The solution to the Iran conflict is far from over

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

President Donald Trumps optimistiske, oppmuntrende bemerkninger i forrige uke og tidligere, har tilsynelatende den ene hensikt å skape falske forventninger i oljemarkedet for å holde oljeprisen nede og under en viss kontroll.

 

 

President Trumps stadige påstander om en nær forestående fredsavtale med Iran vil i prinsippet kunne vurderes som trenerende løsprat. Det finnes nemlig intet reelt plausibelt avtaleutkast som indikerer, eller på noe vis er i nærheten av det som hensyntar USAs og Israels alle opprinnelige, primære, reelle målsettinger med disses angrep primo februar, hvilket kan framskaffe noen endelig avtale med innfrielse av alle. Krigen må derfor holdes gående inntil Iran er trenert moden.

 

 

Pakistan med sine angivelige meglingsforsøk deltar i dette spillet. Det vises blant annet til tidligere artikkel i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «Will Israel and the US fail in their attack on Iran?» – link: https://em24.uk/will-israel-and-the-us-fail-in-their-attack-on-iran/

Den pågående våpenhvileavtalen har periodisk dempet og moderert krigens intensitet. Dette har vært en nødvendighet for angriperne Israel og USA, slik at disse har hatt mulighet til å konsolidere og fornye sine disponible angrepsressurser. Dessuten har Israel fått det nødvendige pusterom til å foreta opprydding i Irans standhaftige Hizbollah proxy armé i Libanon.

 

Virkningen av de pågående sanksjonene

 

Dessuten ønsker angriperne å se an virkningen av de pågående sanksjonene mot landet. Det vises til artiklene «The unrest in Iran in relation to President Donald Trump’s threats of intervention» – link: https://em24.uk/the-unrest-in-iran-in-relation-to-president-donald-trumps-threats-of-intervention / samt for øvrig tidligere, «Utvidelse av våpenembargo mot Iran» – link: https://em24.uk/utvidelse-av-vapenembargo-mot-iran/ og «Irans valgte president sanksjonert for mord og tortur» – link: https://em24.uk/irans-valgte-president-sanksjonert-for-mord-og-tortur/

Om ulempen sanksjonene eventuelt skaper som påvirker landets reaksjonære befolkning til å starte en intern strid, hvilket bevirker en borgerkrig som kan medføre ønsket om reformskifte fra Ayatollah-styrets konstitusjonelle, islamske republikk, som ble innført etter revolusjonen i 1979 for snar 50 år siden og avsluttet Persias over 2500 år bestående monarki. Problemet er imidlertid at Ayatollah-styret etter hvert har blitt akseptert og de fleste innbyggerne kjenner intet annet.

 

 

Gjennomsnittsalderen for Irans befolkning skal i dag være knapt 32 år. Gjennomsnittlig dødsalder for menn er gjennomsnittlig 74 år. Kvinnene, som dog blir tre år eldre, har imidlertid minimal påvirkningsgrad i dette ekstreme muslimske landet. Iran har i underkant av 90 millioner innbyggere. Landets befolkning har historisk sett alltid vært svært ung, men på grunn av lavere fødselstall har gjennomsnittlig levealder steget de siste tiårene.

Uansett er de fleste av landets innbyggere født etter revolusjonen. Det er således et fåtall som husker tiden forut. De eldre, som kanskje husker, vil på grunn av alderen ha redusert interesse av en opprørende borgerkrig. Dessuten hadde også Sjah-veldet mange motstandere.

 

Den seneste sjahen av Persia var Mohammad Reza Pahlavi, som regjerte fra 1941 til han ble styrtet i den islamske revolusjonen i 1979. Denne moderniserte og industrialiserte landet, men ble svært upopulær grunnet brutal politisk undertrykkelse, dyp økonomisk ulikhet og en sterk avhengighet av Vesten, spesielt USA. Den demokratisk valgte statsministeren ble avsatt ved et britisk- og USA-støttet kupp i 1953.

