ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES
Etiopia med sine vel 132 millioner innbyggere, innviet tirsdag Afrikas største vannkraftdemning langs Den blå Nilen, etter ferdigstillelse av et prosjekt omfattet 5 milliarder US-dollar som landet begynte å bygge i 2011.
Demningen med kraftstasjonen – GERD, har imidlertid produsert elektrisitet allerede siden 2022. Det vises til artikkelen «Etiopia har startet strømproduksjon fra Renessansedemningen» – link: https://em24.uk/etiopia-har-startet-stromproduksjon-fra-renessansedemningen/
Den blå og Den hvite Nilen
Geografisk framstilling av de to elvenes forening
Beliggenheten til demningen er i Den blå Nilen, som er den vannrikeste del av Nilen, omkring 500 kilometer nordvest for den etiopiske hovedstaden Addis Abeba, ikke langt grensen mot Sudan. Den Blå Nilen renner fra Tanasjøen i Etiopia og forenes med Den hvite Nilen som renner fra Viktoriasjøen ved hovedstaden Khartoum i Sudan.
Kraftstasjonen med demningen, som er 1.800 meter lang og 175 meter høy, kan inneholde inntil 175 milliarder kubikkmeter vann. I full drift vil stasjonen kunne produsere mer enn 6.000 megawatt. Dette er dobbelt så mye som Etiopias totale produksjon forut for byggingen.
Den østafrikanske nasjonen forventes heretter å bli en netto energieksportør, hvilket vil gi et velkomment supplement til folkets livsgrunnlag.
Livstruende vannforsyning i Egypt
Nilen i Egypt
Demningen skapte under konstruksjonsperioden sterk spenning med Nilens nasjoner nedstrøms, omfattet Sudan og særlig Egypt, til tross for Etiopias forsikringer om ivaretagelse av begge disse nasjonenes interesser.
Denne elven er selve livsnerven i Egypt og omfatter landets vannforsyning, herunder også til landbruket. Redusert vann i Nilen, spesielt under fyllingsperioden av demningen, ville kunne skape ubeskrivelige problemer for de mer enn 116 millioner innbyggere i landet. Faktum er imidlertid at Egypt selv forurenser det mottatte rene vannet i elven og skaper selv sine avgjørende vannproblemer.
Etiopia og Egypt har i årevis forsøkt å skape en avtale om demningen, for hvilket bygging altså påbegynte i 2011. Spenningen rundt demningen var under den første byggeperioden så høy at det ble fryktet åpen krig.
Det vises til artiklene i EM24 EuropMedia – www.em24.uk – i året 2019; «Etiopia vil fullføre vannkraftverk og demning ved Nilen» – link: https://em24.uk/etiopia-vil-fullfore-vannkraftverk-og-demning-ved-nilen/, i året 2020; «Sudan og Egypt i kamp mot Etiopia om Nilens vann» – link: https://em24.uk/sudan-og-egypt-i-kamp-mot-etiopia-om-nilens-vann/ og «Etiopia, Egypt og «Sudan enige om Nilens vann» – link: https://em24.uk/etiopia-egypt-og-sudan-enige-om-nilens-vann/, samt i 2021; «Krigsflyøvelser mellom Egypt og Sudan» – link: https://em24.uk/krigsflyovelser-mellom-egypt-og-sudan/
Men Etiopia fikk etter hvert sterk diplomatisk støtte av ti nasjoner oppstrøms, om rettferdig bruk av vannressurser fra Nilbassenget i et regionalt partnerskap, hvis avtale ble benevnt Nilbassenginitiativet som trådte i kraft i oktober i fjor, dog uten å bli ratifisert av nasjonene nedstrøms, altså omfattet Egypt og Sudan. Disse som i 1929 imidlertid hadde fått en avtale med Storbritannia om rettigheter til Nilens vann. Avtalen hadde ikke hensyntatt andre oppstrøms lands rettigheter og kunne følgelig av disse bli tilsidesatt som «ikke-eksisterende». Dette dersom dette hadde vært noe tema.
Featured image: Oversiktsbilde av dagens GERD-dam i Den blå Nilen
10/09/2025
