Hvilken stilling tar Russland dersom væpnet konflikt mellom Kina og USA?

ALL ARTICLES CAN BE READ IN 100 LANGUAGES

 

Foran det kommende toppmøtet i Genève den 16. juni, mellom presidentene Vladimir Putin og Joe Biden, ble den russiske ambassadøren i Kina, Andrey Denisov, tidligere i dag intervjuet av kinesisk presse om blant annet hvilken stilling Russland ville ta dersom det kom til væpnet konflikt mellom Kina og USA.

 

Det har vært et skjerpende samspill i forbindelsen mellom USA og Kina. De trilaterale forholdene mellom Kina og USA, dessuten Russland, har stor betydning i den internasjonale orden. Det reiser seg herom en rekke spørsmål.

 

Ambassadør Andrey Denisov ble spurt av pressen om dennes forventninger til møtet i Genève, hvordan denne vurderte muligheten for forbedring i forholdet mellom Russland og USA med Biden som  president.

– Denisov svarte at, «Vi er realister. Vi forventer ikke umulige resultater. Vi ønsker alle tiltak som reduserer spenning og konkurranse, men vi er veldig forsiktige med hva vi kan forvente av de russisk-amerikanske forholdene, spesielt i sammenheng med de merkbart spente forholdene mellom de to landene. Toppmøtet i Genève, det første møtet mellom disse to lederne siden president Biden tiltrådte, er mindre sannsynlig vil løse viktige spørsmål mellom landene. Et bedre resultat er imidlertid at det setter vilkårene for å løse problemer i framtiden».

 

Pressen antydet at Biden-administrasjonen ville komme til å lette spenningen til Russland for å konsentrere seg om Kina. Vil en sådan strategi medføre at Russland vil trekke nærmere USA, vekk fra Kina? Ambassadøren svarte at dette møtet har for kortsiktig siktemål til at noe slikt kan skje. Denne presiserte imidlertid at denne trodde at russerne var smartere enn det amerikanerne oppfatter.

 

Pressen påpekte at Russlands utenriksminister Sergei Lavrov besøkte Kina etter dennes og USAs møtet i Anchorage, mens Kinas utenriksminister Yang Jiechi besøkte Moskva etter møtet mellom Russland og USA. Pressen var interessert i om tidspunktene for disse besøkene var blitt koordinert.

– Denisov svarte diplomatisk at tidspunktene kun var tilfeldige, også møtet mellom Russland og USA på Island og andre møter som tydelig må ha blitt nevnt. Dette ettersom det tar tid å forberede besøk på utenriksministernivå, men ambassadøren påpekte at det var hensiktsmessig at møtene fulgte hverandre, slik at diplomatiet var orientert. Det vises til artikkel i www.em24.uk – «Kina og USA i samarbeid om klimaendringer» – link: https://www.em24.uk/kina-og-usa-i-samarbeid-om-klimaendringer/

 

– Denisov presiserte imidlertid at, «det er et prinsipp i internasjonale politiske utvekslinger at det ikke skal diskuteres med fraværende tredjepart, prinsippet blir nesten aldri overholdt. Et eksempel er president Bidens reise til Storbritannia for G7-toppmøtet. Selv om kinesiske representanter ikke vil være til stede og ikke vil kunne uttale seg, har USA kunngjort at de vil diskutere sin politikk overfor Kina med sine europeiske allierte.»

Ambassadør Denisov bemerket også utførlig at USA selvfølgelig har en plass på agendaen også for møter mellom kinesiske og russiske diplomater, inkludert de mest presserende og akutte spørsmålene i den internasjonale situasjon. – Denisov tilføyde at, «Det er faktisk ikke noe innhold eller tema som bør unngås i den politiske dialogen mellom Russland og Kina».

 

Russlands posisjon er nærmere Kina

Så framsatte pressen endelig det i artikkelens overskrift essensielle spørsmål, om «dersom det oppsto væpnet konflikt mellom Kina og USA, hvilken stilling ville Russland innta?»

