Mafiatilstander i rettsapparatet II – Dominoeffekt

Gjennom dominoeffekt mot den bedratte «gjøviksaksøkeren» forsøkes også å ramme dennes ektefelle.

 

Tilsynsrådet for advokatvirksomhets medarbeider Kristine Teigland, advokat Inger Hygen – medlem av Advokatbevillingsnemnda og dommer i Gjøvik tingrett Catherine Fossen – hvilke i felleskap benevnes som trioen, har sammen med andre, egeninteresse av å skade ekteparet. Ekteparet flyktet fra Norge på 1980-tallet grunnet korrupsjon og har siden  bodd i EU.

Det vises til artikkel i www.em24.uk om «Mafiatilstander i rettsapparatet – «treerbanden» – link https://www.em24.uk/mafiatilstander-i-rettsapparatet-treerbanden/

Begge ektefeller er pensjonister og har vært sammen ett halvt århundre siden tenårene. Ekteparets barn har alle måttet utdanne seg ved utenlandske skoler og universitet. Her oppnådd konkurransetildelt universitetsstipend, samt distinction ved mastereksamen.

Ekteparets tidligere norske virksomheter hadde utfordret norske bønders største interesseorganisasjonen, Norges Bondelags salgsorganisasjon Felleskjøpets priser på landsbasis for traktorer, maskiner og landbruksutstyr. Med lavere priser på utstyret hadde ekteparet gått mot Bondelagets ensidige politikk om å støtte opp om bondesameiets overpriser med dertil ønske om stadig økning av landbrukssubsidiene over statsbudsjettet. Prisreduksjonen gjorde selvfølgelig reelt ikke store økonomiske utslaget for landbrukssamvirket, men spesielt småbøndenes irritasjon og mistenksomhet overfor Felleskjøpets høye priser ga rom for ineffektiv drift og mange ansatte, hvilket var uønskelig. Dette på samme måte som tilsvarende styringssystemer i Sovjetunionen derfor ble forlatt for 30 år siden.

 

Markedsmessig selvmord
Da ekteparet ved direct mail til næringsdrivende lanserte tidsskriftet Landbruksbladet og senere Brukmaskinregisteret, ble det oppstandelse i Bondelaget. Ekteparets virksomheter hadde forut annonsert over hele baksiden på Nationen, Bondebladet, Skogeieren og andre relevante media. For å holde bemanningen under kontroll ble det benyttet et eksternt firma til å holde orden på debitormassen, samt dettes inkassobyrå. En uerfaren advokat sendte på samme tidspunkt, uanmeldt for ekteparet, konkursvarsel til alle debitorer, hvilket var å betrakte som et «markedsmessig selvmord». Bondelagets avis Bondebladet benyttet sjansen til å skrive én negativ artikkel over flere sider for å ramme ekteparets virksomheter, med utgangspunkt i ett par inkassodebitorer som var medlemmer av Bondelaget og hadde mottatt konkursvarsel. Den ene av disse debitorene ble misbrukt av bladet og den andre var derimot en profesjonell, notorisk inkassodebitor.

 

Åge Hovengen og Torstein Treholt

En av ekteparets støttende venner, den mange perioders stortingsrepresentanten for Arbeiderpartiet Åge Hovengen, var den notoriske inkassodebitorens nabo og hadde gjentatte ganger reddet dennes eiendom fra tvangsauksjon. Ellers bør bemerkes at tidligere landbruksminister Torstein Treholt var god støtte for ekteparet og disses nærmeste. Senterpartiets tidligere statsminister Per Borthens sønn var blant ekteparets kunder. Ektefellen hadde nok en av sine lengste og mest interessante telefonsamtaler noen sinne med Per Borten som var blitt pensjonist. Statsministeren som var blitt mest kjent for å bære uregjerlig staur på ryggen, idet han ledet en vanskelig samlingsregjering, imponerte med sin intellekt og vitalitet. Borthen berettet blant annet om hvordan denne og dennes kollegaer reddet den gang Norsk Hydro og med dette norsk oljenæring fra svensk innflytelse, fra bytte med eierandeler i svenskenes den gang nasjonalstolthet Volvo.

 

I løvens hule

Ekteparet disponerte omkring 3.000 kvadratmeter i Landbrukets Hus, altså i «løvens hule» hvor Bondelaget holdt til. Disse hadde ellers andre lagre både utebys og innenbys, samt salgskontor i flere norske byer. Den gang var det mer enn 95.000 aktive bønder i Norge, mot nå kanskje kun 40.000. Som selgere hadde ekteparet kontrakt med 700 bønder som alle selvfølgelig ikke produserte salg, men var strålende påvirkere og ambassadører.

Ekteparet leide og gjerdet en periode til og med inn moskétomta på Grønlands torv i Oslo. Eget jernbanespor ble disponert på Grefsen jernbanestasjon til å ta mot maskiner fra leieproduksjon på fabrikker Europa.

 

Det finnes sikkert mange som i dag eksempelvis har trepunkts-gravemaskinen NORLA til traktorer stående hjemme på gården. Denne maskinen fikk ekteparet produsert i Italia. Det registrerte merkenavnet NORLA ble senere for øvrig etter århundreskiftet, overlatt til NORLA Norwegian Literature Abroad, siden ektefellen også er forfatter, dog fordekt under pseudonym.

 

Ekteparets virksomheter måtte avvikles etter Bondelagets angrep, hvilket ble utnyttet av konkurrenter og ikke aller minst av profesjonelle debitorer og andre i bedragersk hensikt. Ektefellen hadde etter siviløkonomutdannelsen meldt seg på jusstudiet. Denne hadde imidlertid ikke anledning til å følge forelesninger ettersom han var landsdekkende salgssjef hos en senere konkurrent, samt bygde opp egne virksomheter, men leste pensum på fritid og under reiser. Denne tok ut rettshjelpsbevilling i 1985, samt inkassobevilling samme år og startet eget inkassobyrå for å samle sammen noe av sin velvillig gitte kreditt. Det var uvanlig at bønder ikke betalte regningene sine der ekteparet hadde vokst opp, men disse fikk nok lære om igjen. Det ble påstartet avvikling av virksomhetene, hvilket tok nær 3 år. Tidsskriftene ble imidlertid utgitt inntil internett overtok.

Ektefellen, som også er utdannet både økonom og ingeniør og medlem av de respektable yrkesorganisasjonene Tekna og Econa for masterutdannede kandidater, fikk altså rettshjelpsbevilling fra Politi- og Justisdepartementet i 1985 og var en stund på slutten før pensjonsalder registrert hos Tilsynsrådet for advokatvirksomhet.

 

Politidirektør i evig strid etter korrupsjon

Ektefellen har for øvrig ikke brydd seg hverken med den ovennevnte trioen eller de tidligere politianmeldte, korrupte dommerne i Gjøvik tingrett og Eidsivating lagmannsrett. Heller ikke den nåværende bekjentskapsansatte politidirektøren Atle Roll-Matthiesen, hvilken ble sparket fra stillingen som leder av Ungdoms-OL 2016 i Lillehammer etter at gjøviksaksøkeren kontaktet direktøren i Den internasjonale olympiske komité som selvfølgelig ikke kunne være bekjent av å ha ansatt en korrupt direktør, hvilket politiet tilsynelatende tolererer. Dette til tross for at politiets overordnede Justis- og beredskapsdepartements statsråd begjærte at politisjefen personlig skulle vurdere den ansatte politidirektørens stilling på nytt etter gjøviksaksøkerens oppfordring. Politisjefen etterkom ikke statsrådens pålegg ettersom statsråden straks etter ble utskiftet.

