ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

En rekke demonstranter skal være blitt drept og mer enn 1.000 har blitt arrestert av politiet som har skutt med gummikuler og benyttet tåregass i opptøyene i Venezuela i forbindelse med utgående presidents forsøk på forfalskning av resultatet i forrige ukes presidentvalg.

 

Det vises til artikkel i EM24 EuropMedia – www.em24.uk – «Electoral fraud in the presidential election in Venezuela» – link: https://www.em24.uk/electoral-fraud-in-the-presidential-election-in-venezuela/

Ifølge den Venezuela-baserte menneskerettsorganisasjonen Foro Penal skal 11 mennesker ha blitt drept. Amerikanske nyheter skal imidlertid ha meddelt at mer enn 20 er drept. Det er således usikkerhet om hva som faktisk pågår i landet.

 

Leder av opposisjonen

 

Leder av opposisjonen er den 57 år gamle ingeniøren María Corina Machado Parisca. Hun har vært politiker siden 2002, satt i nasjonalforsamlingen fra 2011 til 2014 og var kandidat i det venezuelanske presidentvalget i 2012. Machado deltok i grunnleggelsen av en gruppe for overvåking av stemmegivningen som er benevnt Súmate, hvilket hun leder. Maduro-regjeringen har ellers forbudt Machado å forlate Venezuela.

Machado, som opposisjonen hadde erklært som kandidat for presidentvalget i 2024, ble i fjor sommer av myndighetene diskvalifisert for å kunne delta som kandidat i noe presidentvalg i landet, hvilket senere ble bekreftet av landets Høyesterett. Derfor ble hun erstattet av Corina Yoris i mars i år, hvilken også ble forhindret fra å registrere seg som kandidat og følgelig ble midlertidig erstattet av diplomaten Edmundo González Urrutia.

I valget skal opposisjonen ha oppnådd 6.27 millioner stemmer mot Maduros 2.75 millioner. Til tross for dette visstnok faktiske resultatet, hevder Maduros side at denne fikk 5.15 millioner stemmer.

Machado og Gonzalez talte på et stort møte for tilhengere i Caracas tirsdag. Deretter har begge vært forsvunnet fra offentligheten. Machado skal ha uttalt til pressen at de to frykter for sine liv og gjemmer seg. Videre skal hun ha skrevet, «Vi stemte Maduro ut. Nå er det opp til det internasjonale samfunn å bestemme å akseptere den illegitime regjeringen eller ikke.» Machados forsvinning har vært både rett og nyttig, ettersom et kobbel omfattet to dusin maskerte regjeringsagenter fredag morgen saumfarte og vandaliserte Machados hovedkvarter.

 

Korrupt kontrollert høyesterett

President Nicolás Maduro

 

President Nicolás Maduro, som erklærte at denne hadde vunnet gjenvalg til sin tredje 6-årsperiode fram til 2431, nekter fortsatt å legge fram de reelle avstemmingsresultatene som viser at opposisjonskandidaten, den 74 år gamle tidligere ambassadøren Edmundo Gonzalez Urrutia, fikk minst 67 % av stemmene. Den utgående presidenten Maduro sier i stedet at denne skal rekruttere Høyesterett, som denne selv kontroller, til å verifisere seg selv som vinner av valget. Observatører sier imidlertid diplomatisk at Høyesterett er for nært knyttet til regjeringen til å produsere en uavhengig, plausibel vurdering.

 

Migrasjon

Migrasjon fra Venezuela

 

Hittil har omkring 7,7 millioner mennesker allerede migrert fra Maduros styre siden 2014. Dette er den største exodus i latinamerikansk moderne historie. Det anslås at ytterligere mellom 3 og 4 millioner eller flere, sitter på pakkede sekker med tanker om å følge etter disse som allerede har reist.

De fleste har migrert til Colombia og Brasil. Maduros feilslåtte strukturelle politikk var årsaken til masserømningen. Tilstanden i landet har kontinuerlig blitt forverret av internasjonale sanksjoner, som har virket som en slags katalysator på flukten fra landet under Maduros regjeringstid. Ett av de store problemene i framtiden kan bli at det er de yngre som har reist. Landet sitter igjen med pensjonister.