– Denisov beholdt roen tilknyttet dette alvorlige spørsmålet og svarte fortsatt som trenet diplomat, «Det vil ikke være noe svar på dette spørsmålet fordi jeg er overbevist om at det ikke vil være noen væpnet konflikt mellom Kina og USA, akkurat som det ikke vil være noen væpnet konflikt mellom Russland og USA, fordi en slik konflikt vil utrydde hele menneskeheten. Da ville det ikke være noen vits i å ta side. Men hvis du spør om dommen over den internasjonale situasjonen og de store spørsmålene, er Russlands posisjon tydeligvis mye nærmere Kina». Denisov anførte, «Vi håper at Russland-Kina-USA … vil holde balansen». Ambassadørens svar til pressens spørsmål herom, vil i alle fall ikke påvirke verdenssituasjonen.

Det vises til artikkel i www.em24.uk – «Kina vil produsere flere kjernefysiske missiler» avsnittet «USA forbereder mulig konflikt med Kina og Russland». Kommentar – «Dersom en væpnet konflikt bør man eksempelvis betrakte at russerne nektet å levere sitt missilforsvarssystem til Kina, men leverte dette i stedet til den kommende økonomiske stormakten India» – link: https://www.em24.uk/kina-vil-produsere-flere-kjernefysiske-missiler/

 

Vil Russland informere Kina om Putins møte med Biden

Pressen var tydeligvis interessert om president Putin hadde planer om å diskutere og informere Kina etter dennes møte med president Biden.

På pressens spørsmål om Putin har planlagt å besøke Kina i år svarte ambassadøren at han ikke kjente til at det var utvekslet noen diskusjon mellom Russland og Kina de seneste to år om utvekslinger på de høyeste nivåene.

 

Ukorrekt av amerikanerne å tro de er «powerful enough»

Pressen refererte nå til president Putins tidligere uttalelse nettopp om at amerikanerne var ukorrekte ved å tro at disse var «powerful enough» til å komme unna med å true andre land. «En misforståelse», sa pressens talsmann, «hvilket ledet til opphøret av tidligere Sovjetunionen. Hvordan forstår du president Putins uttrykk?» Tilsynelatende oppfatter journalistene det som at det var framsatt amerikanske trusler forutfor Sovjetunionens opphør. Det pågikk riktignok hva man den gang benevnte en såkalt kald krig, men forholdet mellom Warszawapakten og Vestmaktene var status quo. Begge kunne utrydde hverandre. Det var imidlertid ikke framsatt noen spesifikk amerikansk trussel forutfor Sovjetunionens opphør som skulle ha bevirket dette.

 

Sovjetunionens endelikt var forårsaket av interne problemer

Det tilføyes fra nærværende redaksjon, at president Ronald Reagan og generalsekretær Mikhail Gorbatsjov omkring 3 år forutfor Sovjetunionens endelige oppløsning, hadde et toppmøte på Island i oktober 1986. Den gang den relativt ukjente Gorbatsjov hadde blitt valgt til generalsekretær året forut i det sovjetiske kommunistpartiet etter Konstantin Tsjernenkos død.

Møtet på Island medførte slutten på den, siden andre verdenskrig, pågående kalde krigen. Tilsynelatende redigerte Gorbatsjov nærmest egenhendig utfallet av møtet. President Reagan var i prinsippet en statist i rollen mellom disse to lederne, en rolle han sikkert var godt kjent med fra sitt virke i Hollywood. Reagan-administrasjonen er ellers rangert som en av de bedre i nyere tid. Reagan hadde imidlertid tilsynelatende, neppe full oversikt over hva han hadde vært med på under Islandsmøtet, før etter møtet da han nærmest fikk servert resultatet da han var tilbake i det Hvite Hus.

 

Sovjetunionens planøkonomi hadde møtt veggen, samt at satellittstatene både innenfor Sovjetunionen og ellers i Warszawapakten opponerte. Spesielt på denne tiden påvirket oppreisningen i Polen ved Gdańsk Shipyard, hvor Fredsprisvinneren i 1983, elektriker Lech Walęsa i ledelse av streikekomiteen Międzyzakładowy Komitet Strajkowy kjent som Free Solidarity Union, førte til destabilisering av Polens økonomi i kampen mot det kommunistiske regimet under Wojciech Jaruzelskis ledelse. Wałęsa ble for øvrig valgt til president i Polen for tidsrommet fra 1990 til 1995.

Gorbatsjov forsøkte å reformere Sovjetunionen med sin perestrojka og glasnost, samt å demokratisere. I 1988 ble Gorbatsjov valgt til leder av Det øverste sovjets presidium og senere til president i 1990. Året etter, i 1991 ble han skiftet ut i kaoset rundt president Boris Yeltsin, som senere tilsatte Putin som statsminister hvilken senere ble valgt til Russlands president.