 

Advokaten melker kua

En irritert advokat sendte i 2016 en selsom klage mot ektefellen til Tilsynsrådet, etter at denne for en ingeniørkollega i skilsmissetvist hadde sendt advokaten kopi av omslagssiden på en av jusprofessor dr. juris Jo Hovs lærebøker for jusstudiet, som ektefellen fikk av Hov mens denne utførte noen konsulentarbeider. Omslagssiden illustrerer en kone som trekker i melkekuas horn, mens mannen trekker i kuas hale. En «ulv» som forestiller djevelens advokat, melket ivrig kua som illustrerte tvisten. Etter å ha mottatt illustrasjonen forlikte det fraskilte ekteparet umiddelbart dissensen som gode venner. De forsto at den ubetydelige, totalt unødvendig krangelen ble fyrt opp av «ulven». Eks-kona hadde fri rettshjelp. «Ulven» flyttet eks-konas adresse irreelt for å kunne manipulere tilgang til salærer fra statskassa. «Ulvens» virksomhet ble akseptert av Tilsynsrådets saksbehandler Teigland, som ikke fulgte opp forholdet.

 

Kristine Teigland begjært oppsagt
Teigland var forut blitt begjært fjernet fra sin stilling av ekteparet allerede i 2014. Ettersom intet skjedde ble det imidlertid oppfattet som at Teigland hadde underslått denne begjæringen. Tilsynsrådet reagerte heller ikke mot den ovennevnte «ulven». Dette på samme vis som Teigland senere underslo gjøviksaksøkerens begjæring mot Hygen og dennes kollegaer, hvilket også fordekte Fossen som det var berettet om i klagen.

 

Tilbakeholdt post til Advokatbevillingsnemnda

Man hadde imidlertid skaffet seg en fiende i Teigland som tilsynelatende uanfektet fortsatt berodde i sin stilling i Tilsynsrådet til tross for sin tilbakeholdelse av post til Advokatbevillingsnemnda, for hvilket Tilsynsrådet fungerer som sekretær. Dessuten med Teiglands uangripelige råd til gjøviksaksøkeren for å forlede denne til saksbehandling som automatisk ville ha blitt avvist som foreldet hos Disiplinærutvalget. Dette medførte at gjøviksaksøkeren, for å komme videre med saken, måtte anmelde forholdet til påtalemyndigheten ved Økokrim som er politiets spesialist på korrupsjon.

 

Ettersom ektefellen ikke hadde forventninger om å få noe mer med Tilsynsrådet å gjøre før denne fratrådte som registrert rettshjelper ved oppnådd pensjonsalder sommeren 2017, ignorerte denne foreløpig oppfølge med begjæringen om represalier mot Teigland grunnet dennes taktiske feilhåndtering av Hygen-saken, samt for øvrig.

 

Privatsøksmål irrelevant for Tilsynsrådet

Gjøviksaksøkerens svigerfar døde 81 år gammel i 1997. Denne hadde driftet familiens skog- og jordbrukseiendommer fram til sin død. Gjøviksaksøkerens ektefellen kunne på dette tidspunkt ha tiltrådd eiendommene med beste odels- og åsetesrett, men denne bodde i utlandet med sin familie med fire barn under utdannelse. Det er fem års boplikt ved overtagelse av jordbrukseiendommer.

Ektefellen hadde imidlertid en yngre bror som var arbeidsløs og uten noen relevant utdannelse. Denne som var ugift, skulle derfor inntil videre administrere uskifteboet. Jordbruket ble deretter drevet med innleid mannskap. Skog ble hugd av skogeierforeningens hogstmaskiner. Svogeren fikk seg imidlertid en annonseselgerjobb i Oslo etter nettopp å ha fått forsøke seg på å selge annonser i én utgave av ekteparets tidsskrifter.

Med uskifteboets midler, inkludert salg av alt omsettelig løsøre på brukene, omfattet redskaper, traktorer, tresker, bil, salg av en eiendomsteig og utleie av boliger på eiendommene, samt etter hvert utleie av jordbruket, leide svogeren seg en fasjonabel bolig på Aker Brygge. Svogeren fikk dessuten etter hvert overta to ubenyttede selskap som ekteparet hadde i Norge.

Det ene selskapet ble startet opp av svogeren og ett par kamerater, med store kontorer på toppen av Indexhuset på Solli plass i Oslo, med ansettelse av «administrerende direktør» og selgerstab, m.m., for en annonse-web som angivelig skulle konkurrere med Schibsteds finn.no. Finn.no AS saksøkte selskapet tilknyttet nettsidens domenenavn. Svogeren kontaktet straks broren og saken ble vunnet i tredje behandling for lagmannsretten etter andre henvisning dit fra Høyesteretts ankeutvalg.

Det gikk imidlertid ikke lang tid så ringte svogeren på nytt, denne gang fra strendene i fasjonable St. Tropez, hvor han nå var på ferie med damen som hadde plukket han opp på byen, hvilket det vises til i artikkel i www.em24.uk «Korrupsjon i Sparebank 1 Østlandet» – link https://www.em24.uk/korrupsjon-i-sparebank-1-ostlandet/

Svogeren opplyste denne gang å ha blitt utkastet fra sitt eget selskap. Ektefellen fikk avholdt generalforsamling med samarbeidene advokater og selskapet ble tilbakevunnet, men det tilkjente domenenavnet var blitt omsatt. Direktøren hadde tømt alle konti og koden til websiden var ikke tilgjengelig. Selskapet hadde således ingen verdi og ble avviklet.

Svogeren var altså på nytt arbeidsløs. Det ble derfor etter hvert foretatt skifte av eiendommene i uskifteboet. Svogeren fikk velvillig en av ektefellens samdrevne samlede odelseiendommer, en flott beliggende skogteig omfattet 750 dekar med landsted langs en milelang innsjø ved svenskegrensen. Dessuten halvdelen av et hyttefelt ektefellen forut hadde ordnet fradeling fra skogteigen og løyve for bygging av en rekke store hytter.

Videre fikk svogeren denne gang bruksanvisning av ektefellen til å igangsette det andre selskapet denne hadde fått. Svogeren tjente 6,5 millioner kroner da denne solgte det siste selskapet i 2017. Dette var vel og bra. Heretter håpes det derfor at svogeren kan greie seg selv uten ytterligere å belaste familien som denne har gjort i 40 år, med senest omfattet nær ett par hundre tusen kroner vedrørende sosiale utgifter til spanske myndigheter tilknyttet svogerens skatteflytting fra Sverge til Spania.

 

Underslag på 12,5 millioner kroner
Det var bestemt at ekteparets barn, som aldri hadde mottatt noe, ikke en gang en bursdag- eller julepresang fra sine besteforeldre, skulle overta ektefellens arv etter dennes foreldre. Det ble derfor etter hvert påstartet et arbeide for å få oversikt over uskifteboet. Da ble det oppdaget at svogeren hadde stjålet og underslått alt som denne kunne greie få omsatt. Brukenes regnskapsfører, som mistet bevillingen, nektet å framlegge dokumentasjon. Det ble likevel dokumentert med hjelp av skattevesenet, et uimotsagt samlet krav på omkring 12,5 millioner kroner.

Ektefellen nektet imidlertid selvfølgelig plent å politianmelde sin yngre bror, ettersom denne nå ble dominert av damen som hadde plukket opp den gamle ungkaren på byen. Det var imidlertid forkastelig at denne damen skulle forbruke svigerforeldrenes oppsamlede midler til cruise og reiser til fasjonable steder for de rike verden rundt og på dennes og tredjemenns store ungeflokk.

Det ble etter hvert tatt ut forliksklage og deretter stevning mot svogeren, i lag med en svensk utbygger av det utskilte hyttefeltet på naboeiendommen til skogeiendommen, ettersom svogeren også hadde bedratt utbyggeren ved unnlatelse av pålagt grensejustering. Utbyggeren og ektefellen hadde etablert et selskap for utbygging av hyttefeltet for 6 visningshytter for salg i Norge og UK. Stevningen ble sendt som et utkast til et altomfattende forliksforslag og bekreftet oppfattet som dette.

 

Irrelevante dokumenter påvirket retten
Svogerens advokat ville imidlertid noe annet. Denne ville tjene penger og ikke inngå forlik, men utnytte den korrupsjon som denne visste hersket i rettsvesenet. Denne framla derfor i dennes tilsvar for svogeren, kopi av gjøviksaksøkerens gamle politianmeldelser mot dommerne i Gjøvik tingrett og Eidsivating lagmannsrett tilknyttet saksforholdet ovennevnte politidirektør var involvert i. De vedlagte kopiene av anmeldelsene, som altså medførte at politidirektøren ble sparket fra stillingen som leder av Ungdoms-OL 2016, var imidlertid selvfølgelig totalt irrelevante for det utenforstående sivile saksanlegget vedrørende svogerens bedragerier.

