New promise and new demands from Turkey regarding acceptance of Sweden into the Nato-alliance

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg kunne endelig meddele at president Recep Tayyip Erdoğan aksepterte å støtte Sveriges søknad om medlemskap i Nato-alliansen etter å ha framsatt nye krav, men først skal tillatelsen ratifiseres av det tyrkiske parlamentet, hvilket den suverene Erdoğan bebudet han skulle presse til å gjøre.

 

Det vises til tidligere artikler i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «Sweden formally applies for Nato membership» – link: https://www.em24.uk/sweden-formally-applies-for-nato-membership/, «Turkey and Hungary block Nato for Sweden and Finland» – link: https://www.em24.uk/turkey-and-hungary-block-nato-for-sweden-and-finland/, «Turkey and Hungary approve Finland’s accession to Nato» – link: https://www.em24.uk/turkey-and-hungary-approve-finlands-accession-to-nato/ og «Finland to Nato alone?» – link:  https://www.em24.uk/finland-to-nato-alone/

Det vises imidlertid til avsnittet «Sverige har ratifisert Lisboa-traktaten» i artikkelen «Finnish acceptance of Nato entry without Sweden – link: https://www.em24.uk/finnish-acceptance-of-nato-entry-without-sweden/

At Sverige har ratifisert EUs Lisboa-traktat gjør at landet ikke umiddelbart ville være sårbart for eksempelvis en russisk finte ved et simulert angrep på landet, for å stenge dette ute av Nato. Dette fordi landet også ville være i en krigssituasjon, slik som Ukraina.

 

Framholder Erdoğan fortsatt en utpressings-taktikk?

Heretter er det imidlertid bare å avvente Erdoğans luner. Forut måtte man først avvente at Tyrkias presidentvalg ble avholdt, Erdoğan ønsket sikkert å vise sitt folk hvor betydningsfull han var i sin utenrikspolitikk og han trengte stemmer. Dette selv om landet sliter med en uholdbar økonomi som synes uopprettbar. Det er nemlig ikke angitt noe tidspunkt for når den tyrkiske nasjonalforsamlingen angivelig skulle forta angjeldende ratifikasjon. Skal dette skje etter at Tyrkia er tildelt medlemskap i EU, så blir det lenge å vente. Det er ikke rimelig at Tyrkia slipper inn i EU med Erdoğan ved roret.

For opposisjonen var det under det tyrkiske valget problematisk å finne en godt nok kjent samlende motkandidat, idet Erdoğan styrte landets media. Motkandidaten som det kom til enighet om, var en særlig aktverdig person. Denne ville sikkert ha gjort Tyrkia attraktiv både i Nato-kretser, samt ellers også i EU, hvor landet fortsatt er utestengt etter hele 35 års forsøk på å bli akseptert som medlem.

Erdoğan vant imidlertid ikke uventet valget mot opponenten, som likevel gjorde et uventet godt valg til tross for situasjonen. Denne er imidlertid for gammel til å ha noen framtidsvisjoner i politikken, og er derfor uaktuell ved neste valg. Det vises til artikkelen «President Erdoğan manipulated victory in the Turkish election» – link: https://www.em24.uk/president-erdogan-manipulated-victory-in-the-turkish-election/

Forholdet til Sveriges Nato-medlemskap forble derfor status quo, fortsatt avhengig av den skriftlærde tidligere fotballsparkerens uventede innfall. Det vises til artikkelen, «Tyrkias president Erdoğan påstås å ha helseproblem» – link: https://www.em24.uk/tyrkias-president-erdogan-pastas-a-ha-helseproblem/

 

Tyrkias søknad om medlemskap i EU
Tyrkia søkte i 1987 om å bli medlem av Det europeiske økonomiske fellesskapet, som var en forgjenger til EU, men først i 1999 oppnådde landet potensiell stilling som EU-kandidat og kunne i 2005 påstarte formelle forhandlinger om medlemskap. Samtalene stoppet imidlertid i 2016, på grunn av berettiget påstand om landets menneskerettighetsbrudd.

Det tyrkiske parlamentet skal imidlertid fortsatt ratifisere Sveriges inntreden i Nato. Man bør nok derfor ikke bli overrasket om Tyrkia vil framsette krav om medlemskap i EU før Sverige slippes inn i Nato. Å vurdere Tyrkias medlemskap i Nato er ikke aktuelt grunnet landets store strategiske betydning for alliansen.

Tyrkia trenger avgjort desperat EU for å rette opp igjen sin økonomi. Det er imidlertid ikke tenkbart at Tyrkia vil slippe inn i EU med Erdoğan ved roret. Da vil Sverige måtte basere seg på ytterligere fem år utenfor Nato-alliansen, men dog med både Lisboa-traktaten og alliansen med de øvrige nordiske land i bakhånd, som også vil kunne spille inn Nato i en krigssituasjon mot Russland. Dette er en subjektiv vurdering, men dog ikke utenkelig, tatt Erdoğans tidligere handlinger i betraktning.

 

Nato-møte i Vilnius – Nye krav

President Erdoğan har også forut lovet svenskene Nato-medlemskap, men trukket lovnaden grunnet nye krav som svenskene etter beste evne har forsøkt å etterkomme. Under det siste møtet med svenskene, mandag før oppstart av Nato-møtet i Vilnius, krevde Erdoğan at før tyrkisk godkjennelse av svensk medlemskap i alliansen, at Sverige måtte agitere for tyrkisk medlemskap i EU.

