komme til å svekke unionen. At Storbritannias eventuelle medlemskap ville forstyrre EU og omvendt. Flertallet syntes imidlertid å være av den oppfatning at Storbritannias deltagelse var et svært positivt aktiva for EU. Dette slik som unionen også framstår i dag.

I 1951 inngikk Frankrike sammen med Belgia, Nederland, Luxembourg, Italia og Vest-Tyskland, «Den europeiske kull- og stålunion», som ble det første skrittet mot «Roma-traktaten» og «EEC» i 1957, dog uten Storbritannia, det europeiske økonomiske fellesskap. Under denne perioden for øvrig oppsto den kalde krigen.

 

Den kalde krigen

 

Den kalde krigen splittet det europeiske kontinentet i mer enn 40 år, inntil Sovjetunionens fall under president Mikhail Gorbatsjov i 1980. Imidlertid har splittelse på nytt oppstått mellom Vesten og Russland, med Kina som ivrig supporter i øst.

Det vises til artikkelen «Soviet’s last leader Mikhail Gorbachev has died» – link: https://em24.uk/soviets-last-leader-mikhail-gorbachev-has-died/, dessuten til avsnittet «Glasnost og perestrojka» i artikkelen «Tyskerne bekymret for USA-atombomber» – link: https://em24.uk/tyskerne-bekymret-for-usa-atombomber/

 

Vestens fiender

 

Russland under ledelse av en tilsynelatende irrasjonell personlig kynisk diktator, Vladimir Putin og Kina under en moderne keiser, president Xi Jinping, hvilken sikkert har egne planer tilknyttet Russland, er Vestens fiender.

Russland besitter nemlig kinesisk territorium, samt sitter dessuten på nøkkelen til løsning på kinesernes stadig mer overhengende ferskvannsproblemer. Ikke langt unna Kinas grenser i Sibir finnes Bajkalsjøen, verdens største ferskvannssjø i volum med mer enn 23.600 km³, hvilket tilsvarer én femtedel av alt flytende ferskvann på jordens overflate.

Det vises til artiklene, «Vladimir Putin’s pyramid ruled by nepotism» – link: https://em24.uk/vladimir-putins-pyramid-ruled-by-nepotism/ og «En ny Hitler – President Xi Jinping truer verden» – link: https://em24.uk/en-ny-hitler-president-xi-jinping-truer-verden/ Dessuten til «Russia’s Vladivostok region returning to China?» – link: https://em24.uk/russias-vladivostok-region-returning-to-china/

 

Featured image: Statsminister Keir Starmer og president Emmanuel Macron

15/07/2025

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!