Senatet stemte lørdag for å frikjenne den tidligere presidenten Donald Trump, som var siktet for oppfordring til opprør. Til tross for betydelig republikansk støtte med overbevisning om skyld, gjorde Senatet slutt på den fjerde impeachment-saken i USAs historie og den andre mot Trump.
Senatorene frikjente som forventet den tidligere amerikanske presidenten Donald Trump. Resultatet ble med 57 mot 43 stemmer. Trump var anklaget for å ha oppildnet sine støttespillere til opprøret ved Capitol-bygningen den 6. januar.
Syv partifeller stemte for impeachment
Senatet består totalt av 100 senatorer hvorav halvparten er republikanere, altså president Trumps partifeller. I tilfelle Trump skulle ha blitt dømt, måtte ja-stemmene ha omfattet 2/3 eller 67 av senatorene. Ved valget stemte imidlertid kun 57 av senatorene ja for dom, mens 43 stemte nei. 7 av Trumps partifeller stemte altså for dom. Dette omfattet de republikanske senatorene Richard Burr fra North Carolina, Susan Collins fra Maine, Bill Cassidy fra Louisiana, Lisa Murkowski fra Alaska, Mitt Romney fra Utah, Ben Sasse fra Nebraska og Pat Toomey fra Pennsylvania, som alle stemte for at Donald Trump var skyldig.
Godt grep om partiet
Trumf fikk under valget den 20. november i fjor 75 millioner stemmer og noen av de syv som stemte ja, må nok muligens overbevise sine velgere for å beholde sin stats sete ved neste valg. Trump har nok et godt grep på partiet. Både partimedlemmer og motparter er redd for at Trump igjen kan stille som kandidat ved neste presidentvalg. Hadde Trump blitt dømt hadde denne blitt avskåret fra å besitte føderale stillinger og dessuten mistet preferanser som tidligere presidenter besitter, herunder eksempelvis konstant CIA-bevoktelse.
Republikaneren Addison Mitchell McConnell Jr., eller Mitch McConnell som han kaller seg, har helt siden 1985 vært senator for Kentucky. Han har vært majoritets-leder i Kongressen i perioden mellom januar 2015 til januar 2021, hvoretter han tiltrådte som minoritetsleder.
Etter kunngjøring av avstemningen i Senatet, i hvilken McConnell hadde stemt nei, sa han, for muligens å rense sin samvittighet eller fri til mulige Trump-motstandere, at Trump var «practically and morally responsible for provoking the events of that day». Etter avstemmingen tilføyde McConnell at «American citizens attacked their own government. They used terrorism to try to stop a specific piece of democratic business they did not like. Fellow Americans beat and bloodied our own police. They stormed the Senate floor. They tried to hunt down the Speaker of the House. They built a gallows and chanted about murdering the vice president. They did this because they had been fed wild falsehoods by the most powerful man on Earth – because he was angry, he’d lost an election. Former President Trump’s actions preceding the riot were a disgraceful dereliction of duty».
McConnell hadde allerede for uker siden uttalt at “There is no question that President Trump is practically and morally responsible for provoking the events of that day.” Men McConnell må likevel ha lagt til grunn, ettersom han for tiden ikke er svært populær i hjemstaten, at hans politiske karriere ville vært avsluttet dersom han hadde stemt ja til impeachment. Han vil kunne ha hatt fått problemer med å opprettholde sitt kandidatur i Kentucky og var vel derfor tvunget til å stemme nei. Det bemerkes at Trump vant 1.326.646 eller 62,1 % og Biden kun 772.474 eller 36.2 % av stemmene under presidentvalget i Kentucky, som har 8 valgmenn.
Senatorene Bill Cassidy fra Louisiana og Richard Burr fra North Carolina, fikk straks trøbbel i sine hjemstater. I Louisiana, som også har 8 valgmenn, fikk Trump henholdsvis 1.255.776 eller 58.5 % av stemmene og Biden 856.034 eller 39.9 %. Trump fikk i North Carolina, som har hele 15 valgmenn, 2.758.775 eller 49.93 % av stemmene med temmelig knapp margin til Biden som fikk stemmeantall stort 2.684.292 eller 48.59 %.
Dette reduserer tilsynelatende ikke senator Burrs lokale problem som er omskrevet i dagens amerikanske aviser. GOP eller det «Grand Old Party», som er betegnelsen for det republikanske partiet i begge de to statene, reagerte straks og la ut fordømmende meldinger på Twitter mot sine senatorers stemmegivning og presiserte begge at statene tilhørte Trump.
Senator Cassidy var lojal mot Trump gjennom Trumps hele periode, men begynte å distansere seg under impeachment-prosessen. Det er ikke urimelig å tro at denne kanskje følte seg oppmuntret av det faktum at han nettopp hadde vunnet gjenvalg for ytterligere en seksårsperiode i Senatet. Etter avstemmingen la han ut en kortfattet videouttalelse der han kun sa, «Jeg stemte for å dømme president Trump fordi han er skyldig.»
Senator Burr var også stort sett lojal mot Trump gjennom hele dennes periode, men er mer fri enn noen av sine republikanske kolleger til å stemme etter sin egen samvittighet. Dette siden han allerede har kunngjort at han ikke har noen planer om å stille til gjenvalg neste år. Pastor Mark Walker, en republikaner som tidligere var representant fra januar 2015 til januar 2021, ønsker Burrs sete i Senatet etter å ha tapt sitt eget, og var raskt ute med en tweet som fordømte Burrs negative stemme mot Trump. Den tidligere presidentens oppførsel er nok tilsynelatende helt i orden også blant de konservative prestene i Amerika.
Det er imidlertid allerede fortatt meningsmålinger, som vedrørende nesten alt annet i Amerika, etter senatorenes valg i impeachment-prosessen. Opp mot formidable 70 prosent av republikanerne sier at det er mindre sannsynlig at disse vil støtte en senator som stemte for å dømme Trump.
Skjørt demokrati
President Joe Biden, som heretter på nytt kan regne med Trump som en av motstanderne ved neste presidentvalg, sa etter prosessen at «This sad chapter in our history has reminded us that democracy is fragile. That it must always be defended.» Det bør imidlertid ikke utelukkes at president Joe Biden vinner valget i 2024, eller kanskje alternativt hans sjarmerende visepresident Kamala Harris som USAs første kvinnelige president. I 2028 vil i tilfelle Trump være 82 år gammel. Mange republikanere kan nok ha resonnert at det ikke var noen grunn til å få Trump dømt i riksrett for at han ikke igjen skulle kunne stille til valg i føderale embeter. Trumps problem vil vel først og fremst være de bebudede sivile rettssaker tilknyttet hans tidligere forretningsdrift eller det være seg også eventuell sivil sak tilknyttet Trumps rolle i angrepet på Capitol den 6. januar.
Gjøre Amerika stort igjen
Trump mottok det ventede resultatet fra Senatet med å uttale i vanlig kjent vending, «Dette har vært nok en fase av den største heksejakten i vårt lands historie.» Han signaliserte at han var på vei mot en mulig politisk framtid og sa at «vår historiske, patriotiske og vakre bevegelse for å gjøre Amerika stort igjen har bare begynt … Vi har så mye arbeid foran oss, og snart vil vi dukke opp med en visjon for en lys, strålende og ubegrenset amerikansk framtid.»
Featured image: Opptøyer ved Capitol
15/02/2021
Very cool website! Excellent. I’ll bookmark your blog and take the feeds also. I am satisfied to find a lot of useful info right here within the put up, we need to develop extra techniques in this regard, thanks for sharing.