ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

Statsminister Élisabeth Borne har kunngjort den franske regjeringens planlagte endringer av pensjonsordningene. President Emmanuel Macron hevder at endring er helt maktpåliggende ettersom landet ikke kan bære kostnadene ved de mange bestående system. Endringen vil imidlertid, rimeligvis komme til å skape alvorlige opptøyer, slik som det skjedde i 2019 og 2020.

 

Det siteres innledningsvis til avsnittet; 42 ulike pensjonsordninger i tidligere artikkel publisert i 2019 i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «Derfor er franske arbeidere i streik» – link: https://www.em24.uk/derfor-er-franske-arbeidere-i-streik/: «Frankrike har et temmelig komplekst pensjonssystem omfattet hele 42 forskjellige private og offentlige pensjons-ordninger. Disse har variasjoner i pensjonsalder og ytelser. Regjeringen ønsker nå at dette, i stor grad diffuse og til dels svært urettferdige system, hvilket har oppstått gjennom årtier grunnet separate avtaler med enkeltgrupperinger, endres til et enhetlig system likt for alle.

I den private sektor beregnes pensjonsytelsene oftest ved å basere ytelse på den ansattes 25 høyeste årslønner. I den offentlig sektor er ytelsene basert på utbetalinger de siste seks månedene før pensjonsavgang. Slik at for de offentlig ansatte lønner det seg særlig godt å «stå på god fot» med sjefen slik at man får opprykk i stilling og høyere lønn rett før pensjonsalder. Altså et system som særlig egner seg godt for bekjentskapskorrupsjon.»

 

Viktigste utfordring i presidentens siste periode?

President Emmanuel Macron

Det vises ellers til en senere artikkel i EM24 EuropMedia publisert i 2022, «President Macron’s main challenge next term» – link: https://www.em24.uk/president-macrons-main-challenge-next-term/ – Her siteres det fra avsnittet Pensjonsreform: «Vinteren 2019-20 oppsto det streikebølger i Frankrike tilknyttet blant annet pensjonsreformen, hvilke var tilnærmet like omfattende som opprøret i 1968 da president Charles de Gaulle på grunn av urolighetene til og med flyktet til Tyskland for en periode. Det hele roet seg ned vinteren 2019-20 ved utsettelse av bebudede endringer grunnet koronakrisen. Det refereres til artikkelen «President Macron fra Nato-møte til generalstreik i Frankrike» – link: https://www.em24.uk/president-macron-fra-nato-mote-til-generalstreik-i-frankrike/

Ettersom Macron i 2017 hadde lovet å tilpasse en ensartet pensjonsordning som landets økonomi kunne bære, vant denne en ny presidentperiode i år og må følgelig igjen måtte ta pensjonsreformen til behandling. Det vil rimeligvis ikke bli mulig taktisk å sparke ballen til den neste i rekken av presidenter. Macron vil møte eventuelle nye streikebølger og kunne bli saftig upopulær.

President Macron har uttalt at denne kan tenke seg å heve pensjonsalderen fra 62 til 64 år og i stedet skrinlegge den planlagte 65 års-grensen, samt utsette avgjørelsen til år 2027, da Macrons nye mandat er overstått. Denne skal også ha uttalt at det ikke trengs å igangsette den nødvendige reformen før år 2030.»

 

Regjeringen har forsøkt markedsført sin plan om endringer

Statsminister Élisabeth Borne

Både presidenten og statsministeren har jevnlig informert i pressen om regjeringens planer for det disse mener er de helt nødvendige endringer i pensjonens-ordningene. De har begge bedyret den påtrengende endring for å sikre at Frankrikes pensjonssystem er økonomisk levedyktig i årene framover. Dersom endringene ikke blir foretatt vil det medføre sammen-brudd i ordningene.

