Merkel defends her politics concerning Russia

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

I sitt første store intervju siden hun forlot embetet, forsvarte den tidligere tyske forbundskansleren Angela Merkel i går hardnakket sin politikk vedrørende Russland og sa at hun ikke på noe vis klandrer seg selv for den nåværende situasjonen i Ukraina.

 

Den tidligere kansleren nektet å be om noen slags unnskyldning tilknyttet sin politikk vedrørende  Moskva. Merkel presiserte imidlertid at det ikke var noen rettferdiggjørelse for Russlands invasjon av Ukraina. Hun sa «Det er et saklig brudd på alle internasjonale lover og av alt som gir oss mulighet til fred i Europa i det hele tatt. Dersom vi skal begynne å gå tilbake gjennom århundrene og krangle om hvilken del av territoriene som har tilhørt hvem, så vil vi konstant ha krig».

 

Motstander av opptak i Nato

Merkel var motstander av at Ukraina og Georgia ble opptatt i Nato i 2008. Disse landene ble derimot lovet Nato-medlemskap på et senere tidspunkt. Det ble imidlertid ikke angitt noe tidspunkt for start på forhandlinger om eventuelt medlemskap eksempelvis innen fem eller ti år.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyy beskyldte i vår Angela Merkel og den tidligere franske president Nicolas Sarkozy, for at disses beslutning hadde vært et feilgrep som hadde oppmuntret Russland til invasjon av Georgia, hvilket ble Europas første krig i det inneværende århundre. Dersom Nato hadde gitt disse to landene medlemskap kunne Russlands president Vladimir Putin ha forårsaket «stor skade i Ukraina». Russland invaderte følgelig Georgia mindre enn seks måneder etter erklæringen fra det 20. Nato-toppmøtet, den 2. til den 4. april 2008, i Bucuresti. Her ble blant annet Kroatia og Albania invitert til å bli med i alliansen.

Merkel påpekte at problemer med systematisk korrupsjon i Ukraina var berettiget grunn til å blokkere for dennes medlemskap. Det vises blant annet til artikkelen i www.em24.uk – «Joe Bidens korrupsjonsaffære i Ukraina» – link: https://www.em24.uk/joe-bidens-korrupsjonsaffaere-i-ukraina/.

President Zelenskyy har riktignok senere kjempet iherdig mot korrupsjon etter at han ble valgt til president, men på den tiden medlemskapet ble diskutert ble Ukraina styrt av oligarker. Dette slik at det derfor ikke kunne anbefales opptak i Nato. På daværende tidspunkt var ikke Ukraina det landet vi kjenner fra i dag. Landet var den gang veldig politisk splittet. «Det var ikke et stabilt demokrati», presiserte Merkel. Hvoretter den tidligere kansleren utredet, at når man aksepterer et land inn i Nato med handlingsplanen for medlemskap, er man virkelig forberedt på å forsvare et slikt land i tilfelle det blir angrepet. Merkel tilføyde at hun var sikker på at Putin bare ikke kommer til å la det skje. Fra hans perspektiv ville det være en krigserklæring.

 

Minsk-protokollen

Minsk-protokollen ble utarbeidet i henhold til diverse møter mellom den trilaterale kontaktgruppen for Ukraina, som besto av representanter fra Ukraina, Russland og Organization for Security and Co-operation in Europe (OSCE), samt uformelle representanter for utbryterne, folkerepublikkene Donetsk og Luhansk.

Gruppen ble etablert i juni 2014 for å legge til rette dialog og eventuell løsning av stridighetene over det østlige og sørlige Ukraina. Detaljene i avtalen, som ble undertegnet den 5. september 2014, lignet i stor grad på en femtenpunkts fredsplan og ble presentert den 20. juni av den daværende ukrainske presidenten Petro Poroshenkos.

