ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES
Det er ett år siden, den 29. mai 2025, det første godstoget ankom fra Kina til Irans største tørrvarehavn Aprin nær Teheran.
De amerikanske sanksjonene tilknyttet angrepet mot Iran har som målsetting vært å lamme Teherans inntektskilder, herunder også forbundet med Irans sanksjonerte oljehandel med Beijing. Selv om Hormuz-stredet har vært avstengt siden Iran igjen ble angrepet av Israel og USA primo februar i år, har forsøket på å isolere Iran lekket.
Både olje og oljeprodukter, samt annet, har kunnet befraktes ukontrollert ved hjelp av jernbanen til og fra Teheran, inkludert til Beijing. Det vises blant annet til tidligere artikkel i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «Will Israel and the US fail in their attack on Iran?» – link: https://em24.uk/will-israel-and-the-us-fail-in-their-attack-on-iran/, samt artikler for flere år tilbake, «Potential Israeli strike against Iran» og eksempelvis «Tvinger President Biden Israel til angrep på Iran?» – link: https://em24.uk/tvinger-president-biden-israel-til-angrep-pa-iran/, samt «Eskalert tvist i Midtøsten» – link: «Eskalert tvist i Midtøsten» – link: https://em24.uk/eskalert-tvist-i-midtosten/
Oljetankere med destinasjon Kina slipper gjennom Blokkaden
Oljetankere Iran – China
Det er relativt begrenset jernbanen kan avlaste tankskipene med transport gjennom Sentral-Asia. Dette idet jernbanetransport kun rommer mellom 60 000 og 70 000 fat olje per transport, mens en gjennomsnittlig oljetanker kan frakte mer enn 600 000 fat i én last. Her vil imidlertid transporten kunne ta opptil 40 dager.
Siden primo mars 2026 og i dag har dog minst 10 store oljetankskip passert gjennom Hormuz-stredet med kurs mot Kina Til tross for den pågående, effektive nedstengningen og blokadene, har Iran selektivt tillatt passasje for et lite antall fartøy på vei til vennligsinnede nasjoner, altså inkludert Kina.
Togruten Iran – China
Det er av den kinesiske økonomien i seneste år blitt importert iransk olje til en verdi av rundt 45 milliarder dollar, hvilket indikerer vel 1,4 millioner fat daglig. Jernbanen kommer til kort ved håndtering av sådanne enorme mengder. Denne er imidlertid raskere og benytter kun 15 dager på transporten. Denne benyttes således derfor gjerne vedrørende petrokjemikalier med høy verdi og andre varer. Teheran kan uten amerikansk militær tilstedeværelse langs jernbanelinjen, eksportere olje og importere varer fra Beijing uten Washingtons nysgjerrige øyne. Forbindelsen mellom Kina og Iran blir sterkere etter å ha fanget den amerikanske marinen strategisk i Rødehavet. Jernbaneruten forkorter leveringstiden for iransk oljeeksport og annet og hjelper dessuten Kina med å unngå et eventuelt krasjpunkt i Malakkastredet.
Israel – USAs største utenlands militærbase
Prosjektet med jernbanen var ett ledd i den økonomiske avtalen, omfattet vareforsendelser begge veier til samlet verdi 400 milliarder dollar, som ble inngått mellom Kina og Iran i 2021, som en del av Beijings «Belt and Road»-initiativ. Det vises til artikkelen «Belt and Road godstogtrafikk Kina-Europa rekordhøy i 2020» – link: https://em24.uk/belt-and-road-godstogtrafikk-kina-europa-rekordhoy-i-2020/
Ved å integrere Iran i sitt Belt and Road-initiativ legger Kina grunnlaget for dypere politiske og økonomiske bånd som kan føre til strategisk innflytelse over hele Midtøsten som tradisjonelt har vært en amerikansk innflytelsessfære med Israel som amerikansk strategisk midtpunkt. Derfor gjennom årene den enorme amerikanske investering i Israel. Dette i tillegg til å ivareta interessene til den jødiske US-befolkning.
US militærbase i Israel
Israel er nemlig primært USAs største militære base i utlandet. Staten er ikke bare et tilholdssted for det forfulgte jødiske folk, hvor det ved etablering ble antatt at de beroende palestinere ville flytte frivillig til de arabiske nabostatene og stille inkorporeres i disse landene. Dette skjedde altså ikke og den amerikanske basen Israel ble i stedet en verdensdominerende «heksegryte». Dette selv om Kina tilsynelatende tidligere har avvist å overta USAs posisjon i regionen. Det vises til artikkelen «Kina vil ikke inntre som USAs erstatning i Midtøsten» – link: https://em24.uk/kina-vil-ikke-inntre-som-usas-erstatning-i-midtosten/
Kineserne ønsker seg imidlertid, selvfølgelig dominasjon over Midtøsten, som disse ønsker dominans over resten av verden, hvilket også de gamle europeiske stormaktene ønsket. Både Beijing og Teheran deler et felles strategisk syn på å undergrave USAs globale hegemoni, og begge har møtt spenninger, sanksjoner og press fra Washington.
Handel og arbeidsomhet
Kinas utenriksminister Wang Yi med iransk og saudiarabisk representanter
Ønsket om domene over tredjemenn må bare aksepteres, ettersom det er menneskenes natur. Kineserne ser ut til å være på god vei når US-presidenten – leder av klodens sterkeste makt etter siste verdenskrig, ser ut til å gjøre knefall for kineserne. Dette idet denne har rotet seg inn i problemer denne må ha bistand for å komme ut av.
Et relativt sterkt og uavhengig Iran i Persiabukta ville hjelpe Kina med å ivareta dennes interesser i regionen, samtidig som det sikrer energikilder og etablerer dennes fotavtrykk i Midtøsten. Kineserne gjøre sin inntreden som stadig mer dominerende i verden på et stille vis, men sørger for å ha et avskrekkende forsvar.
Featured image: Tog Iran – China
29/05/2026
