Den 30. desember 2020 inngikk EU investeringsavtale med Kina.

 

EU- lederne, omfattet presidenten i Europa kommisjonen, Ursula von der Leyen og president i Det europeiske råd Charles Michel, samt den tyske kansleren Angela Merkel og den franske presidenten Emmanuel Macron, inngikk i en videokonferanse fra Det europeiske råds hovedkvarter i Brussel, en omfattende investeringsavtale med kinesiske ledere som også inkluderte Kinas president Xi Jinping, – China Comprehensive Agreement, nedenfor benevnt CAI-avtalen.

Ifølge data fra EU-kommisjonen, var EUs samlede direkteinvesteringer – FDI i Kina i løpet av de siste 20 årene, totalt vel 140 milliarder euro. Kinas tilsvarende investeringer i EU for samme tidsrom, har vært i underkant av 120 milliarder euro. Generelt betraktes EUs investeringer i Kina likevel som relativt begrenset tatt hensyn til den totale størrelsen og potensialet på den kinesiske økonomien. EU kunngjorde imidlertid i en utfordrende pressemelding etter videosamtalen med kineserne, at «EU og Kina har avsluttet prinsipielle  forhandlinger vedrørende en omfattende investeringsavtale».

 

Snudd avtalevilligheten

Wang Yi

Bare for vel ett år siden hadde imidlertid den kinesiske utenriksministeren Wang Yi uttalt at det var lite sannsynlig at Kina kunne signere noen investeringsavtale med EU, fordi Kina hadde en «utviklingsøkonomi». Det henvises imidlertid til artikkel i www.em24.uk – «Kina sementerer innflytelse i Asia- og Stillehavs-handelen» – link: https://www.em24.uk/kina-sementerer-innflytelse-i-asia-og-stillehavshandelen/ Kina har nok i løpet av fjoråret blitt svært så villig til å inngå handelsavtaler.

 

Infrastruktur og høyteknologi
Omtrent halvparten av EUs utenlandske direkteinvesteringer i Kina er innen produksjonsindustri. De tyske bilprodusentene har vært hovedinvestorene. De kinesiske investeringer i EU har økt sterkt eksponentielt i løpet av de siste årene, rettet mot de strategiske områder innen infrastruktur og høyteknologi. Det vises til artiklene i www.em24.uk – «Hevn mot Ericsson og Nokia om EU hindrer Huawei» – link: https://www.em24.uk/hevn-mot-ericsson-og-nokia-om-eu-hindrer-huawei/ og «Kina truer Huaweis kunder» – link: https://www.em24.uk/kina-truer-huaweis-kunder/ opp mot artikkelen «Huawei konsoliderer» – link: https://www.em24.uk/huawei-konsoliderer/
Tilsynelatende kan man rimeligvis se disse artiklene i sammenheng med hverandre som viser kinesernes usedvanlig påtrengende ønske om avtaleinngåelser. At Huawei tilsynelatende er blitt pålagt restriksjoner kan være at Kina ønsker å være mindre truende idet det er kjent at Huawei er lovpålagt å samle inn etterretningsopplysninger, hvilket blant annet gjør at NATO forbyr sine medlemmer å anvende Huawei-utstyr.

 

Moderering av salgstaktikken
Kineserne ønsker tydeligvis heretter mer lavprofilerte investeringer i EUs infrastruktur og høyteknologi, enn det som disse har presentert som ønsker i løpet av 2020. Det er vel derfor Huawei muligens er blitt beordret til i overkommelig framtid å konsentrere seg om Asia og Afrika, samt Russland og dennes domener, hvor Huawei får et stadig bedre hold. For øvrig har president Xi strammet grep om filantropisten og investoren Ma Yun, kjent som Jack Ma, hvilken var en av grunnleggerne og tidligere styreformann i Alibaba Group, hvilket er Huaweis største konkurrent på hjemmebane.

 

Stresset forhold til USA avgjørende

 

Xi Jinping og Joe Biden

Tilsynelatende undertegner kineserne nå enhver handelsavtale som tilbys fra mulige handelspartnere. Utenriksminister Wang sin uvilje for vel ett år siden i desember 2019, blir nok tilsidesatt. Det er ikke urimelig at handelskrigen med Trump-administrasjonen kan ha virket som en katalysator på ønsket om å binde seg nærmere til det alternative globale markedet og gjøre seg mer uavhengig av handelen med USA. Det henvises til artikkelen i www.em24.uk – «Kina og USA har signert handelsavtale» – link: https://www.em24.uk/kina-og-usa-har-signert-handelsavtale/

Gjennomføring av avtalen med amerikanerne skurrer tydeligvis. Analytikere hevder da også at denne CAI-avtalen er en gevinst for Kina og er negativ sett imot de transatlantiske forholdene med hensyn til det kommende forholdet mellom EU og den forventede mer moderate Biden-administrasjonen, sammenlignet med den utgående ledelsen. Avtalen med EU, som foreløpig kun er introduserende, har selvfølgelig langt igjen til den er fullendt og ratifisert av EU-medlemmene.

 

Gjensidige fordeler

Angela Merkel og president Xi

Tyskland har hatt EUs roterende presidentskap de siste seks månedene av 2020. Kansler Merkel hadde som målsetning å avslutte CAI-avtalen mens tyskerne hadde presidentskapet. Det er derfor ikke urimelig å tro at Merkel har vært ivrig medvirkende til å overtale de andre EU-lederne til å godta en avtale som forventes å være svært gunstig for tysk industri. Tyske påvirkere i EU-kommisjonen har ført forhandlingene fram til en for Tyskland antatt vellykket avslutning. På kinesisk side skal president Xi ha gått uvanlig autorativt inn i forhandlingene og gjort uforventede innrømmelser for å oppnå avtalen. Det er ikke urimelig å se dette i sammenheng med president Xis senere forhandlinger med den nye amerikanske, hittil urutinerte Biden-administrasjonen. For Kina vil dessuten CAI-avtalen kunne fungere som å gruse samarbeidet mellom EU og USA.

 

Har allerede investeringsavtaler
Alle EU-land unntatt Irland har imidlertid allerede inngått bilaterale investeringsavtaler med Kina. Disse avtalene er sterkt ulike og omfatter bare en viss beskyttelse av investeringene uten reelle garantier for adgangen til det kinesiske markedet. Det oppfattes imidlertid som om at CAI-avtalen så langt, skal sikre en viss aksess til markedet, men er foreløpig uten nødvendig beskyttelse av investeringene.

 

 

Featured image: Video-konferanse mellom EU og Kina

18/01/2021