 

Blokkering av ytringsfriheten

Demonstrasjon om ytringsfrihet i Venezuela

 

Ytringsfriheten i landet er blitt blokkert på alle tenkelige vis. Blant annet har kringkasting fra mer enn hundre radiostasjoner opphørt og mer enn et titalls TV-kanaler har måttet innstille virksomheten siden 2016. Dessuten har mer enn hundre ulike trykte media blitt nedstengt siden begynnelsen av Maduros presidentskap.

 

Militære lojale mot Maduro

Maduro ute med militæret

 

Militæret er en viktige aktør også i Venezuela, slik det opp gjennom årene har vært i mange søramerikanske land. Offiserer med høyere grad, rekruttert av regimet, kontrollerer og holder øye med hverandre. Utbrytere blir på dette vis straks oppdaget og eliminert. De ulike enheter av forsvaret holder dessuten også oversikt over hverandre for å hindre at én enhet skal løpe over på motstanderens side.

De nære bånd mellom militæret og beroende regjeringer hindrer demokratiske reformer og politiske endringer. I egenskap av å være president og armeens øverste sjef, har Maduro klart å sikre lojal støtte fra mange eldre militæroffiserer, også sivilt. Dette ved å innsette militære seniorer i strategiske posisjoner i samfunnet, samt ellers ved å binde disses lojalitet gjennom økonomiske privilegier, hvilke vil forsvinne ved et eventuelt nytt regimes overtagelse av makten. Dette er virkemidler som allment benyttes i mange autoritære land.

 

President Putins metode

President Vladimir Putin

 

Det er dennes makt over armeen som har trygget Maduros presidentskap. Da presidentskapet var på valg forrige gang i 2018, var også resultatet sterkt omstridt. Det er derfor heller ikke umulig at valget også den gang ble manipulert, undergitt presidentens forvissning om at militæret var lojale på samme vis som president Vladimir Putin i dag opererer i Russland. Det kan imidlertid være at armeen er det eneste middelet som er anvendelig for endring av landets regime.

Antydninger om illojalitet mot regimet medfølger fjerning fra stillinger de ansatte har blitt tildelt ved nepotisme i den nøye oppbygde maktpyramiden.

Ytterlige foranstaltninger for å opprettholde makten, har president Maduro gjort ved å arrestere mulige attraktive politiske motstandere, herunder partiledere, samt ellers å nekte disse å porsjonere seg ved hjelp av rettsvesenet, hvor presidenten visstnok, altså også kontrollerer landets Høyesterett.

For å hindre at den allerede migrerte befolkningen skulle komme tilbake for å stemme mot Maduro under det omtalte valget, stengte denne grensene til Venezuela. Presidenten skal visstnok for å skremme velgerne, ha uttalt at dersom han taper valget vil det resultere i et blodbad i landet.

Det vises til artikkelen «Vladimir Putin’s pyramid ruled by nepotism» – link: https://www.em24.uk/vladimir-putins-pyramid-ruled-by-nepotism/ og «Russian President Vladimir Putin won the election as calculated» – link: https://www.em24.uk/russian-president-vladimir-putin-won-the-election-as-calculated/

 

Også korrupsjon i USA

Presidentkandidat Donald Trump

 

Det er ikke bare i Russland og eksempelvis Venezuela at det foregår det mange vil benevne som korrupte disponeringer av ledere for å sikre disses personlige eller regimets makt. Det vises til partiet GOPs nyvalgte presidentkandidat i USA, den tidligere taperen i nasjonens forrige presidentvalg, den daværende utgående president Donald Trump.

Donald Trump har tilsynelatende også manipulert landets Høyesterett ved politiske ansettelser, hvilket mange vil hevde, for å gi denne støtte tilsynelatende uansett dennes lovløse handlinger.

Det vises til artikkelen «Impeachmentsaken som forventet president Trump frikjent» link: https://www.em24.uk/impeachmentsaken-som-forventet-president-trump-frikjent/

Kanskje det mest merkelige er at også halve US-kongressen støtter presidentkandidaten til tross for dennes beviste planlagte aksjon om valgfusk i forbindelse med valget i 2020, tilsvarende som Venezuelas president Maduro nå har gjort, samt angrepet på Kongressbygningen som medførte fem drepte, modige forsvarere.

