Det tar gjerne lang tid, av og til ett helt decennium eller mer, å utvikle medisiner for sykdommer og kan koste milliarder av dollar, har Cynthia Liu sagt. Denne leder American Chemical Society’s kartlegging av mulige beroende medisiner for å behandle det nye coronaviruset, COVID-19. Vi har ikke den nødvendige tiden med denne pandemien, så det er derfor både logisk og smart å se på medisiner vi allerede har og som er godkjent.
Hans Andersags oppdagelse
Tilbake i 1934 oppdaget den unge italienske forskeren Johann Andersag, bedre kjent som doktor Hans Andersag, stoffet Klorokin, hvilket er den aktive ingrediensen i malariamedisinen Resochin. Klorokin er i dag på Verdens helseorganisasjons liste over essensielle medisiner mot malaria og andre sykdommer. Stoffet har blitt benevnt som en av de tryggeste og mest effektive medisinene som trengs i et fungerende helsesystem, dessuten er det allerede godkjent for benyttelse på mennesker.
Forsøk med bestående medisiner
Klorokin er imidlertid nå kun ett av flere medikamenter som blir repurposed, altså forsøkt benyttet til et annet formål enn forut tiltenkt. Dette i det nærmest foregår desperate forsøk på å behandle bølgen av COVID-19 tilfeller, som har rammet mer enn 200 land i verden, også USA. Det skal også være gjort tilsvarende forsøk også i andre land med stoffet som amerikanerne nå har bestemt seg for å teste. Herunder blant annet både i Kina, hvor viruset etter manges oppfatning mest sannsynlig oppsto i byen Wuhan. Dette selv om enkelte kinesere hevder at viruset er plantet der av amerikanerne. Dessuten har Kinas nære handelspartner Syd-Korea fått store mengder smittede av viruset. Videre har Italia rimeligvis gjennom kontakt med kinesere eller tredjemenn, blitt hardt rammet og deretter tilsynelatende blitt opphavssted for den økende spredning i Europa, inkludert Italias naboland som Frankrike og Østerrike. Skandinaver som benytter de italienske og østeriske alper i sin skientusiasme har blitt smittet og dratt viruset med seg til hjemlandet. Det gjenstår imidlertid enda spørsmålet om Klorokin faktisk vil fungere i stor skala og redde mennesker svake av alderdom eller andre ulike årsaker har dårlig immunitet. Dette selv om det er påvist at stoffet innledningsvis hittil har gitt relative positive resultater i begrenset omfang der det er benyttet.
Ebola-medikamentet Remdesivir er ett annet av hittil visstnok fire allment anerkjente medisiner og til andre sykdommer, hvilke utprøves rundt om i verden parallelt til medikamentet Klorokin.
Bivirkninger av Klorokin
Bivirkningene er viktig vedrørende medisiner. Om Klorokin er det opplyst at det er et langsomtvirkende, betennelsesdempende legemiddel, som brukes til behandling av inflammatoriske sykdommer. Herunder altså spesielt malaria. Legemiddelet gis som tabletter som må tas daglig. Den hyppigste bivirkning er kvalme og mavekrampe. Enkelt kan få et kløende utslett og forbigående hodepine. Medikamentet kan visstnok påvirke synet. Som med alle medisiner bør nok lege alltid foreskrive benyttelse av legemidler også Klorokin. Dette selv om de fleste visstnok godt vil kunne tåle å bli behandlet med dette medikamentet.
Klorokin kan redusere antall sykedager
Det hevdes imidlertid at det er påvist at benyttelse av Klorokin skal har påvirket reduksjon av tiden det tar for coronasyke som har blitt friske. Tiden har blitt redusert fra minst 20 dager ned til 8, sammenlignet med syke som ikke har inntatt stoffet. For å redusere eventuell placeboeffekt, dersom dette kan ha påvirkning tilknyttet dette viruset, kan eksempelvis kalkpiller ha blitt tildelt eventuelle kontrollgrupper. Dette i tilfelle placebokontroll skulle ha vært nødvendig tatt i betraktning det store antall smittede.
Klorokin er et billig alternativ
Dersom det viser seg at behandling med Klorokin virkelig fungerer, har stoffet også den betydelige fordelen at det er relativt billig å produsere. Det kan i tilfelle derfor følgelig kunne bli benyttet av hele verdens befolkning også inkludert de ubemidlede med eksempelvis hjelpeorganisasjoners støtte, for å kunne fjerne virusets totale eksistens. Om man derimot kun utvikler en medisin som er svært kostbar vil denne ha begrenset virkning på en pandemisk epidemi som rammer alle, ettersom den ikke kan renske verden for viruset og sikre mot framtidige utbrudd.
Umiddelbar utprøving i USA
President Donald Trump holdt pressekonferanse tidligere i dag og presser sterkt på U.S. Food and Drug Administration – FDA, for å utvide bruken av eksperimentelle medisiner mot COVID-19, også beregnet på andre sykdommer. Herunder inkludert den ovennevnte anti-ebola-medisin, samt den nå i generasjoner altså benyttede malariamedisinen Klorokin. Trump bemerket spesielt at Klorokin – som allerede har vært benyttet i Kina og Sør-Korea for å behandle COVID-19 pasienter, nå vil bli påbegynt distribuert for pasienter i USA. “Vi kommer til å kunne gjøre det stoffet tilgjengelig nesten umiddelbart og det er her FDA har vært så flott. De har gått gjennom godkjenningsprosessen. Det er godkjent,” sa Presidenten meget positivt forventende.
Forsiktig med godkjenning av nye legemidler
Det amerikanske FDA er kjent for å være ytterst forsiktig med å godkjenne nye medisiner, vanligvis gjennom en lang godkjenningsprosess som kan ta år. De amerikanske domstolenes praksis kan nok rimeligvis ha mye skyld eller ære for dette, med dommer omfattet enorme erstatningsbeløp som kan belastes der det er gjort feil. Ordren fra Trump peker imidlertid på alvoret av pandemien og frykten for at amerikanske sykehus allerede etter ett par måneder kan bli overbelastet med coronainnleggelser, er nok årsaken til Presidentens bekymring. Antallet registrerte coronasmittede over hele verden var torsdag registrert med mer enn 220 000. Amerikanske smittede har passerte 10 000 og har de siste to ukene økt med 30 % per dag.
Amerikanerne må også begrense smitteveiene
Det er ikke urimelig at amerikanerne må igangsette tilsvarende tiltak for å flate ut toppene av antall syke på én gang, slik at sykehuskapasiteten ikke blir sprengt. Dette slik det gjøres i Norge eller til og med strengere tiltak som i Spania, hvor befolkningen er pålagt portforbud. Det vil si at spanjolene ikke engang kan gå ut å for å trekke frisk luft. Frisk luft må man i tilfelle få gjennom åpning av vinduene. Nordmenn må forbli i hjemmene sine og i mange tilfelle ha hjemmekontor, i stedet for som normalt å bevege seg til og fra jobb. Folk kan ikke besøke unødvendige forretninger eller oppsøke store forsamlinger og benytte offentlige trange befordringsmidler. Kun matforretninger og apotek er oppe. I skrivende stund har guvernøren i California beordret delstatens befolkning omfattet hele 40 millioner mennesker å holde seg hjemme, samt til og med satt i gang tiltak for å beskytte statens enorme antall hjemløse. De hjemløse må vel derfor betrakte coronaviruset som en gave fra himmelen.
19/03/2020
