Fransk valg som forventet – Macron møter Le Pen i 2. omgang

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

Ingen overraskelser i den første runden av det franske presidentvalget. Frankrikes president Emmanuel Macron vil møte mot Marine Le Pen til ny valgrunde den 24. april. Det eneste som bør bemerkes er at Le Pen synes å ha et bedre utgangpunkt denne gang enn hun hadde i valget i 2017, slik at den sittende myndigheten har bemerket at de neste par ukene kan være skjebnesvangre for Frankrikes framtid. Dette tilsynelatende med tanke på at det er tjue år siden en sittende fransk president ble gjenvalgt.

Den sittende presidenten Emmanuel Macron med sitt eget parti, LREM – La République en Marche, fikk 27,8 prosent av stemmene og vil møte høyreekstremisten Marine Le Pen fra partiet RN – Rassemblement National, som fikk 23,1 prosent i kampen mellom de to med flest stemmer i første valgrunde. Dette ettersom ingen oppnådde 50 prosent i denne runden.

Stemmer til øvrige kandidater

Jean-Luc Mélenchon

Med henvisning til artikkelen i www.em24.uk – «Frankrikes 12 offisielle presidentkandidater» – link: https://www.em24.uk/frankrikes-12-offisielle-presidentkandidater/ kan nevnes at Jean-Luc Mélenchon ble nummer 3 med partiet FI – La France Insoumise og fikk respektable 21,9 % av stemmene. Éric Zemmour med partiet REC! – Reconquête! – fikk 7,1 %, Valerie Pécresse med partiet LR – Les Républicains, fikk 4,8 %, Yannick Jadot med EELV – Europe Écologie Les Verts fikk 4,6 %, Jean Lassalle med Résistons fikk 3,1 %, Fabien Roussel med PCF – Parti Communiste Français fikk 2,3 % og andre kandidater fikk samlet 5,3%.

Et tett valg den 24. april

Presidentkandidat Marine Le Pen

Det kan bli en tett konkurranse mellom Le Pen og president Macron i det avsluttende valget, tatt hensyn til de øvrig avgitte stemmer til kandidatene som ikke nådde opp i første valgrunde, noen estimater gitt på dette grunnlag viser bare ett par prosent i favør til president Macron, men det er ingen betydelig sikkerhetsmargin.

Le Pen viderefører partietablererens, sin fars, smale poltikk. Det vises til tidligere artikkel «Franske Rassemblement National opp mot den norske politiske situasjon med Fremskrittspartiet» – link: https://www.em24.uk/franske-rassemblement-national-opp-mot-den-norske-politiske-situasjon-med-fremskrittspartiet/ – sitat: «En veteran med navn Pierre Poujade fra de Frie Franske Styrker i Algerie kom tilbake til Frankrike i 1953. Under krigen hadde han vært tilhenger av Philippe Pétain, lederen av det franske ikke-tysk-okkuperte Vichy France fra 1940 til 1944. Poujade eide ved sin tilbakekomst, en liten bokhandel for hvilken han nektet skatteinspeksjon ettersom han ikke ønsket å betale skatt. Det sistnevnte er jo ikke uvanlig, men Poujade organiserte vellykket en union av små-handlende og håndverkere mot skattebetaling. Dette ble benevnt Poujadisme. Jean-Marie Le Pen ble Poujade-tilhenger og brakte senere dette videre i Front National.»

Le Pen i sin valgkampanje, som har pågått kontinuerlig i ett helt år, konsentrerte seg om ett forhold med fokus på inflasjon og inntekter, i prinsippet kun skatt, slik som faren. Det er garantert at Le Pen vil få uoverkommelige problemer med sine velgere dersom hun mot formodning skulle bli valgt, ettersom franskmenn tydeligvis liker endring idet en sittende president sjelden blir gjenvalgt. Dette etter at Le Pen endelig vil komme til å oppfatte at heller ikke Frankrike kan greie seg uten de inntekter skatt innebærer.

Den «europeiske» kandidaten

President Emmanuel Macron

Den sittende presidenten, Emmanuel Macron har et politisk ståsted i sentrum. Dennes regjeringstid har vært preget av både opp- og nedturer hvilket måtte være forventet ettersom Macron ønsket å presentere endringer. Hvor det nødvendigvis er både motstandere og enige i endringene. Hvor merkbar motstanden mot endring kan være avgjørende.