Det vises til avsnittet «Impeachment avstemningen mot Donald Trump» i artikkelen «Is US senator Mitch McConnell ending his service?» – link: https://www.em24.uk/is-us-senator-mitch-mcconnell-ending-his-service/

På samme vis som Maduro har truet, har presidentkandidat Trump truet de amerikanske velgerne til å stemme på han, alternativt å forvente et blodbad, antagelig meget verre enn det som han skapte i Kongressbygningen den 6. januar 2021, dersom han ikke vinner valget i 2024.

Det vises til artikkelen «Trump warned of bloodbath if he were to lose the presidential election» – link: https://www.em24.uk/trump-warned-of-bloodbath-if-he-were-to-lose-the-presidential-election/

Trump planla åpenbart i god tid på forhånd, handlinger som skulle iverksettes dersom han tapte valget. Det samme må Maduro ha gjort. Det vises til artikkelen «Kan Trump tape valget og forbli president?» – link:  https://www.em24.uk/kan-trump-tape-valget-og-forbli-president/   og «Impeachmentsaken som forventet president Trump frikjent» – link: https://www.em24.uk/impeachmentsaken-som-forventet-president-trump-frikjent/

 

Verdens største oljereserver

Oljeanlegg i Venezuela

 

Venezuela var spansk koloni fra 1502 fram til 1811, da republikken erklærte uavhengighet, hvilket ikke var forordnet før 1821, da som et territorium i den føderale republikken Gran Colombia. Uavhengighet som et eget land, fikk territoriet først i 1830. På 1800-tallet fram til midten av 1900-tallet, var det i landet nærmest konstant politisk uro og autokratisk dominans av regionale militære ledere eller såkalte caudillos.

Det 916.445 km² store landet hadde i 2022 tilbake 28,3 millioner innbyggere. Landet har verdens største avdekte oljereserver, foran Saudi-Arabia. Oljen gjorde landet rikt inntil dette på nytt kom under autoritært styre av noe som kan kalles sen-kommunister og for tiden altså ledet av Maduro, hvilken er særlig opptatt av sosialisme, men dog egenberikelse og personlig makt.

 

Regionens reaksjon

President Lula da Silva

 

Kun de i vestlige øyne, suspekt ledede landene Cuba og Nicaragua, skal ha gratulert Maduro med valget og forlengelse av dennes presidentperiode. Brasils president Lula da Silva, skal derimot ha sagt til Maduro – sitat; «Når du taper, går du!»

Argentina har nektet å anerkjenne president Maduros valgseier med den følge at Venezuela har tilbakekalt sine diplomater fra Buenos Aires. Diplomater i flere andre stater omfattet Chile, Costa Rica, Panama, Peru, Den dominikanske republikk og Uruguay, skal ellers også ha blitt trukket tilbake.

US-amerikanske administrasjoner annonserte at valgresultatet «ikke følger data som denne har mottatt gjennom hurtigtellingsmekanismer og andre kilder. Dette er noe som kan tyde på at resultatet som ble annonsert kan være i strid med hvordan folk stemte».

USA har imidlertid ennå ikke besluttet hva valg-problematikken vil bety for amerikanernes sanksjonspolitikk overfor Venezuela, men det er understreket at selv om de er i tvil om resultatet, utkalte president Maduro et valg og lot en opposisjonskandidat stå på stemmeseddelen – selv om opposisjonslederen ble utestengt fra å stille.

Venezuelanske myndigheter sa at president Nicolás Maduro vant presidentvalget, hvilket utløste masseprotester. USA sier at det er «overveldende bevis» for at Edmundo Gonzalez Urrutia vant avstemmingen.

USA endret imidlertid torsdag tvert sin diplomatiske vurdering av valget, til å anerkjenne opposisjonskandidaten Gonzalez Urrutia som valgets reelle vinner, basert på senere mottatte plausible bevis. USAs utenriksminister Antony Blinken uttalte at «Edmundo Gonzalez Urrutia vant flest stemmer i Venezuelas presidentvalg den 28. juli». Maduros tilhengere avviser imidlertid dette utsagnet på det sterkeste.

OAS – organisasjonen av amerikanske stater kunngjorde på sin side at det vil bli holdt et møte i organisasjonens faste råd tilknyttet de venezuelanske valgresultatene.

