Atommaktene India og Kina kjempet med kampestein og jernstenger den 16. juni på den 3.488 km lange grensen mellom de to landene. 20 indiske soldater ble drept.

 

Indiske demonstranter brenner plakater av den kinesiske presidenten Xi Jinping, sammen med kinesiske gjenstander, for å markere de første dødsfallene blant indiske soldater i kamp mot kineserne siden 1975 den gang en indisk patrulje ble overfalt og skutt av en kinesisk patrulje i bakholdsangrep.

 

En uttalelse fra den indiske hæren bekjentgjorde dødsfallet til én offiser og to soldater, med påfølgende rapporter tilskrevet tjenestemenn, dessuten var 17 andre soldater blitt drept av uspesifisert grunn. Begge parter bekrefter at kinesiske soldater også ble drept, men årsak er ukjent ettersom det ikke skal ha vært avfyrt noen skudd. Dette idet både kinesiske og indiske patruljer i området rutinemessig går ubevæpnet for å unngå mulig opptrapping. Dødsfallene kan ha vært resultat av nærkamp og muligens ved bruk av stein og jernstenger. Det kan også være mulig, ettersom det er ekstreme høyder og ulendt terreng der kampene fant sted i Ladakh, at noen av dødsfallene også kan skyldes fall ned i avgrunnen.

 

Konfliktens opprinnelse
På 1950-tallet var inderne og kineserne relativt gode venner. Stridighetene oppsto vedrørende den uavklarte Himalaya-grensen som stort sett var basert på britiske landmåleres oppmåling. Dessuten er status uklar og sterkt omstridt vedrørende Himalaya-territoriene Bhutan, Nepal, Sikkim og Tibet. Grensene førte til en kort krigssituasjon i 1962 som ble vunnet av Kina. Kina støtter også Pakistan i dennes konflikter med India. Det vises til artikkel i www.em24.uk – «Konflikten i Jammu og Kashmir må løses internasjonalt» – link: https://www.em24.uk/konflikten-i-jammu-og-kashmir-ma-loses-internasjonalt/

 

Den kinesiske regjeringens vedtak i 2013 vedrørende Belt and Road Initiative – Den nye Silkeveien, hvilket involverer infrastrukturutvikling og investeringer i nesten 70 land, samt en rekke internasjonale organisasjoner, skaper indisk frykt. Det vises til artikkel i www.em24.uk – «Hvordan vil Kina bli som global stormakt?» avsnittet «Den nye silkeveien» – link: https://www.em24.uk/hvordan-vil-kina-bli-som-global-stormakt/

 

Videre er også India skeptisk til Kinas nye handelsavtale med Pakistan, China-Pakistan Economic Corridor, spesielt tilknyttet en samling av store infrastrukturprosjekter. Denne avtale er nevnt i artikkel i www.em24.uk – «Kina vil utfordre US-dollar digitalt» avsnittet «Digitale yuan for all bilateral handel» – link: https://www.em24.uk/kina-vil-utfordre-us-dollar-digitalt/

 

Line of Actual Control – britisk grenseoppgang
Denne grensen er ikke formelt akseptert av noen av sidene, men bare referert til som Line of Actual Control. I 2017 førte et forsøk fra kinesiske ingeniører på å bygge en ny vei gjennom et omstridt territorium på grensen mellom Bhutan-India og Kina til en 73-dagers motstand på Doklam-platået, inkludert konfrontasjon mellom de kinesiske og indiske grensesoldatene. Etter Doklam-krisen utbygde begge land ny militær infrastruktur langs grensen. India konstruerte eksempelvis veier og broer for å forbedre forbindelsen til Line of Actual Control, hvilket dramatisk forbedret muligheten for raskt å få inn forsterkninger i tilfelle en trefning.

 

I begynnelsen av mai i år førte et håndgemeng langs grensen til at begge sider økte sine lokale enheters styrke. Det har allerede vært flere lette trefninger, dog uten dødelig utfall. Begge sider har anklaget den andre for bevisst å krysse grensen ved flere anledninger. Fram til mandagens kamp syntes imidlertid diplomati å ha dempet eventuelle ekstremt voldelige aktiviteter. Partene hadde åpnet diplomatisk kommunikasjon på høyt nivå og virket klare til å finne praktiske påskudd for på hver side å opprettholde ansiktet. Begge lands utenriksministre har planlagt et møte neste uke.

 

Begge land har også meget ekstreme patriotiske media, i India i privat eie og i Kina statlig eid. Disse media hisser opp stemningen til kamp, hvilket selvfølgelig kan eskalere. Etter et håndgemeng i 2019 påberopte imidlertid media på begge sider seier for sine respektive land, slik at landenes ledere kunne komme videre.

 

Geografisk vanskelig grense
Forholdene langs grensen, som altså i sin tid ble oppgått av britiske landmålere og som er en av verdens lengste grenser, er meget skiftende med klimaendringer gjennom årstidene. Det kan være ekstreme snøfall, store steinsprang og snøsmelting som kan gjøre det bokstavelig talt totalt umulig å presisere hvor grenselinjen faktisk går. Patruljer på hver side av grensen kan således være overbevist om at de er på sitt lands side av grensen, mens de faktisk er på motpartens side.

 

På slutten av 1960-tallet, mens kulturrevolusjonen pågikk i Kina, var det et kort og blodig sammenstøt ved Sikkim-Tibet-grensen med hundrevis av drepte og skadde på hver side. Det var sågar frykt for en full krig med mulig benyttelse av atomvåpen, hvilket medførte diplomatiske forhandlinger på høyeste nivå. Fra indisk hold ble det lagt til grunn at sammenstøtene var et internt politisk behov på kinesisk side. Visstnok ble det oppfattet av inderne som at de kinesiske styrkene trengte å demonstrere sin maoistiske entusiasme. Tvisten løp derfor etter hvert ut i sanden.