Det er ikke utenkelig at Erdoğans krav utenfor hørevidde var mer omfattende. Dessuten måtte svenskene akseptere å sette opp en komité for å motarbeide Sverige som fristed for medlemmer av terroristorganisasjoner, med årlige møter med tyrkerne, som på dette vis kan følge med i utviklingen av denne komitéens arbeide.

Svenskene har ikke hatt noe reelt valg, bare latt seg styre av den pågående Erdoğans stadige innfall, som rimeligvis lar seg styre av Russlands president Putin grunnet Tyrkias avhengighet av russisk energiforsyning. Det vises til artikkelen «Hvor skal Russland selge gass og olje?» – link: https://www.em24.uk/hvor-skal-russland-selge-gass-og-olje/

Sverige vil imidlertid aktivt støtte Tyrkias gjenoppliving av EU-tiltredelsesprosessen, dessuten inkludert modernisering av EUs tollunion med Tyrkia, i tillegg til liberalisering av visumreglementet som også står på Erdoğans ønskeliste, som framkom etter at han hadde stanset det pågående møtet med den svenske statsministeren Ulf Kristersson og Nato-generalsekretær Jens Stoltenberg, for i mellomtiden å holde møte med presidenten for Det europeiske råd, Charles Michel.

Koran-brenning

De svenske domstolene la imidlertid kjepper i hjulene for den tyrkiske presidenten, ved å håndheve loven for svensk ytringsfrihet ved å tillate brenning av Koranen av en kjendissøkende. Retten avsa nok korrekt dom ut fra gjeldende lovverk.

Brenning av såkalte hellige skrifter er imidlertid ofte en provokasjon mot et lands minoriteter, hvilket burde ha vært forbudt ved lov i alle land. Forvirrede mennesker kan skape tilsiktede problemer. Det er i dag i Tyskland ulovlig å brenne med hensikt å provosere, jødenes Tanakh eller Torah eller andre jødiske symboler. Dette er en god regel som generelt burde etterfølges av andre land omfattet alle religioner. Det vil eksempelvis være av interesse å få vite hvem den siste Koran-brenneren i Stockholm virket for, samt hva og av hvem denne eventuelt fikk betalt. Denne kunne ha virket for både president Putin og like så godt for president Erdoğan. Vedkommende hadde kun til hensikt å skaffe et påskudd for at Sverige ikke skulle få innpass i Nato-alliansen og bør nok vurderes opp mot landssvikerlovverket. Imøteser gjerne kommentarer fra leserne herom.

 

Den kurdiske minoriteten tyranniseres

Tilsynelatende benyttet president Erdoğan avslaget på Sveriges Nato-søknad som et aktivt middel for å samle egne stemmer til tyrkernes presidentvalg. Svenskene ble anklaget for å huse kurdiske aktivister ansett av Tyrkia som terrorister.

President Erdoğan mener tydeligvis han fritt kan drepe medlemmer av den 35 millioner store kurdiske befolkningen, som i det vesentlige befinner seg i det østlige grenselandet mellom Tyrkia og nabostatene. Tyrkia har holdt tilbake Sveriges søknad om å bli med i Atlanterhavsalliansen fordi svenskene anklages for å la kurdiske aktivister bero i landet, utenfor Erdoğans og tyrkiske domstolers myndighetsområde. Det vises til artiklene «Sweden and Finland dispute with Turkey over Kurds» – link: https://www.em24.uk/sweden-and-finland-dispute-with-turkey-over-kurds/ og «Et evig pågående folkemord» – link: https://www.em24.uk/et-evig-pagaende-folkemord/

 

Intet Nato-medlemskap for land i krig

Foran Natos toppmøte i Vilnius mandag lot president Erdoğan angivelig Sverige få bli med i Nato-alliansen under ovennevnte betingelser. På dette vis ble det lagt et grunnlag for at de allierte kunne vise til en samlet enhet på toppmøtet, med fokus på å sikre støtte til Ukrainas kamp mot Russlands invasjon. Her hersker det imidlertid unødig dissens.

Ved innlemming av Ukraina i krigssituasjon med Russland, indikerer dette at et samlet Nato erklærer Russland krig. Dette vet Ukrainas president Volodymyr Zelenskyy, slik at dennes stress derom er unyttig og representerer sikkert et slit for alliansens generalsekretær Stoltenberg for å finne nye diplomatiske ord for avvisning av den påtrengende presidenten, som ønsker at russene selvfølgelig i stedet skal angripe Europa og USA, i stedet for kun dennes eget land. Både USA og Tyskland har tvert avvist eventuelle tilpassing på angjeldende klare bestemmelse, selv om diverse østeuropeiske land gjerne ville gi Ukrainas president Zelenskyy en eksplisitt innrømmelse fra Nato.

 

Også problem med Ungarn

Ungarn har heller ikke godkjent svenskenes Nato-søknad, dette selv om statsminister Viktor Orban, som også er i president Putins klør tilsvarende Erdoğan, hadde lovet rask ratifikasjon i landets parlament, hvilket hittil har uteblitt. Man har imidlertid ikke helt oversikt over denne EUs-problem-kråkes tankebaner, langt mindre hvordan denne kråka flakser. Det vises til artikkelen «Hungary will veto EU’s aid plan for Ukraine» – link: https://www.em24.uk/hungary-will-veto-eus-aid-plan-for-ukraine/. Det vises også til avsnittet «Midlertidige ordninger for noen land» i artikkelen «EU sanctions two thirds of Russian oil imports» – link: https://www.em24.uk/eu-sanctions-two-thirds-of-russian-oil-imports/

 

Featured image: Photo of the NATO Secretary General and Heads of State and Government

12/07/2023

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!