Den mest fundamentale endringen vil være å heve pensjonsalderen fra 62 til 65 år eller alternativt å reduserte månedlige utbetalinger. Disse endringene er den politiske opposisjonen og fagforeningene ikke tilhengere av, hvilket har medført omfattende protester og streiker i 2019 og 2020, før koronapandemien satte en stopper for opptøyene.

 

Oppfordrer til streik mot endring

Streik i Paris

Til og med relativt moderate fagforeninger, som etterhvert stoppet de tidligere streikene, oppfordrer nå sine medlemmer til å streike for å protestere mot å heve pensjonsalderen.

Frankrikes pensjonssystem er innviklet og består altså av 42 forskjellige statsstøttede ordninger til en samlet kostnad omkring 14 prosent av BNP for året 2021.

Det statlige organet Conseil d’orientation des retraites meddelte imidlertid i en rapport i september 2022, at pensjonsordningen hadde overskudd på henholdsvis €900 millioner i 2021 og €3,2 milliarder i 2022. Imidlertid presenterte organet også et estimat omfattet at ordningen vil komme til å starte med vesentlig underskudd på mellom 0,3 og 0,4 prosent av BNP for årene mellom 2023 og 2027, for å ende med økende underskudd fram mot 2032 omfattet €10 milliarder per år. Prognosene for tiden deretter ga en gradvis tilbakevending til overskudd, fra midten av 2030-tallet. Dette selv uten regjeringens planlagte reformer.

Et underskudd på €10 milliarder per år i en periode skulle imidlertid ikke kunne rokke det beroende pensjonssystemet, som har årlige totale utgifter på rundt €340 milliarder. Rapporten støtter således ikke regjeringens påstand om at pensjonsutgiftene er ute av kontroll. Rapporten bemerket ellers at pensjonsutgiftene forventes å holde seg stabile på rundt 14 prosent av BNP, før disse stiger til opp mot 14,7 prosent innen 2032. Det framkommer således av Conseil d’orientation des retraites sin rapport at det altså ikke foreligger noe forhold som gjør det nødvendig med heving av pensjonsalderen.

 

Målet er å finansiere skattekutt

«De rikes president»

President Macron sendte imidlertid et dokument til EU i fjor sommer, for å skissere hvordan hans regjering planlegger å betale for et foreslått skattekutt med strukturelle reformer, samtidig å få det nasjonale underskuddet under de maksimale 3 prosent som EU krever av sine medlemsland innen 2027.

Det er tre ulike måter å endre det nåværende pensjonssystemet, enten å heve pensjonsalderen, redusere utbetalingene eller å tilføre nye midler. Macron har allerede utelukket både å kutte pensjonsutbetalinger, dessuten tilførsel av nye midler. Dette slik at han kun gjenstår med å kjempe for å heve pensjonsalderen, som altså vil komme til å møte bebudet motstand. Skattekutt til de rike skal ikke finansieres med heving av vanlig manns pensjonsalder. Antydninger om at Macron er de rikes president, kan således være plausibelt å hevde.

Macron argumenterer med at Frankrike verken har den høyeste pensjonsalderen eller den lengste påkrevde innskuddsperioden. Dette sammenlignet med sine relevante EU-medlemmer. Franskmenn pensjonerer seg gjerne tidligere enn i andre EU-land. Ifølge Conseil d’orientation des retraites begynte franske menn å belaste sine pensjonsfond i 2019 i en alder av 62 år og kvinner i en alder av 62,6 år. Til sammenligning var gjennomsnittsalderen i Italia for både menn og kvinner 63 år, i Tyskland og Nederland henholdsvis 64 og 66, men kvinner i begge disse land belastet fondene noen måneder senere.

En analytiker antydet at når pensjonsalderen stiger, kan mange vanlige arbeidere som allerede er uten jobb være for gamle til å finne seg ny jobb. Mange flere vil derfor bli arbeidsløse forutfor pensjonsalderen. Dette vil medføre en økning i antallet som vil motta arbeidsledighetstrygd eller uføretrygd.

 

Featured image: Pensjonistliv i Frankrike

16/01/2023

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE