ALL ARTICLES CAN BE READ IN 100 LANGUAGES

 

Den 60 år gamle Ebrahim Raisi ble som forventet valgt til Irans president sist uke. Denne kandidaten er kjent for sine særlig konservative synspunkter innen sosiale spørsmål og var en av de få som ble utsilt av ayatollah Ali Khamenei og president Hassan Rouhani til å stille til valg.

 

Det var hundretalls som opprinnelig var villige til å søke om å få stille til valg etter den oppfattede moderate, avtroppende lederen, den 72 år gamle nåværende presidenten Hassan Rouhani, som denne gang selv ikke kunne stille til gjenvalg ettersom han allerede hadde sittet to perioder i embetet.

 

Morder og torturist

Irans nyvalgt president Ebrahim Raisi

Den nyvalgte Ebrahim Raisi, som hadde tapt valget mot president Rouhani i 2017, vil forventet fortsette å forme Irans framtid etter ayatollah Khamenei og president Rouhani sine skjønn.

Raisi vant valget med historisk lav valgdeltagelse, men likevel med klar margin. Dette slik at omvalg ikke ble nødvendig ettersom samtlige utplukkede kandidater hadde omtrentlig samme politiske standpunkt og kandidater med konkurrerende synspunkter trakk seg fra valget slik at disse ikke skulle stå i veien for Raisi.

Raisi hadde fordelene av at han ble støttet av Irans øverste leder, den 82 år gamle ayatollah Khamenei. Under valgkampen beskrev Khamenei morderen og torturisten Raisi som en utmerket personlighet, som dessuten også i tillegg fikk gode skussmål fra sin forgjenger, president Rouhani.

 

Regjerende Ayatollah dikterer

Ayatollah Ali Khamenei

Ledelsen i Iran er slik at presidenten er ansvarlig for regjeringens daglige virksomhet. Den øverste åndelige leder, som er ayatollah, dikterer imidlertid landets framtidige politikk over tid, herunder også til dels administrasjonen. Dette slik at disposisjoner Raisi skulle ha tatt etter tilsettelsen i august, like gjerne kan ha blitt gjort allerede forutfor den valgte presidentens tiltredelse.

Ayatollah Khamenei er i likhet med Raisi også født i Mashhad, Irans nest største by, og har vært landets øverste leder siden hans forgjenger ayatollah Ruhollah Khomeinis død i 1989. Khamenei fungerte som president fra 1981 til 1989 og ble forfremmet fra «hojatoleslam» til «ayatollah» etter at han ble utnevnt som Irans øverste leder. Ayatollah Khameneis alder kan imidlertid bevirke at Raisi kan følge i dennes fotspor og bli Irans ypperste religiøse leder og med dette, landets faktiske øverste leder. Først i køen for ayatollah-tittelen etter Khameneis død, står rimeligvis den 72 år gamle utgående presidenten Hassan Rouhani, men det kan være denne blir betraktet å være for moderat.

 

Drepte minst 5.000 regimemotstandere

Henrettede regimemotstandere

Ebrahim Raisi har gjennomgått omfattende teologisk opplæring og har i Irans sjiamuslimers religiøse hierarki tittelen «hojatoleslam», som betyr noe slikt som autoritet over islam, hvilket er den nest høyeste graden etter «ayatollah». Raisis karriere begynte etter den islamske revolusjonen i 1979, da han i en alder av 20 år ble utnevnt til statsadvokat for Karaj, en forstad til Teheran, som en av mange stillinger denne hadde i Iransk rettsvesen, hvilket også omfattet dommerembete. I 2019 ble Raisi utnevnt til leder av landets rettsvesen. I 1988 var Raisi stedfortredende anklager i Teherans revolusjonsdomstol.

 

Generalsekretær Agnès Callamard

Ifølge Amnesty International var Raisi involvert i utenrettslige henrettelser som medlem av landets «dødskommisjon». En Amnesty-rapport i 2018 sa at minst 5.000 regimemotstandere ble myrdet. Det virkelige tallet er rimeligvis mye høyere, ettersom mange fanger som ble løslatt senere ble arrestert på nytt og hemmelig henrettet. For denne virksomheten ble Raisi sanksjonert i 2019, både av Trump-administrasjonen og av EU. Det er derfor ikke forventet noen særlig deltagelse i utenlandske diplomatiske møter av president Raisi under dennes presidentperiode.

Amnesty Internationals generalsekretær Agnès Callamard har følgelig uttalt noe som «At Raisi har blitt president i Iran i stedet for å bli etterforsket for forbrytelser mot menneskeheten omfattet kidnappinger, tortur og drap, er en indikasjon på at det er straffefrihet blant den religiøse eliten i Irak».

 

Overtar et land i økonomisk ruin

Iran i økonomisk ruin

Når president Raisi tiltrer sitt embete overtar denne et land med en inflasjon på 40%. Under sin kampanje portretterte Raisi seg som en politiker mot korrupsjon, dessuten skulle denne gjøre slutt på lidelsene i det fattige Iran. Landet har, for å imøtegå den vanskelige økonomiske situasjonen delvis forverret av de amerikanske sanksjonene, inngått økonomisk avtale med Kina, hvilket tilsynelatende er gjengs for alle land på stupet av økonomisk avgrunn. Det vises til artikkel i www.em24.uk – «Iran fastholder forhandlingsnekt av atomavtalen» – link: https://www.em24.uk/iran-fastholder-forhandlingsnekt-av-atomavtalen/

Samtidig har den framtidige presidenten meddelt at han skal føre en hardere politikk mot Israel. Israel har på sin side meddelt at disse vil sabotere enhver tilbakevending til den internasjonale atomavtalen.

