ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES
Begrepet «aksjoner under falsk flagg» refererer seg til militære eller politiske operasjoner der en aktør utfører en handling og prøver å få det til å framstå som om en annen part står bak.
Russland framsetter påstander om at Vestmaktene foretar aksjoner under «falsk flagg» for å vekke frykt for å diskreditere Moskva.
Kastrup lufthavn
Kastrup lufthavn, København
Et droneangrep stanset flyvninger på Kastrup lufthavn i København sent i september 2025, etter at 3-4 store droner ble oppdaget av myndighetene. Senere kom det et tilsvarende dronebesøk over Aalborg lufthavn. Begge disse dronebesøkene forårsaket betydelige forstyrrelser og fikk danske myndigheter til å kalle det et alvorlig angrep på kritisk infrastruktur og et potensielt hybridangrep.
Selv om operatøren og opprinnelsen fortsatt er ubekreftet, hentydet den danske statsministeren Mette Fredriksen åpent at russerne sto bak hendelsen, mens russerne selv hevder at dette er en aksjon iverksatt av Nato selv.
Det vises til tidligere artikkel i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «Shoot down Russian fighter jets and unknown flying objects in NATO airspace!» – link: https://em24.uk/shoot-down-russian-fighter-jets-and-unknown-flying-objects-in-nato-airspace/
Stadige russiske påstander
President Vladimir Putin
Moskva har ved flere anledninger kommet med påstander om at Nato utfører og planlegger aksjoner under falsk flagg. Nato beskyldes for å arrangere angrep, sabotasje eller framsette provokasjoner, for hvilke det skal gi inntrykk av å være utført av Russland eller russisk-allierte aktører, men som i realiteten skal være iscenesatt av Nato eller en av dennes medlemmer.
Under krigen i Ukraina har russiske myndigheter gjentatte ganger hevdet at ukrainske og vestlige styrker har arrangert «falske» angrep mot sivile mål for å skylde på Russland og skape internasjonal fordømmelse.
Det har også vært påstander om at Nato-land planlegger provokasjoner i grenseområder, blant annet i Baltikum eller Polen, som skal gi grunnlag for ytterligere militær opptrapping eller sanksjoner.
I flere tilfeller har russiske medier og myndighetspersoner hevdet at sabotasjeaksjoner, terrorhandlinger eller cyberangrep på kritisk infrastruktur er «falsk flagg»-operasjoner ment å rettferdiggjøre vestlig støtte til Ukraina eller øke presset mot Russland.
Nato avviser
Generalsekretær Mark Rutte
Nato og vestlige myndigheter avviser jevnlig slike påstander og betegner disse som desinformasjon og propaganda. De hevder at Russland bruker slike anklager for å skape forvirring, rettferdiggjøre egne handlinger og undergrave troverdigheten til vestlige institusjoner. Selv om påstandene helt mangler bevis, advarer analytikere om at de faktisk er en intensivert hybrid krigføringsstrategi som viser at Russland forbereder aksjoner i en potensiell konflikt med Nato.
Påstander om aksjoner under falsk flagg er sentrale i informasjonskrigen mellom Russland og Nato. Beskyldninger bidrar til økt mistillit, usikkerhet og spenning mellom partene og det er viktig å være bevisst på at slike påstander ofte inngår i større operasjoner, med hensikt å påvirke offentlig opinion og politiske beslutninger.
Russlands påstander vedrørende angivelige Nato-aksjoner er en del av propagandakrigen som utspiller seg mellom Russland og Vesten tilknyttet Ukraina. Påstandene brukes både for å støtte egne politiske mål og for å svekke motpartens legitimitet. Det er således viktig å være kritisk til intensivert hybrid krigføringsstrategi og påstander og alltid, om nødvendig, sjekke informasjon fra flere uavhengige hold.
Russernes virksomhet og økning på denne front kan være indikasjon på at disse forbereder en framtidig potensiell konflikt med Nato for å rettferdiggjøre framtidige militære handlinger og styrke innenlands støtte.
Featured image: Droneangrep mot Kreml under «falsk flagg»
15/10/2025
