ALL ARTICLES CAN BE READ IN 100 LANGUAGES

 

Firmaet som produserer BioNTech-Pfizer, som har gjort suksess med koronavaksinen, meddelte i slutten av juli at firmaet nå er i gang med satsing på malariavaksine.

 

En vaksine har til hensikt å forberede kroppen på å bekjempe eventuelle fremmede inntrengende bakterier eller virus, for å forhindre infeksjon. Vaksinen består av en ufarlig del av en svekket eller drept bakterie eller virus av den type det skal vaksineres mot. Når kroppen mottar vaksinen utløses en immunrespons.

 

Molekylet messenger RNA

messenger RNA

Forskere har imidlertid utviklet et molekyl som kalles messenger RNA – forkortet til mRNA. Dette molekyl puttes inn vaksinen i stedet for en del av en faktisk bakterie eller virus. RNA er en type ribonukleinsyre som er nødvendig for produksjon av proteiner.

I celler bruker mRNA informasjonen i gener for å produsere proteiner. Når cellene er ferdige med denne produksjonen, brytes mRNA ned slik at dette molekylet fra vaksiner ikke kommer inn i kjernen. Kroppens DNA endres således ikke.

Vaksiner med mRNA virker ved å introdusere et molekyl mRNA som tilsvarer et viralt protein, en liten bit av et protein som finnes på virusets ytre membran. Personer som får en mRNA-vaksine blir således ikke infisert av vaksinen. Ved hjelp av denne mRNA, produserer celler det virale proteinet. Som en del av en normal immunrespons, gjenkjenner immunsystemet at proteinet er fremmed og produserer spesialiserte proteiner som kalles antistoffer. Antistoffer bidrar til å beskytte kroppen mot infeksjon ved å gjenkjenne viruset og fester seg til disse og dreper de. Antistoffer forblir i kroppen når de er produsert også etter at kroppen har drept viruset, slik at personen som er vaksinert forblir immun mot viruset.

Spørsmål er nå reist vedrørende koronavaksinen tilknyttet de senere registrerte muterte varianter av viruset. Det vises til artikkel i www.em24.uk – «Trenger koronavaksinerte tilleggsvaksine?» – link: https://www.em24.uk/trenger-koronavaksinerte-tilleggsvaksine/

 

Kan mRNA-molekylet ramme malaria

Malariamygg

Forskere har lenge studert mulig anvendelse av dette messenger RNA-molekylet som er benyttet med suksess i vaksine for å produsere immunforsvar mot korona. Nå retter forskerne skytset mot malaria-sykdommen. Utviklingen av malaria er beskrevet i artikkel i www.em24.uk – «Mikroorganisme kan stoppe malariamyggen» – link: https://www.em24.uk/mikroorganisme-kan-stoppe-malariamyggen/

Firmaet som produserer BioNTech-Pfizer, som har gjort suksess med koronavaksinen, meddelte i slutten av juli at firmaet nå er i gang med satsing på malariavaksine og håper å komme i gang med kliniske studier innen utgangen av 2022. Malariavaksinen vil også være basert på messenger mRNA teknologien.

Det arbeides også med vaksiner mot kreft etter samme prinsipper. De prøver å identifisere spesifikke egenskaper på overflaten av kreftceller for å utvikle et kunstig mRNA. Det gjør det enklere for vaksineutviklerne å produsere nye vaksiner og tilpasse eksisterende vaksiner til varianter og mutasjoner av et virus. De trenger bare å endre spesifikke elementer i en vaksine, i stedet for å endre hele vaksinen.

 

Gamle oppdagelser

Professor Matthew Meselson

Allerede på begynnelsen av 1960-tallet fant de senere nobelvinnerne i medisin, henholdsvis Francois Jacob som fikk pris i 1965, og Sydney Brenner som fikk sin pris i 2002, dessuten forskeren professor Matthew Meselson ved Harvard University, at RNA transporterte geninformasjon kunne bli benyttet til å produsere protein i cellene.

 

Virologen Robert W. Malone

I 1989 klarte virologen Robert W. Malone som første mann, å demonstrere prosessen. Malone var for øvrig også involvert i utviklingen av koronavaksinen. Forskere utførte de første laboratoriestudiene med mRNA-vaksiner på mus i 1993 og 1994. De første kliniske forsøkene med mRNA-vaksiner på mennesker ble utført i 2002 og 2003 og var rettet mot kreft.

 

mRNA-vaksiner mot mange sykdommer

Epidemisykdommer

I tillegg til mulig funn av anvendelig vaksine for malaria og enda mer usikkert ulike krefttyper, kan kanskje mange epidemisykdommer eksempelvis influensa og rabies bekjempes med mRNA-vaksiner.

I alle tilfelle gjelder det å identifisere proteiner relevante for sykdommens virus eller bakterier, som med en fellesbetegnelse benevnes patogen. Disse omfatter enhver organisme som kan produsere sykdom. Et patogen kan også bli referert til som et smittestoff, eller bare en bakterie. Det menneskelige immunsystemet må ved vaksiner, dersom det ikke allerede foreligge antistoffer i immunforsvaret, drepe alle de dårlige cellene, samtidig som alle de gode eller friske cellene blir værende i bero.

 

 

Featured image: Barn som blir vaksinert mot malaria

04/08/2021