Anmeldelsene ble vedlagt som åte med den simple hensikt korrupt å påvirke den lokale dommeren i Glåmdal tingrett og deretter Eidsivating lagmannsrett, hvor de anmeldte dommerne fortsatt arbeidet. Rettens dommere slukte åten rått. Saken ble avvist etter en av retten pålagt akseptert korrigering ble tilsidesatt. Ekteparet gadd imidlertid ikke å krangle mer om tapet som likevel ikke kom til å bli inndekket. Disse var i ferd med å bli pensjonister og hadde forut kreditert og ellers solgt sine mange tvangskraftige krav omfattet titalls millioner av kroner og avsluttet med å slette resten av den rettskraftige fordringsmassen som ikke var salgbar, omfattet omkring 35 millioner kroner. Disse ville heller hjelpe andre som ble bedratt og drive virksomhet i ro og mak.

 

Korrupsjon over telefon

For å vise hvordan rettsvesenet fungerer kan nevnes at gjøviksaksøkeren sendte en stevning til Nedre Romerike tingrett for å få stadfestet at ektefellen hadde krav mot svogeren for innfridd gjeldsbrev for denne. Denne tingretten kunne benyttes ettersom svogeren hadde flyttet inn i en OBOS-leilighet på Fjellhammer på Lørenskog, hvor damen som hadde plukket han opp på byen bodde. Gjøviksaksøkerens stevning skulle konfirmere at ektefellen hadde betalt svogerens større gjeldsbrev. Det ble denne gang ikke engang mottatt tilsvar. Telefon var blitt benyttet mellom en angivelig uhildet dommer og svogerens advokat eventuelt også andre. Ovennevnte anmeldelser mot dommerne i Gjøvik og Eidsivating hadde igjen påvirket en ny dommer. Dommeren avsa kjennelse med et supplement om at både gjøviksaksøkeren, dennes ektefelle og barn måtte betraktes som én og samme person. All rett var således tilsidesatt for alle grunnet gjøviksaksøkerens selvstendige, gamle anmeldelse av dommere for korrupsjon.

 

Et nytt forsøk i retten

Ettersom det ville komme et framtidig helhetlig skifte i uskifteboet, var ønsket å avregne  underslageren i framtidig arv. Det ble begjært avsetning for underslagerens andel i Glåmdal tingrett, hvilket blant annet vedrørte millionbeløp i kontanter som fortsatt berodde i boet. Det møtte en ung dommerfullmektig i retten som tilsynelatende ennå ikke lot seg påvirke av at dommere hadde blitt anmeldt. Denne avviste ikke angjeldende sak slik som kollegaen besynderlig hadde gjort. Dommeren avsa en kjennelse hvor det framgår av rettens premisser at kontantbeholdningen skulle bero under kontroll av ektefellen begjært tilsatt verge for den gamle moren. Underslaget som retten faktisk oppfattet, måtte imidlertid inndrives på annet hold, hvilket rimeligvis vil møte problemer med hensyn til foreldelsesloven, men arveloven kommer imidlertid her til anvendelse.

 

Disiplinærutvalget og Disiplinærnemnden, samt Spesialenheten for politiet
Svogerens prosessfullmektig som framla de irrelevante politianmeldelsene, ble følgelig innklaget til Disiplinærutvalget og deretter Disiplinærnemnden. Uten kommentar henvises til artikkel i www.em24.uk «Den Norske Advokatforenings Disiplinærutvalg – bukken som passer havresekken?» Link https://www.em24.uk/den-norske-advokatforenings-disiplinaerutvalg-bukken-som-passer-havresekken/

En advokatfullmektig som arbeidet på samme kontor som svogerens advokat, hadde arbeidet som politiadvokat i Romerike politidistrikt, samme sted som for øvrig Teigland hadde arbeidet før denne ble tilsatt som konsulent i Tilsynsrådet. Denne advokatfullmektigen ble anmeldt til Spesialenheten for politiet for ulovlig å ha tatt seg inn i politiets arkiv og hentet ut kopi av anmeldelsene. Spesialenheten oppklarte imidlertid ikke hvorfra kopiene stammet. Advokaten som hadde lagt inn kopiene, behøver selvfølgelig ikke å svare idet denne har taushetsplikt. Ekteparet ønsket imidlertid ikke å forfølge saken idet den stakkars kvinnelige advokatfullmektigen tilsynelatende var utnyttet av svogerens korrupte advokat.

 

Klage til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet
Som hevnaksjon klagde svogerens advokat på ektefellen til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet, hvor denne også vedla kopier av gjøviksaksøkerens gamle politianmeldelser.

Angjeldene saker i hvilke svogerens advokat hadde vært involvert, gjaldt private affærer og hadde ingen relevans til noens offentlige rettshjelpsbevilling. Klagen ble derfor ignorert ut over selvsagt høflig besvarelse til Tilsynsrådets brev.

Fire måneder etter at pensjonisten hadde trukket sin bevilling, fikk denne imidlertid melding om at Advokatbevillingsnemnden med Hygen – som hadde erkjent seg inhabil, uten spesifikasjon angivelig hadde trukket ektefellens bevilling til tross for at noen bevilling altså ikke lenger eksisterte. Hvilken hensikt kunne dette ha annet enn trioens forsøk på sjikane?

­

 

Tilsynsrådet utnytter psykisk syk person
En nedtrykt, tydelig ubalansert person fra Romsdal oppsøkte ekteparet ved selvbestaltet besøk på disses bosted i utlandet, relatert til disses felles pensjonistvirksomhet i et norsk aksjeselskap som driver konsulentvirksomhet innen ingeniør- og økonomi. For å få gjennomført dette besøket måtte romsdalingen reise nær 10.000 km tur/retur hjemmefra. Hva kunne være så viktig?

 

Romsdalingen opplyste å ha fått sparken fra et arbeidsforhold i et oljeselskap, hvilket hadde bygd landingsanlegg for produkter fra Nordsjøen på dennes hjemsted. I ettertid ble det imidlertid forstått at denne hadde tatt kontakt med ekteparet ettersom ektefellens kusine var oljeselskapets juridiske direktør og signaturberettigede på tidspunktet romsdalingen ble sparket.

På grunn av at denne var sparket hadde romsdalingen beregnet seg et erstatningskrav omfattet minst 25 millioner kroner mot oljeselskapet, pluss et krav på 10 millioner kroner mot fagforeningen som angivelig hadde feilhåndtert dennes sak mot oljeselskapet. Romsdalingen klagde sterkt over at ingen ville ta han på alvor og påta seg å føre dennes saker i retten. Romsdalingen ble oppvartet på en terrasse i hagen og ble bevisst holdt unna privatboligen og kontoret. Det ble derfor avtalt å møte denne til middag på uterestaurant sentralt i byen. Etter hvert ble romsdalingen oppfattet å være kronisk suicidal. Denne ble følgelig behandlet som ett råttent egg, ytterst forsiktig og ble aldri imotsagt. Forholdet er tidligere omskrevet i www.em24.uk «Feil tildeling av Zola-prisen? – link https://www.em24.uk/feil-tildeling-av-zola-prisen/

 

Enorm dokumentmengde
Romsdalingen sendte ekteparet til sammen 1.501 sider emails. I tillegg la denne igjen ved besøket, samt sendte pr. post, samlet vel 2.000 dokumentsider, dessuten terroriserte denne ekteparet med telefoner til alle døgnets tider. Romsdalingen betalte ikke regningene, på hvilke denne skulle få 75 % rabatt ettersom denne opplyste angivelig å være i gjeldskrise, men tidsforbruket tatt i betraktning fikk denne mer enn 90 % rabatt, dessuten forstyrret denne normal forretningsdrift. Senere viste det seg at romsdalingen besatt aktiva for nær 20 millioner kroner inkludert en etter forholdene større vestlandsgård med campingplass og dertil restaurant, hvor denne serverer «alkohol som ikke er kjøpt på vinmonopolet og selvskutt vilt», ifølge en tidligere samboer som hadde flyttet etter kort tid. Romsdalingen har dessuten ett par godkjente byggetomter for salg. Denne kvalifiserte selvfølgelig ikke til rabatt på honorarer for personer i gjeldskrise med tilnærmet nesten gratis bistand fra ekteparet. Romsdalingens påstand derom var løgn som alt annet denne har servert. Dette til advarsel for senere «ofre» denne måtte fange. Romsdalingen fikk tilsendt email med betingelsene som denne besvarte med aksept. Det sto i emailen blant annet å lese: «Pensjonert rettshjelper – Autorisert i Norge siden 1985».