Sitat av Protokollens tekst i 12 punkter:

1. To ensure an immediate bilateral ceasefire.
2. To ensure the monitoring and verification of the ceasefire by the OSCE.
3. Decentralisation of power, including through the adoption of the Ukrainian law “On temporary Order of Local Self-Governance in Particular Districts of Donetsk and Luhansk Oblasts”.
4. To ensure the permanent monitoring of the Ukrainian-Russian border and verification by the OSCE with the creation of security zones in the border regions of Ukraine and the Russian Federation.
5. Immediate release of all hostages and illegally detained persons.
6. A law preventing the prosecution and punishment of people in connection with the events that have taken place in some areas of Donetsk and Luhansk Oblasts.
7. To continue the inclusive national dialogue.
8. To take measures to improve the humanitarian situation in Donbas.
9. To ensure early local elections in accordance with the Ukrainian law “On temporary Order of Local Self-Governance in Particular Districts of Donetsk and Luhansk Oblasts”.
10. To withdraw illegal armed groups and military equipment as well as fighters and mercenaries from the territory of Ukraine.
11. To adopt a programme of economic recovery and reconstruction for the Donbas region.
12. To provide personal security for participants in the consultations.

 

Allerede i januar 2015 hadde imidlertid Minsk-protokollens våpenhvile kollapset fullstendig.

 

Merkels uttalelser om Minsk-protokollen

Den tidligere kansleren uttalte vedrørende Minsk-protokollen, at hun hjalp meglere med å lette konflikten mellom regjeringsstyrker og russisk-støttede separatister. Dette selv om den ikke var helt velsmakende for ukrainerne, ble det kjøpt viktig tid for Ukraina.

«Minsk-protokollen ble godkjent og ønsket velkommen av EU. Denne avtalen er for øvrig blitt innlemmet i en resolusjon av FNs sikkerhetsråd. Dette slik at den har karakter av folkerett», påpekte Merkel og fortsatte med at, «Den gang brakte avtalen ro og ga for eksempel Ukraina syv år til å utvikle seg til det landet det ble deretter».

 

Hardere reaksjon på Russlands annektering

Merkel innrømmet at det kunne ha vært en hardere reaksjon på Russlands annektering av Krim i 2014, men at det var tatt alvorlige skritt. Hun siterte Russlands ekskludering fra gruppen av ledende industrinasjoner (den gang G8 som deretter ble til G7), samt Natos bestemmelse om at medlemmene bruker 2 % av BNP på forsvarsbudsjettet. Det vises til artikkelen – «Russland nektes oppmøte i G7 av Canada» – link: https://www.em24.uk/russland-nektes-oppmote-i-g7-av-canada/

Redaksjonen anfører at president Donald Trump ivrig promoterte disse 2 prosentene for amerikansk forsvarsindustri gjennom generalsekretær Jens Stoltenberg, hvilken utførte en på alle måter god jobb som den daværende amerikanske presidenten var særdeles godt fornøyd med, dessuten også tilsynelatende nåværende president er like så.

Den rutinerte politikeren Stoltenberg hjalp eksempelvis også en oppfattet, tilsynelatende hjelpeløs politisk nybegynner, president Trump gjennom dennes intervju under Nato-møtet i London i desember 2019. Det vises til en passiar i artikkelen – «President Macron fra Nato-møte til generalstreik i Frankrike» – link: https://www.em24.uk/president-macron-fra-nato-mote-til-generalstreik-i-frankrike/ – sitat: «Den amerikanske presidenten hadde heller intet å berette for pressen, ut over det denne forut hadde meddelt med generalsekretær Jens Stoltenberg flittig assisterende ved sin side. Dessuten selvfølgelig under møtet for øvrig, sin alltid store bekymring for de to prosentene som NATOs deltagerland en gang forut hadde besluttet å benytte av sine nasjonalbudsjett til forsvar, herunder kjøp av våpen fortrinnsvis i det vesentligste fra USA.» En tilsynelatende utspilt Trump – videre sitat: «Presidenten avlyste følgelig deltagelse i pressekonferansen som vanligvis etterfølger disse møtene og satte seg inn i Airforce One med kurs for Demokratenes preparerte velkomsthilsen hjemme i Amerika.»

 

Russland beveget seg mot konflikt
Merkel hadde ved slutten av hennes verv som kansler oppfattet at det var klart at Russland beveget seg i retning av konflikt og svarte at «Jeg klandrer ikke meg selv for ikke å ha prøvd hardt nok», tilknyttet et spørsmål om hvor mye hun kunne ha gjort for å forhindre en eskalering av tvistesituasjonen med Russland. «Jeg prøvde fyllestgjørende. Det er med stor sorg at jeg ikke lyktes».

