Will Israel and the US fail in their attack on Iran?

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

Amerikanernes og Israels angrep på Iran har medført stenging av Hormuz-stredet hvor normalt en femtedel av verdens energiforsendelser har passert. Som motaksjon til Irans stenging av stredet patruljerer den amerikanske marinen Oman-gulfen, dette med angivelig hensikt å presse gjennom innrømmelser fra Teheran-ledelsen tilknyttet pågående forhandlinger ledet av Pakistan i Islamabad.

Teherans krav av bompenger for skip som passerer gjennom stredet avvises. Dette idet Teheran-ledelsen kan tjene store penger på kun å selge olje til stater denne selv aksepterer. Etter USAs og Israels angrep har nemlig Iran fortsatt å eksportere sin egen olje til disse på grunn av angrepet oppståtte forhøyede oljeprisene. Mars måned ga Iran følgelig den største verdien av oljeeksport på mer enn ett år. Eksporten skjer i det vesentligste til Kina.

Fører Irankrigen til kontraksjon i verdensøkonomien?
Mens amerikanernes og israelernes krig pågår med stenging av Hormuz-stredet, vil dette raskt kunne medføre at olje- og gassprisene ytterligere kan eskalere etter sine allerede umiddelbare, kraftige byks opp. Oljeprisen vil etterhvert kunne nærme seg 200 dollar per fat, hvilket følgelig vil gi perserne økte inntekter. Perserne truet likevel med å gjengjelde den amerikanske blokaden av Oman-gulfen ved å true Gulfstatene inkludert Saudi Arabias oljeanlegg. Dette vil selvfølgelig ytterligere forårsake høye oljepriser. Dersom amerikanerne i tillegg destruerer Karg-øyas oljeanlegg, som er utgangspunkt for Irans nesten all olje og gasseksport, hvilket det antas at amerikanerne har planlagt, vil prisnivået på petroleumsprodukter uansett bli et faktum og ramme prisene på en rekke kritiske materialer. Dette omfattet eksempelvis blant annet aluminium, helium og gjødsel, hvilke er avgjørende for verdens matproduksjon, hvilket kan medføre at hele verdensøkonomien ender i kontraksjon medfølgende resesjon.

Hva er målsettingen med krigen?
Den amerikanske presidenten, hvis strategi med Iran-angrepet, foruten tilsynelatende slavisk å følge Israels disposisjoner og ønsker, synes ikke å ha noen på forhånd planlagt, gjennomførbar strategi. Presidenten har antydet at denne ønsker å hjelpe de iranske demonstrantene mot landets presteregime, samt mot regimets atomtrussel mot Israel. Det vises blant annet til tidligere artikkel allerede i 2021 i Europmedia www.em24.uk, – «Irans atombombe-planer» – link: https://em24.uk/irans-atombombe-planer/ Et av amerikanernes krav er at Iran skal akseptere 20 års stansing av anrikning av uran. Det vises til artikkelen «Iran not far from having a nuclear bomb» – link: https://em24.uk/iran-not-far-from-having-a-nuclear-bomb/

Må målet for regimeskiftet i Iran oppgis
Trump-administrasjonens ønskede strategi, kan ha vært å svekke det nåværende regimets interne styrke, slik at eventuelle opposisjonskrefter ville styrkes tilknyttet de pågående demonstrasjoner som blodig er blitt slått ned av Irans teokrati- eller prestestyret. Spørsmålet er om det faktisk fantes noen reelle, virkelige opposisjonskrefter i Iran, altså en organisert opposisjon, opprettholdt etter revolusjonen i 1979, unntatt de få som eventuelt i stillhet samlet seg om den siste sjahen av Iran, Muhammed Reza Pahlavi og hans kone Farahs sin eldste sønn, den USA-boende Mohammad Reza Pahlavi?

Det synes ikke som at Trump-administrasjonen har tatt hensyn til at nye generasjoner har overtatt landet i årene som har gått siden revolusjonen i 1979. Generasjoner som oppfatter den nåværende ledelsen som en normal situasjon.

Det har i ettertid vist seg at, tross Israel og USAs kontinuerlige bombing av Iran, dette tilsynelatende ikke hverken har svekket landets ledelse eller dets motstandsevne eller vilje. Pakistan har imidlertid forhandlet fram en 14 dagers våpenhvile mellom USA og Iran mot Israels ønske. Israel på sin side har imidlertid fortsatt sin kamp mot Iran i Libanon, hvor dog israelerne etterhvert har inngått en skjør våpenhvile med landet unntatt Proxy-armen Hizbollah. Utviklingen er uklar for begge forhandlingene.

Blokaden av Oman-gulfen
Den amerikanske presidenten Donald Trump har presisert at denne uansett ikke vil la Iran stenge Hormuz-stredet og selv foretatt blokade av dette og Irans havner. Dette ved kontroll av skipstrafikken gjennom Oman-gulfen. Amerikanerne har i denne anledning kapret et iransk lasteskip og opplyst kun å slippe dette igjennom etter inspeksjon av humanitært relaterte forsendelser, omfattet eksempelvis mat og medisinsk utstyr. Imidlertid har et skip lastet med olje til Kina likevel sluppet gjennom amerikansk blokade, uten at det her vil reflekteres om hvorfor.

Den midlertidige våpenhvilen kan bryte sammen når som helst. Dette vil spesielt komme til å ramme Bahrain i Dubai, Kuwait og Saudi-Arabia. Analytikere sier at blokaden kan være utformet på et vis for å tvinge Beijing til å bli mer aktiv i fredssamtalene.

Forhandlingene i Pakistan, som hadde frist til onsdag kveld, har blitt forlenget av president Trump.

President Trump må hensynta sine velgere
En langvarig blokade kan skade den globale økonomien ytterligere, presse opp eksempelvis bensin- og matvareprisene, samt begrense tilgangen til kritiske materialer som blant annet aluminium, helium og råvarer til gjødsel. Amerikanerne har mellomvalg i november. I dette valget kan Trump tape flertallet i Kongressens begge hus. Dette vil i tilfelle kunne medføre en sterk begrensning på president Trumps utøvende makt, hvilket kan komme til å begrene dennes ambisjoner. Alt lar seg ikke løse med «President-ordrer». Presidentens ambisiøse politikk kan bli overstyrt av Kongressen på samme vis som forgjengeren Barack Obama ble dette.

Featured image: President Donald Trump og statsminister Benjamin Netahyahu

22/04/2026