 

Taktisk utpressingsforsøk
Etter å ha blitt nærmere kjent med romsdalingens generelle oppførsel i dennes nærområde, også dennes opptreden i ettertid, må det legges til grunn at denne drev et kynisk, taktisk spill i et nært straffbart utpressingsforsøk mot fagforeningen og oljeselskapet i kraft av den tilsynelatende, i egne øyne, berømmelse og makt romsdalingen må ha følt ved å motta Zola-prisen. Denne var plutselig ikke lenger den alltid mobbede, ensomme fyren, men hadde høstet offentlig anerkjennelse ved å motta denne prisen. Dennes fagforening hadde for å sikre seg, benyttet et særdeles respektert, kjent, stort advokatfirma til å undersøke om romsdalingens eventuelle sak mot oljeselskapet hadde noen hensikt. Fagforeningen fikk negativ tilbakemelding fra advokatfirmaet.

Som en siste utvei forsøkte romsdalingen å utnytte det utenlandsboende pensjonistekteparet, som var kjent for å yte bistand til folk med problemer. Den kyniske, lille romsdalingen utnyttet ekteparets goodwill, men betale ikke kontinuerlig mottatte regninger fra disses selskap. Ekteparet trodde dette var på grunn av pengemangel og lot kravene stå udekket. Da bedrageriet ble oppdaget og det etter lovlig varsel ble tatt ut forliksklage mot den psykisk syke, griske romsdalingen tilknyttet de ubetalte nærmest ubetydelige timeshonorarene. Det ble da oppdaget at denne hadde framsatt et hundretalls falske, sjikanerende, tåpelige innrykkinger på Internett, for hvilket det ble satt en yngre Internettspesialist til å forsøke å kartlegge, før innrykkingene senere ble anmeldt, som et tillegg til anmeldelsen om falsk anmeldelse mot ektefellen, men foreløpig er blitt henlagt av påtalemyndigheten. Det ble antatt at påtalemyndigheten henla ektefellens anmeldelse fordi den psykisk sykes anmeldelse var nyttig for den omtalte trioen med «påvirkningskraft» gjennom sine stillinger.

 

Tar du livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske
Ektefellenes konsulentselskap skulle etter romsdalingens ønske skaffe denne et større advokatkontor for dennes planlagte rettssaker. Det ble etter mange forsøk endelig skaffet denne et slikt kontor som påtok seg oppdraget. Romsdalingen betalte innledningsvis et mindre beløp og fornøyd den seneste regningen, men hadde altså unndratt regninger underveis.

Saken mot fagforeningen ble satt til side av advokatkontoret og saken mot oljeselskapet kunne ikke få annen slutning enn som forut beskrevet i ovennevnte artikkel i www.em24.uk – altså med fullstendig tap. Ekteparet som på dette tidspunkt altså var pensjonert og ikke hadde bevilling, kunne ikke forklare romsdalingen at denne ikke hadde noen reell sak hverken mot oljeselskapet eller fagforeningen. Romsdalingen hadde drømt om millionvis av kroner til alle døgnets tider i årevis og var som besatt på grunn av Zola-prisen. Det siteres fra Henrik Ibsens Vildanden: «Tar du livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske tar du lykken fra det med det samme.»

 

Ingen reelle saker
Ektefellen fulgte romsdalingen til advokatfirmaet ved Oslo Rådhus, som endelig hadde villet påta seg saksbehandling for denne. Det ble regnet med at advokatkontoret snarlig ville komme til samme slutning som ekteparet, at det ikke eksisterte noen reelle saker. Disse kunne som nevnt ikke lovlig fortelle romsdalingen dette. Ektefellen innledet møtet hos advokatene kun med at romsdalingen selv ville forklare sakene, hvilket denne kort gjorde. Da advokatene forlangte 100.000 kroner forskuddsbetalt, ba ektefellen om prisreduksjon for romsdalingen. Dette idet også advokatkontoret rimeligvis, ved korrekt oppstart på saken straks ville lese i alle fall forliksavtalen med oljeselskapet. Ektefellen foreslo derfor for advokatene å redusere det krevde beløp uten å antyde hvorfor. Uten å spørre om grunn reduserte advokatene straks beløpet til 70.000 kroner. Dette burde være passelig betaling for å fortelle romsdalingen at denne ikke hadde noen saker i det hele tatt, hverken mot fagforeningen eller oljeselskapet.

 

Saksomkostninger

Saksomkostningene som advokatkontoret senere fremmet i Romsdal tingrett, ble imidlertid på hele 1.430.000 kroner. Det er dog rimelig at også advokatkontoret ikke våget å fortelle sannheten til den psykisk syke romsdalingen av frykt for et mulig suicidalt endelikt. En slik frykt hadde presset ekteparet til å være stakkarens «gråtepute» i månedsvis. Derfor vil det være rimelig at advokatkontoret ønsket å avvente en dom som kunne fortelle romsdalingen at denne ikke hadde noen sak.

Romsdalingen slapp imidlertid å betale oljeselskapets saksomkostninger på omkring halvannen million kroner grunnet det økonomiske styrkeforholdet mellom bonden fra Romsdal og oljeselskapet, hvilket er ett av verdens største og rikeste virksomheter. Av dommen framgår at «lngen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse». Dommen fastsetter at romsdalingen er en psykisk syk person. Dommeren kan muligens ha tatt hensyn til dette da en forsiktig dom ble skrevet. Det er lov til å mistenke dommeren for at denne synes synd på den syke romsdalingen av samme årsaker som ekteparet, som lot seg forlede til å bistå denne med å frata denne ansvaret for oljeselskapets saksomkostninger.

 

Oljeselskapet lot seg ikke utpresse
Som omskrevet i ovennevnte artikkel vedrørende Zola-prisen, lot ikke oljeselskapet seg presse til noe forlik med romsdalingen. I tillegg til at en like håpløs sak mot fagforeningen ble avblåst før stevning ble uttatt. Dessuten at advokatfirmaet ikke påanket dommen fra Romsdal tingrett, kan det synes som at advokatkontoret må ha resonnert som ovenfor antydet. Derfor kan advokatkontoret fortsatt rette ryggen og vil være anbefalingsverdig selv om dette tapte det altså håpløse saksanlegget mot oljeselskapet. Dette nøyaktig slik som det månedsvis på forhånd ble presentert i den ovennevnte artikkelen.

 

Oljeselskapet oppfattet problemet
Oljeselskapet hadde straks forstått at det var noe alvorlig galt fatt med romsdalingen. Dette slik at denne derfor i prinsippet aldri noen gang fungerte som noe reelt hovedverneombud, selv om denne fikk delta i kurs derom. Romsdalingen var dessuten til stadighet sykmeldt. Arbeidskollegaer stusset på om han jobbet hjemme mens han var sykmeldt og meldte fra til arbeidsgiveren. Disse fant romsdalingen på gårdsbruket blant annet i arbeid på en stor, rundt-svingende gravemaskin og tok bilder av dette. Romsdalingen har fortalt at denne dyrket gress i rundballer til hestefôr på gårdsbrukets 350 dekar dyrkede jord, hvilket er en forholdsvis stor gård på Vestlandet. Rundballene ble levert til hesteeiere enkeltvis på en personbiltilhenger, hvilket for øvrig lett muliggjør skatteunndragelse.