 

Misfornøyd med amerikanske sanksjoner
Merkel kom også inn på den kontroversielle Nord Stream 2-rørledningen som forble ubenyttet. Hun kritiserte USAs beslutning om å sanksjonere utstyr i gassleveringen. Merkel sa «I utgangspunktet sanksjonerte de oss som allierte på grunn av en annen politisk oppfatning». Det vises til artikkelen – «Kamp om Nord Stream 2» – link:  https://www.em24.uk/kamp-om-nord-stream-2/

Merkel mente at det var politisk umulig ikke å handle med Russland grunnet dennes nærhet til Europa, men hun nektet for å tro at det var mulig å forvandle Russland gjennom handel. Kansleren antydet noe som om at «Vi har erfart at Putin angrep Ukraina selv om Nord Stream 2 ennå ikke var satt i drift. Det var for Putin et geopolitisk mål, for å hindre et vestlig påvirket land på hans dørstokk fra å velge en annen modell».

 

Kritisert for avhengighet av russisk olje og gass

Merkels regjering har blitt sterkt kritisert for å ha ledet Tyskland inn i avhengighet av russisk olje og gass. Årelang bygging av Nord Stream 2-rørledningen for å frakte russisk drivstoff direkte til Tyskland ble offisielt fullført og klar til å starte sin drift, før bruken ble utsatt på ubestemt tid av den nye forbundskansleren Olaf Scholz, bare noen dager forutfor det russiske angrepet i februar.

 

Kritisert Østpolitikk

Holdningen til tysk Østpolitikk ble drastisk endret ved at den norsktalende sosialdemokraten Willy Brandt overtok som kansler i 1969, hvilket medførte sterkt kritikk fra landets konservative rekker.

Etterfølgende tysk ledelse inkludert Merkel fortsatte etter Brandts retningslinjer med en konstruktiv samarbeidene Østpolitikk, herunder praktisk tilførsel av russisk energi. Noe annet ville ha opprettholdt den britiske statsministeren Margaret Thatchers berømte Jernteppe. At det mislykkes først ved russernes invasjoner i Georgia og deretter Ukraina, har ikke noe direkte å gjøre med den jevne russiske befolkningen.

Situasjonen skyldes derimot et lite individ. En kranglefant med, som han selv har uttrykt, erfaring som rottefanger. Denne har gjennom korrupsjon manipulert seg fram fra intet til en for denne utrolig dominerende stilling, med fingeren angivelig på utløserknappen for planetens tilintetgjørelse og selv kanskje er uhelbredelig syk uten noe framtid. Det henvises til artikkelen «Er Russlands president Putin kreftsyk?» – link: https://www.em24.uk/er-russlands-president-vladimir-putin-kreftsyk/ Dette mens Putin kontinuerlig har tilsatt og påvirket tilsettelse av personell som denne personlig kan dominere. Det vises herom til de drepte og forgiftede opposisjonelle i Russland. Herunder eksempelvis til minst syv tidligere Putin-vennlige oligarker som angivelig skal ha begått selvmord i år, samt tilsynelatende av Putin allerede på 1990-tallet arrangement av bombeattentat mot leilighetsbygg med hundrevis av drepte, for å skape for seg selv karrierebyggende situasjoner.

Videre vises til at når Putins medarbeidere trekker seg, rømmer de landet forut for at det gis melding til eneherskeren Putin. Det vises blant annet til artiklene – «Nagorno-Karabakh-konflikten – Armenia og Aserbajdsjan» – link:  https://www.em24.uk/nagorno-karabakh-konflikten-armenia-og-aserbajdsjan/, «Alexei Navalny dømt som «ekstremist» – link: https://www.em24.uk/alexei-navalny-domt-som-ekstremist/ og en av de seneste artikler  «Putins medarbeidere trekker seg» – link: https://www.em24.uk/putins-medarbeidere-trekker-seg/

 

 

Featured image: Tysklands tidligere forbundskansler Angela Merkel

08/06/2022

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!