Kabul-regjeringen skal snarlig delta i ny fredskonferanse med både Russland og USA om Afghanistan.

 

Den første av disse skal foregå på nytt i Moskva den 18. mars etter mange tidligere  mislykkede forsøk. Moskva har denne gang invitert representanter fra både den afghanske regjeringen, USA, Taliban, Russland, Kina, Pakistan og Qatar.

 

Taliban har ikke besluttet deltagelse i forhandlingene

Mohammad Naeem

Mohammad Naeem, en talsmann for Taliban, har sagt  at gruppen mottok en invitasjon fra Russland, men det er ikke tatt noen beslutning om å delta. Afghanistan regjeringen har imidlertid konfirmert deltagelse i begge de separate USA- og Russland-støttede fredskonferanser de neste ukene, sa Hamdullah Mohib, som er den afghanske nasjonale sikkerhetsrådsrådgiver på lørdag. Den russiske talskvinnen Maria Zakharova sa at forhandlingene vil fokusere på «måter å bidra til å fremme de inter-afghanske samtaler i Doha, for å redusere voldsnivået og avslutte den væpnede konflikten i Afghanistan».

Moskva ønsker at Afghanistan skulle «utvikle seg som en uavhengig, fredelig og selvforsynt stat, som ville være fri for terrorisme og narkotikahandel.» Det amerikanske utenriksdepartementet har imidlertid ikke bekreftet om dets diplomater vil delta hos de russiske vertene.

 

USA leder møte i Ankara

Mevlut Cavusoglu

Tyrkias utenriksminister Mevlut Cavusoglu har imidlertid kunngjort planer om at Tyrkia skal være vertskap for tilsvarende afghanske USA-forhandlinger i april.

Cavusoglu opplyste at afghanske tjenestemenn, den islamistiske gruppen Taliban og USA hadde foreslått at Tyrkia skulle være vert for disse forhandlingene. Ankara er i denne forbindelse også satt til å utnevne en spesiell utsending i fredsforhandlingene. Tyrkia engasjerer seg etter at USA har utarbeidet en plan for maktdeling. Møtets dagsorden er fortsatt uklar, men Tyrkia har sagt at samtalene vil være «målrettet». Fredagens kunngjøring kom etter at USA foreslo en fredsplan basert på en maktdeling i midlertidig regjering. Hardline-gruppen ble fjernet fra makten ved en USA-ledet invasjon i 2001 etter 11. september-angrepene, og denne gruppen har imidlertid ikke konfirmert at den vil sende noen representanter til de USA-sponsede samtalene i Tyrkia.

 

Ikke store forhåpninger

Forhandlinger i Doha

Det er vel ikke så store forhåpninger om bærbare løsninger hverken i Moskva eller Ankara, ettersom tidligere forhandlingsrunder i Teheran, Doha og Moskva ikke har løst konflikten. Samtalene mellom Afghanistans regjering og Taliban i Qatar ser ut til å ha nådd en fastlåst situasjon. «Dette vil ikke være et møte som er et alternativ til Qatar-prosessen. Det vil derimot være et supplement til dette», siterte Tyrkias statseide nyhetsbyrå. Måneders samtaler mellom Afghanistans regjering og Taliban i Qatars hovedstad, Doha, har altså ikke nådd et gjennombrudd. USA og Russland sier at en maktdelingsovergang er det første trinnet for å avslutte volden i Afghanistan, men har derom ikke klart å komme til enighet. Voldsnivået i Afghanistan er fortsatt høyt, med mange angrep som Taliban beskylder opprørere å ha ansvaret for.

 

Utenriksminister Blinken trenerer president Trumps lovnader

Antony Blinken

Disse konferansene kommer mens USA antyder at de skal trekke alle sine troppene fra Afghanistan etter nesten to tiår. Dette i motsetning til den avtalen som ble inngått mellom Taliban og Trump-administrasjonen i februar 2020, at USA forpliktet seg til å trekke ut resten av troppene innen 1. mai 2021. Men noen afghanske tjenestemenn frykter at tiltaket vil skape enorme sikkerhetsutfordringer og etterlate et vakuum for militante å ødelegge landet.

 

President Ashraf Ghani

I et brev til president Ashraf Ghani tidligere denne måneden, sa imidlertid utenriksminister Blinken at det ikke er tatt noen beslutning om det endelige tidsaspektet. Han skrev at USA vil «vurdere full tilbaketrekning av styrker innen 1. mai når vi vurderer andre alternativer».

Blinken oppfordret president Ghani til å slutte seg til USAs og FNs forsøk på å formidle innsatsen for å få slutt på blindveien og advarte om at Taliban kunne prøve å oppnå territorielle gevinster.

 

Annegret Kramp-Karrenbauer

Tyskland er negativ til ytterligere eskalering av tysk innsats i Afghanistan. Utenriksminister Blinken har imidlertid takket ja til samtaler med den tyske forsvarsministeren Annegret Kramp-Karrenbauer vedrørende «eventuell stigning av trusselnivået».

 

 

Midlertidig fordeling av administrasjon

Attentat i Kabul

Russland, i likhet med USA, har bedt om en midlertidig administrasjon ved maktdeling som en del av en hvilken som helst fredsavtale. Trump-administrasjonen gjorde det å bringe amerikanske tropper hjem fra Afghanistan til en av sine viktigste prioriteringer. Etter en avtale med Taliban i februar i fjor kom det altså fram at USA og dets NATO-allierte ville forlate landet hvis Taliban etterkom avgitte løfter i forbindelse med avtalen.

Det var for øvrig Taliban som hadde makten fram til den USA-ledede intervensjonen i 2001. Taliban har fått skylden for opprøret og volden i Afghanistan. Den islamske gruppen avviste også resultatene av det amerikanske presidentvalget i 2020, hvilket president Trump tapte, og som synes å ha satt en stopper for USAs raske tilbaketrekning av sine tropper.

 

Brutte løfter fra al-Qaida

Taliban fanger

Al-Qaidas løfter inkluderte å stoppe denne og andre grupper fra å operere i områder kontrollert av Taliban, delta på fredsforhandlinger og stoppe angrep på internasjonale styrker. Men opprørsgruppen har likevel fortsatt å kjempe mot Afghanistans regjering og har gjennomført en rekke bombeangrep og drap siden avtalen ble undertegnet. Som en betingelse for å starte forhandlinger med regjeringen krevde Taliban også at tusenvis av medlemmer skulle løslates i en fangeveksling. Direkte samtaler startet deretter i Doha i september, men forhandlingen har ikke medvirket til gjennombrudd.

 

 

Featured image: Afghanske fredsforhandlinger

13/03/2021