Romsdalingen ville politianmelde alle som hadde forholdt seg negativt overfor denne og lovet ut 20.000 kroner i dusør til den som kunne opplyse navn på den/de som hadde spionert og tatt fotoene av han på gravemaskinen. Alle i fagforeningen som hadde hjulpet romsdalingen skulle også politianmeldes og saksøkes, idet disse ikke hadde gjort god nok jobb, samt advokaten og psykologen som hadde utført faktaundersøkelsen. Videre en rekke personer i oljeselskapet som hadde fornærmet romsdalingen. Det vites ikke om disse anmeldelser ble gjort ut over at utkast til anmeldelse mot oljeselskapet som ble oversendt for gjennomlesing til en kjent H-retts advokat, hvilken hadde vært statsadvokat. Denne slettet det meste av romsdalingens 20 siders anmeldelse som i sin helhet bare var tøv. Det vites ikke hva romsdalingen foretok seg med dennes angivelige anmeldelse.

 

Corruption Hunter & Human Rights adviser
Forut for ansettelsen i oljeselskapet hadde romsdalingen vært matros og sjømann. Oljeselskap tar gjerne inn sjøfolk i næringen selv uten teoretisk kompetanse på grunn av erfaringer på havet. I senere tid har romsdalingen for å imponere omgivelsene, presentert seg på sin facebook-side med storslått utdannelse fra en rekke læreinstitusjoner rundt om i verden. På LinkedIn presenterer denne seg som Corruption Hunter & Human Rights adviser. Videre å ha vært ansatt i angjeldende oljeselskap siden 1967 – nå 53 år 6 mnd.

Romsdalingen skal imidlertid visstnok ha vært i noe rørleggerlære etter ungdomskolen, men reiste i stedet til sjøs. Ansettelse av romsdalingen som hovedverneombud måtte ha blitt gjort av dennes fagforening ved at denne selv hadde agitert og insistert på denne oppgaven ifølge romsdalingen selv, ettersom denne ikke ble anerkjent av arbeidskameratene. Disse derimot skydde unna romsdalingen og reiste seg straks denne søkte kontakt over eksempelvis en kaffekopp. Datteren til en leietager på gårdens campingplass flyttet inn i gårdshuset sammen med sitt barn, men oppdaget romsdalingens sanne jeg og flyttet snart ut igjen. Stakkaren var fortsatt ensom. Ved ett tilfelle fikk man hans mor på telefonen og det ble spurt etter hennes sønn. Moren virket totalt oppgitt og svarte, «Han sitter vel på kontoret sitt som vanlig».

 

Fornøyd med bistanden
Romsdalingen var særdeles fornøyd med jobben som pensjonistenes konsulentselskap hadde utført for denne og hadde innledningsvis betalt et mindre beløp og omgående den seneste regningen for siste halvår. Denne trodde imidlertid at denne kunne lure unna noen mindre mellomliggende regninger omfattet behandling relatert til 990 av de emailsidene som ble mottatt fra denne før utgangen av 2017, ut av det totale antallet for hele perioden fram til sommeren 2018, hvilket altså samlet oversteg halvannet tusen emails sider. Dette innen man endelig kunne si seg ferdig med vedkommende etter til slutt å ha funnet et av romsdalingen akseptert advokatkontor som var villig til å behandle dennes saker.

Etter at romsdalingen hadde betalt ekteparets konsulentselskap den senest utstedte faktura, ønsket denne å få tilsendt fakturaer med urabatterte beløp. Dette ble imidlertid ikke etterkommet, idet konsulentselskapet ikke kunne forvente betaling fra romsdalingen ettersom det fortsatt utesto ubetalte fakturaer utstedt til denne. Dessuten måtte selskapet legge ut merverdiavgift som romsdalingen kunne få refundert i sitt eget gårdsregnskap, selv om disse fakturaene ikke var tilknyttet utgifter relatert til gårdsdriften. Ekteparet hadde imidlertid lært romsdalingens væremåte å kjenne og hadde tidligere erfaring fra debitorer som kjøpte traktorer, maskiner og annet utstyr som disse ikke betalte. Debitorene fikk imidlertid på dette vis i tillegg til utstyret, utbetalt merverdiavgiften i kontanter og mindre skatt ved å kunne presentere et høyere avskrivningsgrunnlag ved å legge fakturaene i regnskapene. Det var som oftest intet å hente i etterfølgende bo som gjerne var konkurs, når man hadde brukt formue på å skaffe seg tvangsgrunnlag.

Advokatens regning på 1.430.000 kroner for håndtering av kanskje samme mengde saksdokumenter, men rimeligvis mindre, indikerer noe av forskjellen når konsulentselskapet samlet belastet med omkring én tiendepart av dette, grunnet at romsdalingen feilaktig opplyste å være i en gjeldskrisetilstand. Tatt hensyn til faste og variable utgifter i tiden man var romsdalingens «gråtepute», hadde man ukorrekt subsidiert denne. I tillegg betalte ikke romsdalingen engang det voldsomt rabatterte beløp eller utlegg som var utfakturert, men fikk ideen på et eller annet vis om å løpe til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet og lyve, hvilket Teigland altså anså nyttig for fordekning av dennes og resten av trioens bedragerske handlinger.

 

Orientert om fratredelse fra Tilsynsrådet
Romsdalingen var orientert om at ektefellen hadde fratrådt dennes bevilling hos Tilsynsrådet for advokatvirksomhet. Et aksjeselskap opprettet i ettertid hadde ingen forbindelse til Tilsynsrådet, hvilket ikke har kompetanse innen eksempelvis bygningskonstruksjoner, mikro- og makroøkonomi, samt industriell- og forbrukermarkedsføring, etc. Alt med solid forankring i alle regelverk i inn- og utland som var lært å kjenne gjennom mer enn 50 års erfaring både fra Norge og EU forut for pensjonering. Dette for bare å nevne noen av de mange titalls tema konsulentselskapet i det vesentlige kunne beskjeftige seg med, sammen med flere titalls andre tema. Herunder kunne det suppleres med ekstern ekspertise for det meste.

 

Notorisk unnalurer
Romsdalingen oppfattes som en notorisk unnalurer selv om denne hadde evne til å betale med det denne hadde arvet. Denne betalte heller ikke regninger til andre. Santander Consumer Bank tok eksempelvis tilbake dennes privatbil som også ble benyttet til trekkvogn ved befraktning av rundballer med høy og derfor var noe slitt. Namsmannen skrev imidlertid brev om at taksten på bilen var satt for lavt. Banken hadde imidlertid ellers foretatt alle nødvendig skritt i innkrevingen korrekt. Ingen advokat ville ta på seg en sådan usikker sak. Resultatet i retten måtte kun baseres på dommerens skjønnsmessige vurdering. Romsdalingen insisterte på at saken måtte prøves i retten og utstedte fullmakt.

 

Ektefellen hadde drevet egeninkasso i 40 år som resultat av dennes landsomfattende og internasjonale handelsvirksomhet, med dessverre en for imøtekommende kredittgivning. Denne hadde herunder i 17 år hatt inkassobevilling med fremmedinkasso i Norge i tillegg til rettshjelpsbevilling utstedt fra den gang Politi- og Justisdepartementet, men hadde altså pensjonert seg fra sin bevilling registrert hos Tilsynsrådet for advokatvirksomhet som ikke direkte hadde hatt noen nytte. Ettersom ektefellen ikke drev advokatvirksomhet som profesjon kunne saken for romsdalingen, som inngikk som en del av annen virksomhet, korrekt bringes inn for Romsdal tingrett med fullmakt og senere for Frostating lagmannsrett jf. domstolloven 218, sitat: «Rettshjelp kan ytes av enhver i den utstrekning rettshjelpen er nødvendig for å yte god og fullstendig hjelp i annen virksomhet. Slik rettshjelp kan også ytes uten tilknytning til oppdrag innen hovedvirksomheten. Fjerde ledd gjelder tilsvarende.» Romsdalingen ble behørig orientert både skriftlig og muntlig om at dette var et utilbørlig sjansespill. Denne måtte av den grunn selv betale rettsgebyret til Frostating lagmannsrett om denne også ønsket ha saken behandlet der. Noe romsdalingen gjorde og bekreftet sitt fulle ansvar uansett rettens kjennelse.

