Islamsk separatisme i Frankrike

Etter det tredje angrepet fra muslimske ekstremister er Frankrikes terrorberedskap nå på høyeste nivå.

 

Den franske regjeringen kommer til å legge ned islamske foreninger, religiøse skoler og moskéer, som disse anser kan være å betrakte som radikale. I det siste angrepet knivstakk en mann og drepte tre mennesker i en kirke i Nice. To lignende hendelser fulgte deretter. Det er imidlertid fortsatt usikkert om disse angrepene var koordinerte. Angrepet kom etter at Al Qaida oppfordret og spesifiserte kirker som særlig egnede mål for muslimske angrep i Frankrike.

 

Karikaturer av profeten Muhammed

I midten av forrige måned hadde en lærer blitt halshogd på gaten etter at denne tidligere hadde vist fram karikaturer av profeten Muhammed for skoleklassen. Frankrike har hatt store vanskeligheter med å integrere den stadig voksende befolkningen omfattet nesten seks millioner muslimer som grunnet sin islamistiske religion opprettholder en tverr separasjon fra den franske staten, hvilket president Emmanuel Macron har forsøkt å bekjempe. Neglisjering av krav om at imamer skal få fransk sertifisering og opplæring, har resultert i kritikk og demonstrasjoner fra borgere i land der muslimene er i flertall, som Tyrkia, Iran og Bangladesh.

 

Frankrike i krig mot muslimer

President Macron har karakterisert terrorhandlingene som om Frankrike skal være i krig med muslimene og denne uttalte i Nice, «… det er Frankrike som blir angrepet».

 

 

 

 

President Erdoğan agiterer

Tyrkias muslimske statsoverhode, president Recep Tayyip Erdoğan, har fyrt opp under franske muslimers separasjon fra samfunnet og oppfordret tyrkerne om å boikotte franske varer grunnet Frankrikes strenge holdning til radikal islamisme. I en TV-tale oppfordret Erdoğan dessuten verdens ledere til å beskytte muslimer fordi disse undertrykkes i Frankrike og fordi president Macron har lovet å forsvare franskmenn mot radikale muslimer.

 

Ytringsfrihet
Fem år etter angrepet mot det satiriske ukebladet Charlie Hebdo, ser mange franskmenn på regjeringens respons som et kompromissløst forsvar for landets sikkerhet og ytringsfrihet. Franske tjenestemenns angrep på den islamske separatismen forstås som at disse betrakter muslimene som «en fiende innenfor grensene», hvilket innenriksminister Gérald Darmanin uttrykte. Denne har hittil stengt fire moskéer og har foreslått å forby flere muslimske grupper som regjeringen anser som ekstremistiske. Videre har innenriksministeren foreslått eliminering av muslimske mattradisjoner. Frankrikes muslimske befolkning, selv om disse fordømmer vold, frykter nå at disse heretter generelt blir stemplet som mulige terrorister. De uttrykker at de ikke vet hvor i Frankrike de kan bo trygt og stiller spørsmålstegn ved om de noen gang vil bli fullstendig akseptert. Framstående muslimske politikere har til og med stilt spørsmål om de bør forlate Frankrike. Darmanin har uttalt at det i forrige uke var foretatt 250 politirazziaer omfattet dusinvis av individer som ikke nødvendigvis var relatert til etterforskningen av halshuggingen, men som regjeringen ønsket å informere om at det ikke vil bli noe «pusterom for fiendene til Republikken». Politiraidene har hittil resultert i syv rettssaker.

 

Muslimer mot jihadisme

Moderate muslimer, eksempelvis kurdere som er kjent for sin avgjørende innsats mot muslimsk jihadisme i Syria, har inkludert seg etter beste evne i det franske samfunnet. Disse har betraktet sin innsats i Syria som sitt bidrag i «en kamp for menneskeheten». Likevel vil disse, spesielt de yngre, rimeligvis også føle seg avvist i det franske samfunnet. En kurder skal ha uttrykt om den franske modellen for meritokrati, at når du vokser opp i en fransk atmosfære, arbeider eller studerer og respekterer republikkens lover, da må du også ha rett til sosial mobilitet. Det betyr ikke nødvendigvis at det må spises som alle andre franskmenn eller tro som dem. De  verserende muslimske skikker og praksis kan imidlertid være uforenlig med republikkens lover.

 

Tillater ikke blasfemi

Det synes som om det største problemet i Frankrikes innviklede forhold til sine medborgere er myndighetenes ubetingede løfte om å forsvare de som publiserer karikaturer av profeten Muhammed. Muslimene har strenge lover om sekularisme som ikke tillater blasfemi. Muslimene aksepterer ikke karikaturer av profeten Muhammed. Politisk sekularisme kan imidlertid ikke defineres med et absolutt skille mellom religion og stat. Norge har tradisjon som en sekulær stat, til tross for at statskirkeordningen lenge ga privilegier til den luthersk-protestantiske kirke. Katolske og andre religiøse retninger er fullt akseptable uten forfølgelse. Muslimer har nå blitt en del av vårt samfunn, hvilket øker i andel og vil etter alt å dømme bli i flertall etter 2050. Da kan muslimske stortingsrepresentanter selv ta stilling til hvilke lover og ordninger som skal gjelde i Norge.

Dersom man betrakter etniske nordmenn flest, har visstnok mindre enn 30 prosent av disse intet personlig forhold til religion. Dette selv om både jul, påske og pinse feires med stor iver i henhold til tradisjon, samt at dåp, giftermål og begravelser for det meste foregår i kirken.

 

Laïcité

Frankrike har i moderne tid utformet seg etter den franske revolusjons idealer, hvilket også har påvirket sekulære – laïcité, verdier og utviklingen av moderne ideologier. Revolusjonens idealer om menneskerettigheter og enkeltindividets ukrenkelighet, samt dessuten demokratisk styring, er i dag de grunnleggende prinsipper for ethvert samfunn i Vesten. Dette medfører at president Macron ikke har hatt annet valg enn å bakke opp om skrive- og talefrihet på bekostning av muslimers regler for blasfemi. Læreren som ble halshogd har imidlertid unødvendig provosert de troende muslimer ved systematisk å vise fram karikaturer av profeten Muhammed for sine elever, tilsynelatende for å se hva som skjedde. Læreren fikk svar på denne forsettlige, unødvendige provokasjon og ble altså halshogd i henhold til muslimenes islamske hellige sharia-lov i Koranen.

 

Muslimer i Norge
En meningsmåling publisert i begynnelsen av september i Frankrike, indikerte at mens 59 prosent av franskmennene støttet publiseringen av karikaturene av Muhammed i ytringsfrihetens navn, var det bare 19 prosent av muslimene som var enige. Det er ikke urimelig å anta at en langt mindre prosent av nordmenn enn de katolske franskmenn, ville ha støttet opp slik unødvendig provokasjon mot de nye norske landsmenn. Den norske organisasjonen Stopp islamiseringen av Norge – SIAN, har ubetydelig støtte. Medlemmene blir av de fleste betraktet som ekstremister. I henhold til de norske lovene har imidlertid SIAN-medlemmene selvfølgelig likevel rett til å demonstrere slik som muslimene har tilsvarende rett, begge ved lovlig forhåndsanmeldte, voldsfrie demonstrasjoner. Det er imidlertid hverken i Norge eller Frankrike tillatt for menigmann å straffe folk som deltar i demonstrasjoner.

 

 

 

Featured image: Tusenvis av deltagere i Paris-marsj mot muslimsk diskriminering i Frankrike.

02/11/2020