ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES
Europeiske støttespillere i 26 vesteuropeiske land meddelte torsdag at disse samlet hadde forpliktet seg til å utplassere tropper i Ukraina til beskyttelse og garanti mot et eventuelt nytt angrep fra Russland, i tilfelle det skulle bli forhandlet fram en våpenhvile.
President Vladimir Putin er åpenbart ikke interessert i noen umiddelbar fred i Ukraina, men ønsker å erobre hele landet. Putin kan imidlertid av egen sikkerhet i den stilling denne befinner seg, ikke avvikle pågående krigstilstand i Ukraina, herunder ved midlertidig våpenhvile. Dette uten sikkerhet for at en russisk meningsfull seier foreligger. Derfor vil den russiske presidenten fortsette sin terrorkrig med droner og missiler inntil Ukraina blir tvunget til å gi opp og Russland har full kontroll over det hele.
Det vises til artikkel i EM24 EuropMedia – www.em24.uk – «End of the war will mean end for President Putin» – link: https://em24.uk/end-of-the-war-will-mean-end-for-president-putin/
Ikke uventet meddelelse

President Vladimir Putin
Allerede dagen etter støttespillernes underretning om sine troppers mulige stasjonering i Ukraina, meddelte følgelig derfor president Putin, som deltok på et møte i den østrussiske byen Vladivostok, ikke uventet for mange at enhver stasjonering av vestlige tropper på ukrainsk jord i tilfelle vil bli et legitimt mål for den russiske hærens angrep. Dette underforstått at dersom troppene tok til motmæle mot russiske angrep, ville således de 26 deltagende land være i åpen krig med Russland og kunne eksempelvis deretter angripes med missiler direkte.
Presidenten tilla vedrørende en sådan utplassering av vesteuropeiske tropper, at dette ikke ville være nyttig for fred på lang sikt.
Det russiske regimet er utilnærmelig

Josef Stalin og Vladimir Putin
Meningen med den militære styrken er at denne skulle virke avskrekkende på russerne. Dette slik at disse ikke skulle angripe Ukraina på nytt. Det er imidlertid ikke der faktiske problemet. Problemet er derimot Putin og dennes regime. Altså president Putin selv, samt også alle dennes medarbeidere, som denne finurlig har plassert i dennes maktpyramide ved nepotisme, er alle avhengig av krigens utfall.
Krigen kan altså ikke avvikles. Dette med henvisning til ovennevnte artikkel, uten sikkerhet for at en meningsfull seier foreligger for Russland. Dette vil ikke være tilfelle med de krav som Ukraina stiller, forelagt av dennes president Volodymyr Zelenskyy.
Det vises videre herom til artikkelen «Vladimir Putin’s pyramid ruled by nepotism» – link: https://em24.uk/vladimir-putins-pyramid-ruled-by-nepotism/
Hovedelement i avskrekkingen

Avskrekke Russland fra nytt angrep?
Den europeiske styrken skulle altså intensjonelt avskrekke Russland fra å angripe Ukraina på nytt. Det var den sentrale meningen med å tilby militærstyrken. Styrken skulle altså virke som sikkerhetsstøtte for Ukraina fra en koalisjon av europeiske land dersom denne aksepterer en for Russland akseptabel fredsavtale eller en avtale om våpenhvile.
Dette vil i tilfelle medføre at de 26 europeiske land i henhold til Putins utsagn, vil kunne risikere å komme i en krigstilstand til Russland og med dennes atompotensiale. Russland og Putin kan imidlertid med Kina og Nord-Korea på lasset, «ikke tvinges i kne». Uten Kinas støtte som Russlands største olje- og gasskunde, ville ikke krigen ha vært gjennomførbar for russerne.
Det vises til avsnittet «Kritisert for russisk krigsstøtte» i artikkelen «Germany and Japan ally against China» – link https://em24.uk/germany-and-japan-ally-against-china/
Allerede ofret én million ungdom