 

Kontaktet Tilsynsrådet for å unndra seg forliksklage
Etter at lovlige varsler var sendt ble det tatt ut forliksklage mot romsdalingen. Da kontaktet den notoriske betalingsunndrageren Tilsynsrådet for advokatvirksomhet. I årenes løp hadde denne blitt godt kjent med rettsapparatets systemer, samt for øvrig alt denne kunne trekke fordel av, herunder eksempelvis Oljedirektoratet, Petroliumtilsynet, etc.

 

Tilsynsrådets Teigland utnytter sinnssyk person
Som overskrift i dette kapittel er det benyttet ordet «sinnssyk». Dette media ser det som svært viktig å benytte lovlige ord derfor ble sjekket med Språkrådets Bokmålsboka / Nynorskordboka – det refereres: «sinns|syk a1; el. sinns|sjuk a1 som lider av sinnssykdom, gal, sinnssvak». Det ble for ordens skyld også sjekket med Det norske akademis ordbok – det refereres: «som lider av psykose, alvorlig psykisk lidelse». Dog står det også anført i denne ordboken: «foreldet eller muntlig, kan oppfattes nedsettende». Det kan konkluderes med at ordet «sinnssyk» kan benyttes om den angjeldende personen, med basis i premissene i dommen mellom denne og oljeselskapet. Ordet kan også benyttes selv om det er nedsettende tilknyttet personens opptreden i nærområdene og ikke aller minst fordi denne løp til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet og løy vedrørende ektefellen, med dette reelt begge ektefellene, samt videre til påtalemyndigheten til hvilken personen har løyet vedrørende hvert eneste spørsmål denne har blitt stilt i avhøret, hvilket selvfølgelig straks ble avvist skriftlig av ektefellen. Påtalemyndigheten henla imidlertid straks uten behandling, anmeldelsen mot romsdalingen for å ha framsett falsk anmeldelse, samt med senere tillegg å ha produsert hundretalls falske, sjikanerende innlegg på internett mot ektefellen.

 

Samarbeider påtalemyndigheten med trioen?
Nå kan man dog betrakte det som at påtalemyndigheten også må ha samarbeidet med den tidligere kollegaen Teigland. Dette slik at det må oppfattes som at denne skal beskyttes sammen med den øvrige trioen herunder den tidligere kollegaen, dommeren i Gjøvik tingrett, som i tillegg nå opptrer som konstituert dommer i Eidsivating lagmannsrett, samt advokaten som er medlem av Advokatbevillingsnemnda og skryter av sin enorme «påvirkningskraft».

Denne Teigland så muligheten til å benytte den psykisk syke inkassodebitoren fra Romsdalen, som kort tid forut hadde vært innlagt på psykiatrisk sykehus i omkring 2 ½ måned. Teiglands hensikt var for å beskytte seg selv og de øvrige i den omtalte trioen mot gjøviksaksøkeren i alle disses kamp om å bevare sine stillinger til tross for graverende korrupsjon.

 

Statsansatt prosessfullmektig uten bevilling
Teigland tiltrådde som prosessfullmektig for romsdalingen og skrev brev til forliksrådet og tilbød seg også å møte for forliksrådet som vitne for innklagede. Dersom Teigland ikke hadde tiltrådd i en prosessfullmektiges stilling, skulle denne i tilfelle på vanlig måte ha forespurt klager forut og bedt om dennes utredning.

Angjeldende klager var et konsulentselskap som hadde blitt dannet etter at ektefellen hadde sagt opp sin registrering hos Tilsynsrådet for advokatvirksomhet og hadde altså intet med Tilsynsrådet å gjøre. Tilsynsrådet kan ikke tiltre som overordnede i selvstendige selskap fordi en ansatt tilfeldigvis en gang har hatt bevilling hos denne. Teigland så seg blind på at her kunne denne kanskje få rodd seg unna de korrupte handlinger som alternativt må koste denne stillingen.

Videre anmodet altså Teigland den psykisk syke NAV-klienten fra Romsdal om å politianmelde angjeldende selskaps daværende styreleder. Dette for om mulig å spore påtalemyndigheten vekk fra anmeldelser mot trioens medlemmer og anmeldelsen som Teigland viste var i emning mot denne selv på grunn av Økokrims uttalelse og anbefaling om å politianmelde. Disse forhold er berørt i en omfattende politianmeldelse mot Teigland.

 

Sabotering av endring av næringskode
Etter at rettshjelpvirksomheten var nedlagt ved pensjonsalder, ble ektefellens personlige virksomhet straks endret i Brønnøysundregistrene til ordinær konsulentvirksomhet innen dennes masterregistrerte fagemner omfattet siviløkonomi og ingeniørfag med opplysning om eksterne medarbeidere tilgjengelig innen relevante saksområder. Ved innsendelse av Samordnet registermelding med endret bransje endrer Enhetsregisteret næringskoden straks.

 

Endring av næringskode forsinket 30 måneder
Sådan endring var imidlertid ikke rettidig registrert. Manglende endring ble oppdaget ved en tilfeldighet 30 måneder senere. Registerforvaltningen opplyste at manglende endring skyldtes en inkurie. Denne inkurien var svært så beleilig for Teiglands terror. Det er derfor ikke urimelig å hevde at Teigland også i dette tilfellet kan ha benyttet dennes påvirkning i kraft av dennes stilling hos Tilsynsrådet for advokatvirksomhet.

 

Hadde Tilsynsrådet bevirket endringsforsinkelsen?
Det høres jo så flott ut med Tilsynsrådet for advokatvirksomhet når man ikke er kjent med funksjonen og den lille institusjonen bestående av omkring 5 ansatte, som selvfølgelig er en nødvendig brikke i administrasjonen av advokater og rettshjelpere. Men brikken skal ikke personlig utnyttes til å skjerme ansattes bedragerske disposisjoner. Det minnes om at Økokrim anbefalte gjøviksaksøkeren å anmelde Teigland og resten av trioen til politiet. Tilsynsrådet kunne ha bevirket den manglende endring av næringskoden for å kunne hevde at virksomheten ikke var endret. Dette her kan være et eksempel på hvordan korrupsjon kan fungere i norsk forvaltning.

 

Terror mot norsk arbeidsgiver
Ektefellen har i mer enn 20 år vært ansatt hos en norsk stor-entreprenør og eiendomsbesitter. Det verserte to utleggsbegjæringer for denne i Vest politidistrikt vedrørende én og samme debitor. Som prosessfullmektig var entreprenøren oppført som egen, dog ved en av sine hundretalls ansatte. På ett av entreprenørens prosesskriv var ved en inkurie oppført et organisasjonsnummer, men på etterfølgende prosesskriv forekom ikke dette. Det ble ikke gitt noe pålegg til saksøker om oppretting dersom det skulle hevdes at denne ikke var sin egen prosessfullmektig. Saksøker hadde ansatte til å fylle ut prosesskrivet, hvilket denne selv hverken hadde tid til eller oversikt over, i et saksforhold som hadde gått hele rettssystemet gjennom ett titalls ganger og var ekstremt komplisert inkludert forhold i flere EU-land. Det gikk vel mer enn ett år før begjæringen ble behandlet av namsfogden i Bergen etter mange purringer.

 

400.000 kroner forsvunnet hos namsfogden
En tidligere begjæring om utbetaling vedrørende et utlegg omfattet omkring 400.000 kroner ved samme namsmyndighet, har ikke skjedd etter et påskudd fra namsmannen om at beløpet var utbetalt til annen. Klage til tingretten har hittil vært ignorert i to år uten behandling. Selvfølgelig uten at det kan påstås noe som helst, henvises imidlertid til nedenforstående avsnitt «Korrupsjon hos namsmyndigheten».

 

Teigland kontakter namsmyndigheten
Teigland ville ha flere knagger til dennes «hatt» i eget forsvar. Via telefon benyttet Teigland dennes påvirkningskraft tilknyttet dennes stilling hos Tilsynsrådet hvor denne kun var ansatt konsulent uten noen besluttende myndighet. Teigland fikk imidlertid likevel påvirket namsfogden i Bergen til å avvise en utleggsbegjæring som ugyldig fordi denne ikke skulle være en egen begjæring. I den andre utleggsbegjæringen var intet feil anført.