Bevegelsen omfattet de gule vestene i 2018 ble utløst av skattekutt for velstående, Macrons endring av den fasjonable pensjonsordning som landet ikke lenger hadde råd til, var også utløsende for stekt kritikk. Gud sa at «han ikke kunne gjøre alle til laks da han skapte silda». Totalt er nok flertallet fornøyd med Macron, som har ledet sterkt på meningsmålinger overfor motstanderen Le Pen, den profesjonelle kritikeren av alt bestående. I øyeblikket har altså Le Pen fokus på inflasjon og inntekter, på nivået hennes far i sin tid startet sin politiske karriere.

Fra Ukrainakrigen

President Macron har før årets valg tilsidesatt tradisjonell valgkampanje og fokusert på presidentens ordinære oppgaver og diplomati, herunder spesielt Ukrainakrigen. Presidenten har i midlertid i sin avholdte periode blitt Europas ledede politiker. Denne posisjonen tok han gradvis over etter kansler Angela Merkel, som dog hadde fordelen av den sterke, tyske økonomien som ryggrad for sine beslutninger. Det har imidlertid vist seg Merkel ikke hadde fanget opp at rottefangeren fra Leningrad mangler empati, samt besitter en rottes visjon av omverden, uten at det herom er nødvendig med kommentarer etter rottens seneste måneders presentasjon av seg selv.

Det kan dessverre ta tid etter at rotten er blitt eliminert av sine egne, hvilket denne opplagt vil komme til å bli. Dette før det russiske folk, som besitter enorme ressurser verden trenger, igjen blir på godfot med verden, men i Russland kan en brå omveltning skje raskt.

Den kinesiske mur

Den kinesiske rødegardisten, som Merkel også har pleid en tvilsom god tone overfor, kan være et uforutsett, framtidig verdensproblem. Heller ikke Merkels usedvanlige smidighet kan forutsi en kinesisk leders framtidige handlinger, som har meddelt å blodig knuse hoder mot Kinas stålvegg, vedrørende opponenter og tar seg til rette i sine lokale regioner som om alle nabostater er ikke-eksisterende. Det vises til tidligere artikkel – link: https://www.em24.uk/en-ny-hitler-president-xi-jinping-truer-verden/. Ingen vet når den kinesiske dragen føler at stålveggen tråkkes for nær, men kineserne er imidlertid opptatt av verdenshandelen for å fø sin store befolkning, hvilket ikke russerne synes å være. Felles er det imidlertid at begge disse kamphanene ønsker å framstå som stormakter. Kamphanene har tilsynelatende glemt at EU samlet allerede er en stormakt, samt at inderne også vil bli sådan, i tillegg til den etter verdenskrigen det tradisjonelle Nord-Amerika.

Emmanuel Macron

President Macron, som tilsynelatende, åpenbart ikke stoler på amerikanerne, ønsker at europeerne skal stille sterkere med et eget forsvar og bli langt mindre US-avhengig. Han mener vel amerikanerne etter tidligere president Donald Trumps uforutsette oppkomme, tenker kun på seg selv. USA har tydeligvis reelt trukket seg unna den selvoppnevnte rollen som verdenspoliti.

Formann i Rådet for Den europeiske union

EU-parlamentet

Frankrike tok over formannskapet i Rådet for Den europeiske union i begynnelsen av året. President Macron har skissert prioriteringer for Frankrikes presidentskap i EU. I en tale til EU-parlamentet i Strasbourg presiserte han at EU-blokken må konstruere et nytt, nødvendig sikkerhetsrammeverk som man ser behov for relatert til Ukraina-krigen. «Den europeiske union trenger en ny kollektiv sikkerhetspakt for å håndtere både NATO og Russland», sa president Macron. Og fortsatte med å si at «det franske forslaget har til hensikt sammen å skape en europeisk framtidsmakt og et uavhengig Europa, som har gitt seg selv midler til å bestemme sin egen framtid og ikke stole på beslutningene fra andre stormakter».

Tilsidesatt tradisjonell valgkampanje

Macrons kampanjesammenkomst

President Macron har altså fokusert på sitt virke som president og omfattende diplomati tilknyttet spesielt Ukrainakrigen. Det vil nok i tiden fram til den 24. april avdekkes en intensiv kampanje også fra Macrons side, for å sikre neste periode i dennes arbeid for et Frankrike i et sterkt Europa, en framtidens makt som den konservative kandidaten Valerie Pecresse uttrykte det i oppfordringen til sine velgere for å støtte Makron i sluttvalget. Venstre-kandidat Jean-Luc Melenchon, som kom på tredjeplass, oppfordret også sine velgere til å gi sin stemme til Macron.

Featured image: President Emmanuel Macron og Marine Le Pen

11/04/2022