 

«Den hvite revolusjonen»

 

Sjahen gjennomførte en omfattende moderniseringsprosess i Iran som ble kjent som «Den hvite revolusjonen». De viktigste politiske grep som ble tatt inkluderte en jordreform, hvor land ble omfordelt fra storgods-eiere til millioner av fattige bønder. Det ble videre innført stemmerett for kvinner og ekteskapsalderen ble hevet. Det ble satset massivt på utbygging av skoler og sykehus og analfabetismen ble redusert. Det iranske jernbanenettet og veier ble bygget og forbedret, samt at tungindustri ble etablert.

Til tross for disse økonomiske og sosiale tiltak mistet sjahen likevel støtten i befolkningen grunnet dennes autoritære styre. Sjahen hadde nemlig i 1957 opprettet et hemmelige politi for overvåkning. Politiske dissidenter ble fengslet, torturert og henrettet.

Oljen som gjorde Iran rikt på 1970-tallet, ble skjevt fordelt. Pengene gikk til eliten og opprustning av militæret. Innsprøytingen av pengemengden i samfunnet skapte midlertid enorm inflasjon og økte avstanden mellom fattig og rik.

 

 

 

Konservative religiøse, ledet av Ayatollah Ruhollah Khomeini, reagerte på sjahens sekulære politikk inspirert av Vesten. Det oppsto massive demonstrasjoner. Sjahen dro i eksil i januar 1979. Ayatollah Khomeini kunne etablerte den islamske republikken med videreføring av sjahens overvåkning.

Sjah Muhammed Reza Pahlavi, som døde i 1980, sin US-boende sønn Reza Pahlavi, født i 1960, reiser for tiden rundt i europeiske land for å samle oppslutning, men får ingen respons fra landenes myndigheter, om enn noe begrenset støtte fra persiske flyktninger. Det er således en liten sjanse for at det vil oppstå forhold som vil skape en kontrarevolusjon til fordel for sønnen. Skal det være snakk om noen kontrarevolusjon til det geistlige terrorstyret må vel denne i tilfelle bli initiert ved hjelp av den store mengden flykninger i landet, hvorav det blant annet finnes millioner som har strømmet fra Afghanistan. Demonstrantene, som gjorde seg til kjenne på nyåret i år, ble brutalt slaktet ned av regimets politi.

 

 

Betaling for å passere Hormuz-stredet avvises

 

Iran, som øyensynlig hadde brukt opp og ellers fått destruert mye av sine forsvarsressurser under krigens innledende fase, så fordel i å få nedskalering av krigshandlingene og gikk derfor med på tilbudet om nærmest betingelsesløs våpenhvile. Denne har for så vidt deretter måtte akseptere stadige angrep mot lokale forsvarsinstallasjoner som kan true trafikken gjennom Hormuz-stredet uten å ha hatt ressurser til å bryte den skjørt konstruerte våpenhvilen. Det vises til artikkelen «Iran will charge tech giants for using fiber optic cables in the Strait of Hormuz» – link: https://em24.uk/iran-will-charge-tech-giants-for-using-fiber-optic-cables-in-the-strait-of-hormuz/

Angriperne vil ikke akseptere noen fredsavtale uten endelig avklaring i atomspørsmålet, dessuten ønskes det fri ferdsel gjennom Hormuz-stredet. Iran kan ikke påberope seg samme rettigheter som Egypt og Panama med hensyn til menneskekonstruerte skipskanaler, like lite som det kan aksepteres betaling for passering gjennom Malakka-stredet i Sydøst-Asia mellom Malaysia og Sumatra, som forbinder det Indiske Hav med Sør-Kinahavet, samt Nordvestpassasjen gjennom Canada og Bosporos-stredet i Tyrkia.

Det vises til artikkelen «The unrest in Iran in relation to President Donald Trump’s threats of intervention» – link: https://em24.uk/the-unrest-in-iran-in-relation-to-president-donald-trumps-threats-of-intervention /

 

Featured image: Illustrasjonsbilde

01/06/2026

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!