 

Bergen tingrett splitter taktisk forent sak
Klage til Bergen tingrett mot avvisning av overnevnte utleggsbegjæringer ble begjært forent ettersom det var samme saksøkte og saksøker. I tingretten ble imidlertid de to sakene taktisk splittet ved at namsmannen i distriktet utenfor Bergen fikk forlenget frist av tingretten for kommentar, med den følge at sakene ble spaltet med forskjellig behandlingstidspunkt. Det ble avsagt en separat kjennelse pr. sak. Begge med slutning ikke egen prosessfullmektig selv om det var dokumentert med fullmakter over 20 år til den ansatte, hvorav senest tilknyttet to avholdte arrestforretninger kort tid forut. Her var det således samenighet, ledet av den utenforstående anmeldte trioen, om å hevde at den ansatte ikke skulle ha rett til å arbeide for den norske entreprenøren.

Det måtte således to ulike anker på ulike tidspunkt til lagmannsretten for oppretting av tingrettens kjennelser. Lagmannsretten avsa kjennelse for at den første utleggsbegjæringen ikke var prosedert av egen prosessfullmektig grunnet anførselen av et organisasjonsnummer på et tidlig prosesskriv, dog uten noe firmanavn. Sekretærfunksjonen hadde kopiert adressen inkludert nummerert, til den ansatte medarbeideren med fullmakten.

Den andre kjennelsen ble avsagt på grunnlag av den første. Slik hadde den taktiske splittelsen av saken fungert i henhold til trioens ønsker. Det legges til grunn at dette var avtalt for å kunne påstå at ektefellen hadde arbeidet uten bevilling. H-retts ankeutvalg vil av kapasitetsgrunner imidlertid normalt avvise sådanne saker som ikke har noe generell rettslig interesse.

EFTA Surveillance Authority, ESA, som kontrollerer at EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein gjennomfører og følger reglene i EØS-avtalen, krever at landets hele rettsvesen er benyttet tilknyttet en klage. Dette slik at lagmannsrettens første kjennelse ble påanket til H-retts ankeutvalg med forventet avvisning.

ESA i Brussel står nå for tur for klage. Så blir det å se om ESA lar seg bløffe av manipuleringen eller legger til grunn at en norsk statsborger som er EU-resident fortsatt kan ha en norsk arbeidsgiver, hvilket er helt i tråd med EU-lovverket, jf. EØS-reglementet.

 

Påførte tap for saksøker
Namsfogden i Bergen skulle for øvrig, dersom denne hadde hatt innsigelser, umiddelbart rettidig ha framsatt krav om oppretting. Dersom en saksøker ikke snarest blir orientert og kunne rette en begjæring risikerer denne å bli forsinket framsatt, ut over de 3 år loven bestemmer med hensyn til rett til kontinuerlig renteberegning.

Instruksjoner for denne driblingen, på grunn av det av tredjemann ved en inkurie påførte organisasjonsnummeret, fikk fogden rimeligvis pr. telefon fra den korrupte anmeldte Teigland, som Økokrim anbefalte å politianmelde.

Saksøker kunne ha tapt betydelig ved eventuelt foreldet rentekrav tilknyttet denne sene avvisning av begjæring vedrørende en fordring omfattet mange millioner kroner. Dette dersom 3 års-fristen hadde blitt oversittet. Det hadde imidlertid tilfeldigvis ikke den etterfølgende erstatning av den forkastede begjæringen, slik at tapet følgelig ble noe redusert.

 

Norge som totalitær stat
Ovennevnte behandling hos namsfogden i Bergen og namsmannen i distriktet, samt i Bergen tingrett og senere Gulating lagmannsrett, viser enda et graverende eksempel på hvordan korrupsjon kan påvirke norsk rettsvesen. Statsansatte holder sammen som en mafia. Resonnementet er slik at denne gangen gjelder angrepet deg, men neste gang kan det gjelde meg. Vi dekker derfor hverandre. Forholdene i Norge er på dette vis ikke bedre enn i totalitære stater.

Det vil for ordens skyld bemerkes at dette selvfølgelig ikke gjelder alle ansatte i rettsetaten. Ektefellen som var ansatt hos entreprenøren under den tiden de ovennevnte utleggbegjæringene lå til behandling i namsetaten, fikk fullt medhold i to arrestbegjæringer tilknyttet samme omfattende rettsforhold, én arrestkjennelse med verneting for utlendinger i Oslo byfogdembete, samt én for Bergen tingrett. Begge disse kjennelsene skulle ha påvirket retten ved avsigelse tilknyttet de nevnte utleggsbegjæringene, men påvirkningen fra Teigland og trioen i disses desperasjon for å beholde sine godt betalte stillinger, lokket andre til å befatte seg med korrupsjon. Det bemerkes at namsfogdens og rettens medarbeidere refererte i emails til Teiglands telefonhenvendelser.

 

Trussel fra Tilsynsrådets direktør

Som et eksempel mottok gjøviksaksøkeren email den 11. desember 2019 fra direktør Hege Bjølseth i Tilsynsrådet for advokatvirksomhet. Dette etter purring på trenert behandling av begjæring om innsyn i diverse saksdokumenter. Det siteres fra Bjølseths email: «Vi tillater oss imidlertid å henstille Dem om at De i den videre korrespondanse tilstreber å finne en noe mer imøtekommende og åpen språkform, da dette er mer hensiktsmessig, enn bruk av (dårlige skjulte) trusler.» Bjølseths email var nettopp det denne selv skriver, en dårlig skjult trussel.

Bjølseths email ble besvart med ytterligere en begjæring om å avsette Teigland som benyttet Tilsynsrådet til privat vendetta for å beskytte trioen mot avsettelse. Direktør Bjølseth som har vært ansatt Tilsynsrådet for advokatvirksomhet i 20 år, burde vel også bli utskiftet for å få et friskt sunt miljø i etaten. Hege Bjølseth som bor på Ski og benytter Østfoldbanen er vel mest kjent for å oppfordre folk til å slutte å betale NSB ettersom toget går sent, men hun mottar ingen svar på sine henvendelser fra NSBs eller Vys, som det nå heter, administrerende direktør. Dette til tross for at Bjølseth opplyser å være «forbannet». Det anbefales at Bjølseth står opp tidligere slik at denne rekker jobben før lunsj og at Tilsynsrådet for advokatvirksomhet ser seg om etter en mer seriøs direktør.

 

Ikke sparket, men forfremmet
Teigland har under den pågående striden tilknyttet dennes stilling likevel blitt forfremmet til angivelig fagdirektør, om det skulle hjelpe denne og resten av trioen i den alvorlige situasjonen disse har satt seg gjennom korrupsjon i offentlige stillinger.

 

Telefon benyttes til påvirkningskorrupsjon
For å avspore saken mot trioen benyttes som her sees telefon til korrupt påvirkning i kraft av stillingene som besittes. Hva som sies i telefon, kan selvfølgelig ikke den vanlige medborger, som utsettes for korrupsjon, bevise. Ved et annet tilfelle framgår det at Bjølseth til og med ringte til menneskerettsdomstolen i Haag for å påvirke denne da en norsk advokat i tvist med tilsynsrådet, førte en sak der. Det er allment kjent at Tilsynsrådets medarbeidere benytter telefonen i påvirkningshensikt tilknyttet registrerte advokater og rettshjelpere.

Denne saken vil derfor bli brakt inn for ESA idet en nordmann resident i et EU-land kan ha en norsk arbeidsgiver jf. EØS-regelverket. Dette er opplegget til en tilsvarende sak som medførte at NAV-pensjonister ble arrestert og fengslet og fikk erstatningskrav tilknyttet at disse hadde reist ut av landet. De fornærmede kjemper fortsatt for oppreisning.