 

India har prøvd å ignorere situasjonene, men disse har anklaget Kina for bevisst forsøk på å gjøre grensekrenkelser til tross for avtaler mellom partene. Kina anklaget derimot India for forsettlige angrep på et kinesisk territorium i Galwan-dalen i Ladakh, hvor begge parter hevder at territoriet alltid har vært sitt. Hærenes offiserer møtes imidlertid av og til for å dempe spenningen mellom landene vedrørende dette territoriet, men hittil foreligger ingen offisiell forliksavtale.

 

Sjåvinistiske embetsmenn

Narendra Modi og Xi Jinping

Det ble inngått et vellykket forlik vedrørende Doklam-krisen i 2017, ved et toppmøte mellom den kinesiske presidenten Xi Jinping og den indiske statsministeren Narendra Modi, i den kinesiske byen Wuhan. Grunnet det store antall drepte i kampen på grensen den 16. juni, kan presset til å reagere med hevnaksjon øke. Dessuten må hensyntas at kinesiske embetsmenn er under betydelig press for å være pågående sjåvinister. Reservasjon skal være drepende for kinesiske embetsmenns karriere. Dette bør enhver som handler med Kina merke seg.

 

Kina har i prinsippet omringet India. Kineserne regner Pakistan som en viktig alliert. Dessuten har denne i løpet av de senere år også forsterket sine forbindelser til Sri Lanka og Nepal, samt gjort infrastrukturelle investeringer i Bangladesh. På 1960- og 70-tallet hadde India og Kina omtrentlig like store økonomier. I dag derimot er Kinas økonomi fem ganger større enn Indias og dennes investeringer i forsvaret er fire ganger større enn Indias forsvarsbudsjett.

 

I tilfelle en mer alvorlig militær konflikt, betrakter de fleste analytikere kineserne som den sterkeste, men inderne, som regelmessig kjemper mot Pakistan, anses i utgangspunktet å ha mer erfaren militær styrke enn Kina som ikke har utkjempet noen krig siden invasjonen av Vietnam i 1979.

 

Trakk seg unna den kalde krigen

Mahatma Gandhi

Fra grunnleggelsen i 1947 ønsket India ikke et nært forhold til USA og unngikk pro-vestlige holdninger grunnet den pågående kalde krigen mellom USA og Sovjetunionen. India ble derfor en viktig våpenkunde hos USSR. Også etter Sovjetunionens oppløsning har India foretatt betydelige våpenoppkjøp fra Russland og gjennomført atomprøver, som i 1998 ble belønnet med vestlige internasjonale sanksjoner.

 

Mens India ikke ønsker direkte engasjement fra tredjeland land i å håndtere grenseproblemene med Kina, hevder analytikere at India, sammen med sør-asiatiske land, nå ønsker et nærmere samarbeid med USA, Storbritannia, Australia og Japan, for å oppnå uavhengighet av Kinas godtbefinnende. I 2004 ble det inngått sivil kjernefysisk avtale mellom USA og India, dessuten har økonomiske og militære bånd mellom de to landene i ettertid styrket seg. USA behandler nå faktisk India som en stor forsvarspartner.

 

Grensekonfliktene kommersielt relaterte?
Det er ikke urimelig å se den seneste konfrontasjonen i forbindelse med at India har mobilisert seg for å boikotte kinesiske varer. India ser opptrappingen av grensekonflikter i samband med dennes restriksjoner mot kinesiske varer, hvilket kan bety at det i tiden som kommer må påregnes stadig kinesiske grensekonfrontasjoner i hensikt kun å stresse inderne. Eventuell beslutning om å tillate indiske selskap å inngå partnerskap med den kinesiske telekomgiganten Huawei Technologies Co. for å introdusere avansert 5G-teknologi, har hittil uteblitt. Dette vil med stor sikkerhet utebli i framtiden, i alle fall ved en nærmere allianse med USA. Det vises til artikkel i www.em24.uk – «Kina truer Huaweis kunder» – link: https://www.em24.uk/kina-truer-huaweis-kunder/

 

Våpen fra både øst og vest
De senere år har India signert en rekke viktige avtaler med det amerikanske forsvarsdepartementet for å kunne gjøre innkjøp av amerikansk militært utstyr og avholde fellesøvelser mellom de to landene. Både Boeing og Lockheed Martin er kandidatene til å selge en flåte av jagerfly som India har tenkt å kjøpe de kommende årene, men likevel melder dagens indiske aviser at det er inngått avtale mellom India og Russland om at russerne på kortest mulig tid skal levere samlet 33 kampfly til India, herunder 12 enheter Sukhoi Su-30 MKI og 21 enheter MiG 29, dette slik at dersom inderne skal møte kineserne i dog fight vil de kunne møtes med likt utstyr, men kineserne reklamerer nå for bygging av nye typer kampfly.

 

Kina hadde forut stadige grensekonfrontasjoner med Sovjetunionen og senere med Russland. Disse ble imidlertid diplomatisk løst gjennom utveksling av territorium. Konflikten mellom India og Kina er imidlertid mer følsom idet begge land er totalt avhengige av vannet fra Himalaya, på samme måte som også Nepal, Bhutan og Pakistan. Samlet er omkring halvannen milliard mennesker bosatt i disse landene avhengig av dette vannet.

 

 

 

22/06/2020