Israel er blitt beskyldt av Iran Atomic Energy Organizations leder Ali Akbar Salehi, for flere sabotasjer mot Irans atomanlegg de seneste måneder, dessuten er Israel også beskyldt for drapet på en framtredende atomforsker i fjor. Israel har hverken nektet eller bekreftet disse påstandene. Imidlertid skal visstnok Israels etterretningstjeneste Mossad uoffisielt ha gjort dette. Om denne erkjennelsen er reell eller kun politisk påvirkning vites ikke, men aksjonene er vitterlig utført. Det vises til artikkel i www.em24.uk – «Mossad erkjenner sabotasje mot Irans atomanlegg» – link: https://www.em24.uk/mossad-erkjenner-sabotasje-mot-irans-atomanlegg/

Uavhengig av sanksjonene som Iran setter som betingelse for å gjenoppta atomavtalen fra  2015, forventer vestlige regjeringer at Raisi sannsynligvis vil fortsette arbeidet med denne gjenopprettelsen som følger av president Joe Bidens forhandlingsinitiativ. Selv om Raisi på det sterkeste har kritisert avtalen, lovet denne likevel under valgkampen å overholde avtalen, men bare hvis Iran og ikke USA dikterer avtalens vilkår.

 

President Bidens mareritt

President Joe Biden

Iran forpliktet seg til å avslutte sitt atomprogram fra 2015 i bytte mot opphevelse av de vestlige sanksjoner. President Trump sa opp avtalen bare tre år senere og vedtok enda strengere sanksjoner mot landet. Irans økonomiske problemer forverret seg dramatisk og som motaksjon gikk denne, uten noe forvarsel, til å berike uran til høyere renhet enn noensinne. Iran har imidlertid fortsatt ikke nådd tilstrekkelig renhet på uranet til produksjon av våpen. Det vises til artikkel i www.em24.uk – «Iran presser USA og stresser Israel med støtte fra Kina» – link: https://www.em24.uk/iran-med-stotte-fra-kina-presser-usa-og-stresser-israel/

Biden-administrasjonen hevder at valget av Irans nye president ikke vil påvirke utsiktene til å gjenopplive den vaklende atomavtalen fra 2015. Det er fortsatt ayatollah Khamenei som reelt styrer Iran, slik som det var i 2015 da avtalen ble inngått. Raisi vil sannsynligvis heve Irans krav om sanksjonslette mot iransk overholdelse av avtalen. Ikke minst ettersom han selv allerede er underlagt amerikanske og EUs menneskerettighetsstraffer.

 

Seniorstipendiat Karim Sadjapour

«Jeg misunner ikke Biden-teamet», skal seniorstipendiat Karim Sadjapour ved Carnegie Endowment for International Peace, ha uttalt. Sadjapour har veiledet flere amerikanske administrasjoner om Iran. Denne tilla, «Jeg tror Biden-administrasjonen nå må ha følelse av at det haster med å revidere avtalen før Raisi med et nytt hardlinje-team blir innsatt i embetet».

Biden-administrasjonen hevder imidlertid at det altså var Irans øverste leder ayatollah Khamenei som signerte avtalen, benevnt Joint Comprehensive Plan of Action eller JCPOA, i 2015, og denne ayatollah vil ta eventuelle endelige avgjørelser uavhengig av hvem som er president, såframt denne 82 år gamle lederen fortsatt lever. Irans betingelser vil fremdeles være 2015-avtalen i bytte mot å oppheve alle amerikanske sanksjoner.

 

Er løpet for fornyelse av atomavtalen gått?

Israels Statsminister Naftali Bennett

Offentlig har USA oppfordret Iran om å gå med på å følge opp diskusjoner om utvidelse av den opprinnelige atomavtalen, til også å omfatte Irans ballistiske missilprogram, samt landets støtte til regionale grupper som USA utpeker som terrororganisasjoner. Dersom amerikanerne tvinger Iran med ytterligere sanksjoner under fortsettelsen av forhandlingene, blir det ikke noen avtale. Iranerne vil således kunne hevde at det var amerikanerne som definitivt opphevet atomavtalen og hindret dennes fornyelse.

Amerikanerne er imidlertid fast bestemt på at atomavtalen slik den var, er utilstrekkelig og må forbedres. Dessuten vil amerikanerne fortsette å fastholde Irans nyvalgte president Raisi som ansvarlig i henhold til Trump-administrasjonens og EUs ilagte sanksjoner for menneskerettighetsbrudd.

Det synes således opp til Israel å holde Irans atomprosjekt på stedet hvil. Israels nye statsminister Naftali Bennett synes imidlertid ikke å ha divergerende synspunkt på Iran-konflikten enn forgjengeren Benjamin Netanyahu hadde og for så vidt flertallet i atommakten Israel, sammen med USA som oppbakking. Det vises til artikkel i www.em24.uk – «Israel sikkerhetsgaranti for arabere?» avsnittene: «Israel ikke lenger fienden», «Israel trygger regionen» og «Iran en felles trussel» – link: https://www.em24.uk/israel-sikkerhetsgaranti-for-arabere/

 

 

Featured image: Irans nettopp valgte president, den 60 år gamle Ebrahim Raisi

23/06/2021