 

Korrupsjon hos namsmyndigheten
Det gis her et eksempel i hvilket ektefellen var involvert. Denne fant 2 millioner kroner fordekt på en debitors investeringskonto i Sverige. Funnet ble gjennom en utleggsbegjæring av et lokalt inkassobyrå, korttenkt opplyst til en lokal namsmann, til tross for at inkassoselskapet forut var beordret om å begjære arrest i beløpet forut for utleggsbegjæringen. Man stolte ikke på denne namsmannen som senere ble avsatt.

Den eldre damen som drev inkassobyrået opplyste at denne «kjente namsmannen så godt». Det er nok generelt ikke uvanlig at rettvirksomhet i Norge ikke drives etter lovens bokstav, men også påvirkes ved bekjentskapskorrupsjon. I stedet for å begjære arrest begjærte inkassobyrået altså utlegg, hvilket også hadde fungert utmerket dersom namsmannen hadde vært en hederlig person.

Problemet er at lokkes en funksjonær til en korrupt handling sitter denne for alltid i klisteret. Angjeldende debitor på stedet hvor denne namsmannen var, hadde tidligere leid en gammel skolebygning til oppbevaring av olabukser for salg. En dag brant skolebygningen med olabuksene ned. Saksøkte flyttet deretter til Marbella, kjøpte seg bolig og startet olabuksesalg. Uten at det selvsagt påståes noe som helt, bør det for ordens skyld bemerkes at namsmenn i lokalsamfunn gjerne besettes av det lokale lensmannskontoret, som også forestår etterforskning på branntomter.

Namsmannen meddelte imidlertid øyeblikkelig til debitoren om funnet av pengene. Bare etter minutters forløp var beløpet flyttet til en advokats klientkonto. Saken ble omskrevet på NRK Sogn og Fjordanes nettside. Deler av beløpet ble imidlertid gjenfunnet på klientkontoen ved advokatens død. Da hadde staten oppnådd prioritert utlegg i beløpet ifølge kjennelse i H-retts ankeutvalg.

Angjeldene debitor er kjent for å bestikke for å oppnå utilbørlige avtaler. En dansk banksjef i Jyske Banks filial i Gibraltar ble for øvrig fengslet i 3 ½  år etter å ha mottatt bestikkelser fra denne debitoren, som for tiden har vært på flukt fra politiet de seneste par årene for å ha drevet Norges største horehus i Oslo, Bergen og Trondheim med strafferamme på 6 år, mens denne får botilskudd i Bergen. Det påstås ikke at namsfogdens involverte ansatte benyttet seg av saksøktes tjenester i Bergen, men man kan jo aldri vite!

 

Oppsummering av trioens motiv
Nedenfor skal man kort betrakte trioens motiv for disses handlinger, som har infiltrert andre offentlig ansatte som korrupte medarbeidere.

Advokat Inger Hygens motiv var å beskytte egen storklient Forsikringsselskapet Tryg, samt for å beskytte dennes plass som medlem i Advokatbevillingsnemnda og egen advokatbevilling for korrupsjon og brudd på Advokatforskriften, samt bedrageri mot gjøviksaksøkeren med hjelp av rettsvesenet.

Det bør bemerkes at Hygen måtte ha mottatt melding fra Tilsynsrådet, som altså har sekretærfunksjon for Advokatbevillingsnemnda, forut for at denne trengte seg på gjøviksaksøkeren for å forsvare Forsikringsselskapet Tryg. Dette ettersom Hygen opplyste i telefon da denne forsøkte å presse seg på saken, «Jeg har lest noe av det dere har skrevet». Dette måtte ha vært klagen omfattet fra prof. dr. juris. Jo Hovs «ulv – djevelens advokat», samt svogerens advokats klage inkludert gjøviksaksøkerens gamle anmeldelser mot de korrupte dommerne.

Den 51 år gamle tingrettsdommer Cathrine Fossen ble fanget av medlemmet i Advokatbevillingsnemnda, Hygens angivelige påvirkningskraft ved dennes telefoniske henvendelse, men oppførte seg ikke som en uhildet dommer og lot seg lede av Hygen og sendte gjøviksaksøkeren ut av rettslokalet med taktisk påskudd. Fossen gjennomførte ikke den midlertidige forføyningen i henhold til lovens prosedyrer.

Videre var Fossen opptatt med å hevne seg på gjøviksaksøkeren som hadde politianmeldt de fire dommerne i Gjøvik tingrett og Eidsivating lagmannsrett, hvilket bevirket tidligere kollega Atle Roll-Matthiesens avskjedigelse fra Ungdoms-OL 2016 i Lillehammer.

Fossen må nok heretter slåss for å beholde sin stilling og vil på dette vis trekke nye offentlige ansatte inn i korrupsjons-fella dersom denne ikke fratrer sin stilling uten viderverdigheter.

Konsulent Kristine Teigland i Tilsynsrådet for advokatvirksomhet har som motiv å beholde sin stilling, samt å unndra seg represalier for å beslaglegge i 3 måneder ved dette å trenere gjøviksaksøkerens klage mot medlemmet av Advokatbevillingsnemnda Inger Hygen, med hvilken Teigland kontinuerlig har daglig kontakt med gjennom sitt arbeide. Teigland ønsket å trekke Hygen ut av dennes klare straffeansvar i henhold til straffeloven relatert til domstolens bestemmelser, samt sørge for at Hygen beholdt advokatbevillingen. I tillegg til at Teigland tilbakeholdt begjæringen fra Advokatbevillingsnemnda forsøkte denne å eliminere klagen mot dennes kollega og andre advokater ved at denne anbefalte at klagen alternativt ble sendt, etter at klagefristen hadde utgått, til Advokatforeningens Disiplinærutvalg.

Dommer Fossen, som dessuten var nevnt i angjeldende klage, ble heller ikke håndtert av Teigland. Denne fordekket således informasjon om korrupsjon i dommeryrket. Teigland eventuelt dennes overordnede, i kraft av sine stillinger, skulle ha besørget at Fossen ble brakt inn for Tilsynsutvalget for dommere. Det skal ikke være mulig for en person ansatt i Tilsynsrådet for advokater å observere så grov korrupsjon blant dommere uten å melde fra til korrekte myndigheter. I tilfelle Teigland ikke selv meldte fra var denne altså pliktig til å rapportere forholdet til sin overordnede – direktør Hege Bjølseth.

Teigland utnytter den psykisk syke debitoren fra Romsdal for å angripe ektefellen vel vitende om at romsdalingen er en notorisk løgner. Teigland angriper en entreprenørs EU-ansatt jf. EØS-reglementet, selv om Teigland vet at slike ansettelser er i henhold til norsk lov. Angjeldende manipulasjon skjer på et tidspunkt pressen har vært fylt med berettelser om norsk retts feilbehandling av NAV-forhold i henhold til EØS-reglementet.

For å styrke Teigland i dennes situasjon har det i Tilsynsrådet for advokatvirksomhet foregått en ukorrekt forfremmelse av denne til såkalt fagdirektør, dette uten lovlig forhåndsutlysing av stillingen, som ektefellen kunne ha søkt ettersom denne har nødvendig kompetanse. Det er jo tillatt å arbeide til man er 75 år.

 

Trioen for spansk strafferett
Medlemmene av trioen har straffbart forårsaket tap og ubehag for EU-residenter som har oppholdt seg i og jobbet fra EU-land. Det minnes om at spanske myndigheter i sin tid arresterte General Augusto Pinochet fra Chile, hvoretter denne ble satt i husarrest i hjemlandet til han døde. Generalen hadde imidlertid ikke fornærmet noen spansk medborger. Det vil således være interessant å prøve sak mot trioens medlemmer for spansk rett om disse heretter skulle våge å reise til Spania.

 

 

 

 

Ta kontakt med media
Som du her har lest foregår det i norsk rettsvesen masse korrupsjon, hvilket ikke tåler dagens lys. Har du selv vært utsatt for korrupsjon eller kjenner du til andre som har, ta kontakt med www.em24.uk eller andre media. Her vil ditt navn ikke framkomme om du ikke ønsker, men de offentlige ansattes navn vil publiseres for eventuelt prøving for engelsk rett dersom disse ønsker.

 

22/08/2020