Moskva nekter Ukraina-forhandlinger uten Natos sikkerhetsgaranti

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

Moskva meddelte i dag at Russland krever sikkerhetsgarantien fra Vesten forutfor videre forhandlinger tilknyttet Ukraina-problemet.

 

Forhandlingene i Genève, Brussel og Wien i forrige uke endret ikke den spente situasjonen. Antony Blinken, USAs utenriksminister, forberedte seg følgelig på å fly til Kiev for å snakke med Ukrainas president Volodymyr Zelensky, som en støtteerklæring til dennes land i henhold til president Joe Bidens lovnader om USAs forpliktelse til å støtte Ukrainas suverenitet og territorielle integritet i frykt for den eventuelt bebudede invasjon av de russiske troppe-ansamlingene som står klare ved grensene for å angripe landet. Det henvises til artikler i www.em24.uk – «Russlands krav til Nato i Ukrainakonflikten» – link:  https://www.em24.uk/russlands-krav-til-nato-i-ukrainakonflikten/ og «Nato og Russland i samtale om Ukrainakonflikten» – link: https://www.em24.uk/nato-og-russland-i-samtale-om-ukraina-konflikten/

 

Russland avventer respons

Russland venter nå på svar til sine forslag slik som det er blitt lovet, for å fortsette forhandlingene, sa den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov på en felles pressekonferanse sammen med den besøkende tyske utenriksministeren Annalena Baerbock. Hvoretter Lavrov la til, «La oss håpe disse samtalene vil fortsette. Washington har imidlertid avvist kravene. Disse inkluderer begrensninger på Natos utplasseringer av våpen i de tidligere sovjetisk baltiske statene, samt for øvrig land som tidligere, under den kalde krigen, var inkludert i Warszawapakten.

 

Strategimøte i Berlin

Etter utenriksminister Blinkens møte med den ukrainske statsministeren, planlegger Blinken å dra videre til Berlin for samtaler med Storbritannia, Frankrike og Tyskland om krisen. De fire landene vil diskutere en felles innsats for å avskrekke ytterligere russisk aggresjon mot Ukraina, inkludert både allierte og andres beredskap, samt til å pålegge Russland en rekke følge-konsekvenser og alvorlige økonomiske kostnader ved eventuelt angrep.

 

Belarus mobiliserer

Belarus oppstartet i dag tirsdag kampberedskapsøvelser, på grunn av den fortsatte forverringen av den militære spenningen langs Belarus sine grenser, ettersom landet grenser til Ukraina i sør og Nato-medlemmet Polen i vest. Spenningen langs grensen mellom Ukraina og Russland har imidlertid vært vedvarende siden 2014 da prorussiske-separatister øst i Ukraina gikk til krig mot Kiev etter at Russland hadde annektert Krim-halvøya.

 

Tyrkia involverer seg

Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan advarte i dag russerne mot invasjonen av Ukraina, og sa at han som representant for et Nato-medlem ville diskutere de økende spenninger med Russlands president Vladimir Putin. President Erdoğan er imidlertid lunken til hele situasjonen, idet han tidligere i pressekonferanse har uttrykt at han betrakter Russlands invasjon som et ikke utenkelig alternativ. Dette ettersom Erdoğan ikke betrakter Ukraina som et realistisk levedyktig land. Tyrkia har imidlertid likevel tidligere levert kampdroner til ukrainske styrker, medfølgende en ikke uventet sterk kritikk fra Moskva. Det vises til artikkelen «Tyrkia inn i diplomatisk rampelys» – link: https://www.em24.uk/tyrkia-inn-i-diplomatisk-rampelys/

 

Britene aktiverer seg også

Storbritannia mener Ukraina har full rett til å forsvare sine grenser og har meddelt at de vil sende anti-panser våpen til Ukraina for å forbedre landets evne til å forsvare seg mot den overhengende trusselen. Denne type våpen utgjør ingen trussel mot Russland, mente den britiske forsvarsministeren Ben Wallace.

Kremls talsmann Dmitrij Peskov, har imidlertid i dag beskrevet opplysningene om forsendelse av våpen til Ukraina som en provosert eskalering av spenningen, i stedet for å forsøke å redusere den spente situasjonen.

 

 

Featured image: Russiske tropper ved Svartehavet

18/01/2022

 

Inform five of your friends about www.em24.uk which is a free magazine!