Ambassadørens kommentar til pressens spørsmål tilknyttet president Putins uttalelse «powerful enough» blir tilsynelatende snudd på hodet.

– Denisovs bemerkning ble følgende: «Enhver som følger den nåværende amerikanske politikken vil ikke være uenig i president Putins synspunkter. Min tolkning av denne uttalelsen er at president Putin ikke «forutser» at USA vil lide samme skjebne som Sovjetunionen, og han sier heller ikke at han vil se det skje. Han advarer ganske enkelt om at risikoen er reell, men mange amerikanske politiske eliter har ennå ikke helt forstått dette. Vi kan i dag ikke forestille oss en verden uten USA. USA spiller en stor rolle når det gjelder økonomi, kultur, vitenskap og teknologi. Vi kan ikke benekte dette faktum, men på den annen side må USA erkjenne at denne ikke er det eneste landet i verden. Det må tas hensyn til og respektere realiteten og målene i andre land. President Putin minner USA om ikke å gjøre  Sovjetunionens feil».

 

President Putin måtte liksom ha oppfattet problemene som oppsto rundt president Donald Trumps avgang, hvilket ingen på alvor kan ha trodd, at det her skulle være snakk om USAs mulige oppløsning. Det vises til artikkel i www.em24.uk  – «Impeachmentsaken som forventet president Trump frikjent» avsnitt – «Skjørt demokrati» med president Bidens uttalelse, «This sad chapter in our history has reminded us that democracy is fragile. That it must always be defended». Link: https://www.em24.uk/impeachmentsaken-som-forventet-president-trump-frikjent/

 

Prøver USA å skape geopolitisk ustabilitet?

Pressen påstår deretter at USA prøver å anspore til en «fargerevolusjon» i Kina og Russland, for å skape en «sone med geopolitisk ustabilitet» rundt de to landene. Det spørres hva slags samarbeid kan Kina og Russland gjøre derom?

Det vises til artikkel i www.em24.uk – «Pakistan og Kina skal bistå Afghanistan» – link: https://www.em24.uk/pakistan-og-kina-skal-bista-afghanistan/

– Denisov svarte hertil, tilsynelatende utenfor spørsmålets formål, at «For å forhindre at et tredjeland griper inn i Russland og Kinas indre anliggende, bør vi i fellesskap utarbeide noen «spilleregler» spesielt innen informasjonssikkerhet, for å forhindre at noen land med mer avansert informasjonsteknologi innfører sin egen politiske agenda på andre land gjennom IT-teknologi».

 

Hybrid krigføring

Så bringer pressen på banen begrepet «hybrid krigføring», som i tilfelle involverer en blanding av konvensjonelle og ikke-konvensjonelle måter som vil være mer variert og fordekt enn konvensjonell krigføring. Ambassadøren svarte i store trekk, at både Russland og Kina har tilstrekkelige evner for å forhindre at deres land blir invadert av dårlig informasjon fra omverdenen, men det er land og regioner rundt oss som er sårbare for eksterne forstyrrelser og turbulens. Ambassadøren trakk fram Hviterussland og Hong Kong.

Pressen mente at Russland har liten interesse av å opprettholde den eksisterende internasjonale orden, mens Kina derimot nettopp er den største mottakeren av den eksisterende internasjonale orden, hvilket Kina forsøker å justere.

– Herom kommenterte Denisov med at: «Dette er en ganske svart-hvit uttalelse. Det er også et radikalt syn på den internasjonale situasjonen, som om det bare er to alternativer foran oss: å bevare den eksisterende internasjonale orden eller å ødelegge den. Men det er ikke tilfelle».

– Denisov fortsatte med at «Russland og Kina er begge verdensmakter og har sine egne interesser på globalt og regionalt nivå. Disse interessene kan ikke være identiske i alle tilfeller. Men i det store og hele er de internasjonale interessene til Russland og Kina de samme, så våre synspunkter på de fleste internasjonale spørsmål er de samme. Det mest åpenbare eksemplet er hvordan vi stemmer i FNs sikkerhetsråd. Russland og Kina avgir ofte samme stemme i Sikkerhetsrådet».

 

 

11/06/2021