Russiske militære
President Putin har allerede disponert, hvilket menes av mange, mer enn én million av landets ungdom i døden for å opprettholde sitt personlige domene. Dessuten har Putin ved dennes overilte angrep på Ukraina, feilkalkulert og ført Russland inn i en krise hvor denne blant annet har latt det enorme russiske landet bli en «vasall» for kineserne.
Om ikke lenge vil kineserne begjære å få tilbakelevert de områder russerne gjennom årenes løp har presset fra Kina. Dette ettersom Russland har blitt for avhengig av Kina og dessuten har svekket sin økonomiske styrke, i tillegg til sitt militære mot den kinesiske framtidige supermakten.
Tiden vil vise og kineserne kan tilsynelatende åpenbart kunsten «å feie for sin egen dør». Foreløpig synes rimeligvis kineserne det er bra at russerne legger press på Vesten, inkludert både Europa og USA gjennom Ukrainakrigen, men kineserne tillater ikke at Vesten, altså ukrainerne, går seirende ut av konflikten. Det vises igjen til avsnittet «Kritisert for russisk krigsstøtte» i ovennevnte artikkel «Germany and Japan ally against China».
For øvrig vises til artiklene «China’s friendship with Russia on shaky ground» – link: https://em24.uk/chinas-friendship-with-russia-on-shaky-ground/ og «Russia’s Vladivostok region returning to China?» – link: https://em24.uk/russias-vladivostok-region-returning-to-china/
Konklusjonen, «svelge kameler»

President Ronald Reagan og Mikhail Gorbachev
Konklusjonen er at det er totalt urimelig at det russiske regime vil bøye av på noe punkt. Det russiske regimet har ikke anledning til dette.
For å få en avslutning på krigen vil USAs president Donald Trumps idé faktisk kunne være en løsning på krisen, uansett hvor vanvittig den enn kan høres ut, nemlig å gi Putin det denne forlanger i Ukraina og vente på at dennes regime i Russland etter hvert forsvinner. Dette, idet «ingen lever evig», heller ikke den aldrende Putin, samt historisk heller intet regime.
Deretter kan man i tilfelle ved et eventuelt vedvarende, bestående problem for Ukraina, dersom det fortsatt vil være noe problem, løse dette slik som fordeling av landområder i sin tid skjedde etter den Den kalde krigen mellom Vesten og Sovjetunionen. Det påstås av enkelte at det den gang var USAs beroende president Ronald Reagan som gjorde dette, men kanskje det heller var rene tilfeldigheter, blant annet ved at Sovjetunionens leder tilfeldigvis ble dennes senere sovjetiske president Mikhail Gorbachev.
Løsning gjennom diplomati

FNs António Guterres og president Zelenskyy
Problemet ble altså løst gjennom diplomati da tiden og forholdene var blitt «modne». Dette vil kanskje skje en gang i framtiden også med fordelingen av territorier i Ukraina-konflikten, dersom det faktisk skulle bli behov for dette, men det vites ikke.
Det er ikke lett å spå inn i framtiden, men folk i Ukraina og Russland, som ved eventuell alternativ fortsettelse av konflikten med samme dødelighet og terror som nå pågår, vil nok sette pris på å kunne leve uanfektet videre. Av og til må man derfor «svelge kameler» er det visstnok noe som heter, når det ikke alltid foreligger andre valg.
Resten av Europa vil kanskje kunne prise seg lykkelige ved ikke å bli dratt inn i en utvidet Ukraina-konflikt som kan ende i en uopprettelig katastrofe. Dette uten at det herom synes nødvendig å fabulere om alternative mulige konsekvenser derom, hverken vedrørende katastrofen eller det forhold hva Putin kan foreta seg dersom dennes krav mot Ukraina etterkommes lett og fullstendig. Det kan blant annet medføreføre problem for andre av Russlands naboland.
Featured image: Russisk missil batteri
09/09/2025
