ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES
Nå har striden mellom Ukraina og Russland pågått i 908 dager, siden Russlands angrep på Ukraina den 24. februar 2022.
Det vises til tidligere artikler i EM24 EuropMedia – www.em24.uk «Russland eskalerer krigsretorikk mot Ukraina» – link: https://www.em24.uk/russland-eskalerer-krigsretorikk-mot-ukraina/, «Russiske motstandere av Ukraina-krigen forfølges» – link: https://www.em24.uk/russiske-motstandere-av-ukraina-krigen-forfolges/, «USA betviler russisk tilbaketrekking» – link: https://www.em24.uk/usa-betviler-russisk-tilbaketrekking/, «Flykter til Russland fra Donetsk og Luhansk» – link: https://www.em24.uk/flykter-til-russland-fra-donetsk-og-luhansk/ og «Russlands invasjon av Ukraina» – link: https://www.em24.uk/russlands-invasjon-av-ukraina/
14 dager siden Ukrainas invasjon i Russland
Det er nå gått to uker siden det ukrainske overraskende angrepet på russisk territorium. Landets president Volodymyr Zelenskyy var innledningsvis totalt tilbakeholdende med hensyn til kommentarer vedørende dette på forhånd strengt hemmelige angrepet.
Da angrepet senere var blitt kjent som en verdensnyhet, bekjentgjorde imidlertid president Zelenskyy at hensikten med angrepet er å skape en buffersone på russisk territorium, i et forsøk på å forhindre ytterligere russisk angrep mot Ukraina.
Angrepet på Kursk-regionen er ikke for å okkupere Russland. Målet er rimeligvis å ødelegge så mye russisk krigspotensial som mulig og gjennomføre maksimale, offensive motaksjoner. Det ønskes å bevirke at Russland vil tvinges til å komme i posisjon for forhandlinger uten at denne vil være i stand til å kunne diktere betingelsene.
Moskva på sin side har kalt angrepet en provokasjon og meddelt at de ønsker å gjengjelde dette, hvilket må betraktes som tomt løsprat, hele situasjonen lagt til grunn. Det ukrainske angrepet vil etter alt å dømme komme til å påføre den russiske hæren, den russiske staten, samt dennes forsvarsindustri og landets samlede økonomi, ett tap som rimeligvis vil kunne merkes.
De ukrainske troppene vil i nærmeste framtid først og fremst styrke og sementere sine nåværende stillinger, men lørdag sa Zelenskyy at troppene i Kursk vil ekspandere ytterligere i Russland, naturligvis uten spesifisering derom.
Det vises til tidligere artikler, «Allied weapons used on Russian soil» – link: https://www.em24.uk/allied-weapons-used-on-russian-soil/ og «Development in the Ukrainian occupied Russian territory» – link: https://www.em24.uk/development-in-the-ukrainian-occupied-russian-territory/
Så langt vellykket aksjon
Veibroen over Sejm-elven i Glushkovo ble vellykket destruert av det ukrainske flyvåpenet, hvilket fortsatte med presise luftangrep og ødela ytterligere en bro over elven Sejm ved byen Zvannoe. Også denne broen var blitt benyttet tilknyttet forsyninger til de russiske styrkene i Ukraina. Militære analytikere hadde samlet identifisert tre strategiske broer i området. Dette slik at det altså fortsatt gjenstår én bro på programmet som vil bli satt ut av spill.
I det vestlige Kursk bygger ukrainerne opp for å okkupere tre distrikt som begrenses av elvene Sejm, Sudzha og Psel. Dette området ansees å være relativt enkelt å forsvare med begrensede styrker. Ukrainerne manøvrerer imidlertid områder nord i det okkupere området, hvor de bygger forsvarsverk på strategisk beliggende høyder for enklere å holde russerne på avstand.
Ukrainas øverstkommanderende har uttalt at motoffensiven i Russlands Kursk-region nå har avansert 28-35 km forbi grensen med Ukraina. Samlet omfatter området som er under ukrainsk kontroll, vel 1.260 kvadratkilometer, herunder samlet 93 lokale tettsteder.
Ukrainske politikere og media skal visstnok benevne de ukrainsk okkuperte områdene i Kursk som et «utvekslingsfond» og mener at Russland har vist sin svakhet ved å kunne akseptere Ukrainas angrep uten noen form for motstand.
Ukrainas operasjon i Kursk har hittil tilsynelatende ennå ikke medført noen synlig eller for Ukraina fordelaktig svekkelse av de russiske styrker langs den 1.000 kilometer lange frontlinjen i Ukraina mellom det ukrainske og russiske militæret.
Kanskje ikke så smart
Russlands president Vladimir Putin ser tilsynelatende Ukraina-fronten, som også omfatter Donbas, å være viktigere enn striden i Kursk-regionen, som derfor vil komme til å binde store ukrainske stridsenheter som sikkert kunne vært behøvd andre steder.
Det kan derfor være at ukrainerne i Kursk-regionen ignoreres av russerne og bare holdes på plass der hvor de er, men observeres og holdes i sjakk med en liten russisk styrke. Problemer med disse ukrainerne vil først oppstå dersom disse beveger seg sørover, parallelt i Russland med den ukrainske fronten, hvilket vil komme til å skape ikke håndterbare forsyningsproblemer for ukrainerne.
Dette kan indikere at den ukrainske okkupasjonen av russisk land ikke var særlig smart, dersom denne aksjonen ikke kan tenne en gnist hos russere flest til å vende seg mot sitt regime. Har Ukraina kapasitet kan imidlertid aksjonen ha hindret russerne å gå over grensen i motsatt retning på samme sted og forlenge den ukrainske fronten.
Russiske reserver fra Ukraina-fronten
Grunnet begrensede russiske reserver fra annet hold, har russerne måttet sende styrker fra den ukrainske frontlinjens østlige og sørlige deler, for å demme opp for ukrainernes styrker i Kursk.
Den russiske reduksjonen av dennes mannskap langs frontlinjen i Ukraina ser likevel ennå ikke ut til å ha hjulpet ukrainske styrker til eventuelt hurtig å gjenvinne noe av det russisk erobrede terrenget. Dette ettersom heller ikke ukrainerne synes å ha noen disponible reserver som kan settes inn som forsterkning der russerne har redusert sin bemanning.
Featured image: Illustrasjonsbilde
21/08/2024
An outstanding share! Thanks for spending time to discuss this issue here on your site.