ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES
Det sunnimuslimske kalifatet IS har meddelt at disse hadde utplassert bomber som drepte minst 103 personer og såret ytterligere 211 den 3. januar, på veien mot minnesmerket for den iranske sjiamuslimske generalen Qassim Soleimani, som ble drept av et amerikansk droneangrep for fire år siden.
Det vises til tidligere artikler i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «Eskalert tvist i Midtøsten» – link: https://www.em24.uk/eskalert-tvist-i-midtosten/ og «Irans skinnmanøver» – link: https://www.em24.uk/irans-skinnmanover/
Opprettet proxy-militser
General Qassim Soleimani
General Qassim Soleimani, som etter sin død har spesiell høy status blant regjeringsvennlige iranere, hadde i mange år vært sjef for den iranske revolusjonsgardens Quds-styrke på flyplassen i Bagdad og hadde bygget opp og bevæpnet et nettverk av proxy-militser for å motvirke påvirkningen fra USA og Israel over hele Midtøsten.
Ved generalens begravelse i 2020 deltok mer enn en million sørgende. På årsdagen for attentatet mot denne, holder iranerne hvert år prosesjoner og seremonier til Soleimanis ære. Under begravelsesseremonien i 2020 ble 60 mennesker drept langs samme vei som nå ble rammet av eksplosjonene.
Kalifatet IS melder seg ansvarlig
IS kalifatet
Kort tid etter attentatet på onsdag, beskyldte Irans ledelse Israel og USA for handlingen. Etter hvert meddelte imidlertid det sunnimuslimske kalifatet IS at disse sto bak hendelsen, som omfattet to eksplosjoner langs veien til minnesmerket for den tidligere generalen, hvilke altså hadde drept minst 103 mennesker og såret ytterligere 211, hvorav mange av de skadde var i kritisk tilstand.
To bomber hadde blitt plassert i poser langs veien mot en kirkegård i byen Kerman, da en prosesjon bestående av tusenvis av mennesker gikk langs denne veien for å minnes fireårsdagen for generalens død. Bombene kan ha blitt detonert via fjernkontroll.
Irans innenriksminister Ahmad Vahidi sa at de fleste av ofrene var fra den andre eksplosjonen, som fulgte noen minutter etter den første. Den siste eksplosjonen rammet folkemengder som hadde samlet seg for å hjelpe de sårede fra den første. Forsinket eksplosjon er en vanlig taktikk blant terrorgrupper.
Sunnimuslimske terrororganisasjoner inkludert Den islamske stat har i årevis utført angrep mot sivile over hele Midtøsten, omfattet Afghanistan, Irak, Iran og Libanon. Imidlertid, selv om en terroristgruppe tar på seg ansvaret for angrepene, insisterer Iran på at Israel hadde ansvar for bombingene.
Ayatollah Ali Khamenei
Irans øverste religiøse leder Ayatollah Ali Khamenei uttalte kun at angrepet var utført av Irans ondsinnede og kriminelle fiender, uten å nevne noen gruppe eller land, men han sverget på at tragedien ville medføre en sterk respons.
Irans president Ebrahim Raisi sa imidlertid at det kriminelle Amerika og det sionistiske regimet måtte belage seg på å betale en veldig høy pris for forbrytelsen. Nestlederen for det iranske parlamentet, Mojtaba Zolnouri, sa at det var klart fra stilen tilknyttet angrepene at det var det sionistiske regimets. «Den islamske republikken har rett til å svare, men vil selv bestemme tid, dato og sted for å hevne seg.»
En analyse fra amerikanske etterretningsbyråer tyder på at Israel ikke på noen måte var involvert. Det var heller ikke i tråd med Israels vanlige metoder når de utfører sine regelmessige operasjoner i Iran, ettersom disse har vært målrettet mot spesifikke individer, gjerne omfattet forskere tilknyttet atom- eller våpenanlegg.
Til tross for alle oppfordringene om gjengjeldelse sa analytikere at Ayatollah Khamenei har vært forsiktig og instruert militært befal om å utvise strategisk tålmodighet for å unngå å få Iran inn i en direkte militær konfrontasjon med USA. Ayatollahen skal visstnok ha beordret militæret til å begrense gjengjeldelse til hemmelige operasjoner mot Israel eller proxy-militsens angrep på amerikanske baser i Syria og Irak. Denne skal dessuten ha uttalt at både det angjeldende attentatet i Kerman og attentatet mot Hamas-lederen i Beirut, var en koordinert kampanje fra Israels side for å distrahere fra internasjonal forargelse over dennes pågående krig i Gaza.
Featured image: Fra åstedet for bombingen i Kerman onsdag den 3. januar
09/01/2024