Organisasjonens assisterende utenriksminister Brian Nichols, sa onsdag kveld etter møtet i organisasjonen, at «med de ugjendrivelige bevisene basert på handlingene, kan alle se at det er klart at Edmundo González Urrutia beseiret Nicolás Maduro med millioner av stemmer». Utenriksminister Nichols tilla at «dette er ingen prognose». OAS mente tydeligvis at dette var klare fakta.

I henhold til Venezuelas egne regler må den nasjonale valgmyndigheten (CNE) offentliggjøre «actas» – stemmetallene på lokalt nivå – fra hele landet innen tre dager. Onsdagen kom og gikk, mens Maduros regjering fortsatt nektet å gjøre dette.

Opposisjonslederen Machado og den valgte presidenten Gonzalez Urrutia skal ha fått tilbud om politisk asyl i Costa Rica, ettersom Maduros regjering har utstedt arrestordre mot disse.

 

Vil Guyana bli angrepet?

Verdens neste krig

 

Det vises til artiklene «State of war between Venezuela and Guyana» – link: https://www.em24.uk/state-of-war-between-venezuela-and-guyana/, «Venezuela wants to appropriate part of Guyana» – link: https://www.em24.uk/venezuela-wants-to-appropriate-part-of-guyana/ og «Venezuela and Guyana agree to resolve their dispute peacefully» – link: https://www.em24.uk/venezuela-and-guyana-agree-to-resolve-their-dispute-peacefully/

Den sistnevnte artikkelen vedrørende avtalen med Guyana vil i tilfelle rimeligvis ikke overholdes ettersom Maduro denne gang trenger Guyana til annet formål. Dette slik som Putin for å beholde makten, konstant har kriger pågående. Han begynte med Tsjetsjenia, det vises til avsnittet «De tsjetsjenske kriger» i artikkelen «Russland eskalerer krigsretorikk mot Ukraina» – link: https://www.em24.uk/russland-eskalerer-krigsretorikk-mot-ukraina/ Nå har imidlertid krigen mot Ukraina reelt pågått siden 2014 da Krim-halvøya ble annektert, og Putin har beholdt makten konfirmert i valget i vår. Etter samme prinsipper som Maduro har benyttet. Putin stiller sikkert til disposisjon dersom Maduro ber om assistanse. Russiske agenter har for øvrig tidligere trent Maduros sikkerhetsstyrker.

Putins amerikanske kamerat som sikkert vil komme til å tildele Russland Vest-europeiske territorier i Ukraina dersom han blir valgt til president i november, og etterpå vil banke seg på brystet og si «jeg avviklet krigen straks». President Biden holdt krigen gående mens den ukrainske befolkningen led.

Da Trumf hadde tapt det amerikanske presidentvalget fortalte forsvarsjef general Milley kongressmedlemmene, to dager etter stormingen av Capitol, at husets demokratiske speaker, Nancy Pelosi, hadde ringt han den 8. januar for å diskutere president Trump. Pelosi hadde spurt Milley om hvilke tiltak som var på plass for å hindre en «ustabil president» i å starte et atomangrep. General Milley hadde deretter snakket med general Li Zuocheng i People’s Liberation Army – PLA, og informert denne om at det ikke ville komme noe atomangrep fra USA.

Det vises til artikkelen «US-general informerer Kina om atomangrep» link: https://www.em24.uk/us-general-informerer-kina-om-atomangrep/

Det vises videre til avsnittet «Guyanas region Essequibo» i ovennevnte artikkel «Electoral fraud in the presidential election in Venezuela». Her nevnes at president Maduro, for å stimulere velgerne forutfor angjeldende valg, spurte disse om Venezuela skulle annektere regionen Essequibo i nabolandet Guyana. Det er ikke umulig at Maduro heretter vil angripe Guyana, for å lede oppmerksomheten bort fra dennes disposisjoner tilknyttet det angjeldende valget, over på en krigssituasjon mot Guyana. Dette i henhold til speaker Pelosis tanker tilknyttet tidligere president Trumps tapssituasjon.

 

Featured image: María Corina Machado Parisca taler til sine tilhengere i Caracas

02/08/2024

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!