ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES
I tre år har det pågått stridigheter i sørøstasiatiske Myanmar eller Burma som var nasjonens tidligere navn. Nasjonen har vært involvert i en eskalerende borgerkrig mellom pro-demokratiske styrker og militærjuntaen som avsatte og fengslet nasjonens leder fredsprisvinneren Aung San Suu Kyi.
Det henvises til tidligere artikler innrykket i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, relatert til kontinuerlig oppfølge av tilstanden i Myanmar; «The rebels against the Myanmar-junta are winning on the battlefield» – link: https://www.em24.uk/the-rebels-against-the-myanmar-junta-are-winning-on-the-battlefield/
Motstandsgruppene vinner terreng
Motstandsgruppene vinner terreng
Motstandsgruppene som er delt inn i hundrevis av spredte, væpnede enheter, har etter hvert fått kontroll over en betydelig del av landet som følge av en lang rekke nederlag for juntaens hær benevnt Tatmadaw.
Situasjonen har i løpet av det siste halvåret likevel ikke endret seg vesentlig til tross for at kampene mot Tatmadaw ble sterkt intensivert mot slutten av fjoråret og representerte den største utfordringen for juntaen siden statskuppet primo februar 2021. I oktober 2023 ble det beregnet at Tatmadaw kontrollerte mindre enn 40 prosent av landet. Selv hevdet imidlertid juntaen at denne kontrollerte rundt to tredjedeler av landets 330 landsbyer.
Uansett hva partene måtte påstå, må det rimeligvis legges til grunn at Tatmadaw-hæren nå kontrollerer totalt mindre enn halve landet. Tatmadaw-hæren har imidlertid, med konstant våpenstøtte fra Russland og Kina, vært i stand til å yte tilstrekkelig motstand i store deler av det sentrale Myanmar, inkludert hovedstaden Naypyidaw med vel 720.000 innbyggere og landets største by Yangon med mer enn 5,6 millioner innbyggere. Dette ettersom hæren er langt bedre bevæpnet enn de spredte motstandsstyrkene med lette våpen, som bedriver som det kan forstås, en form for geriljakrig. Situasjonen er nok ikke ulik den Vietcong i sin tid drev mot den sør-vietnamesiske hæren og US-amerikanerne.
Kampene mellom Tatmadaw-hæren og enheter av motstandsgruppene har pågått hissig fram og tilbake ut fjoråret og fram til dags dato. Det har vært betydelige tap av både soldater og sivile, særlig i grensetraktene mot Bangladesh og India, til hvilke kamphanene har flyktet når situasjonen til tider har blitt for prekær. Det synes imidlertid ikke å være noen endelig løsning i sikte.
Levekårsproblemer
Levekårsproblemer
En stadig økende del av befolkingen lever under den nasjonale fattigdomsgrensen. Det foreligger noen lunde relevant estimat herom, beregnet at omkring en fjerdedel av landets innbyggere lever under fattigdomsgrensen som er mindre enn $2,15 i kjøpekraft per dag. Helsetilstanden er dessuten blitt generelt mer dramatisk. Eksempelvis ble det i 2022 beregnet at for hver 1.000 baby som hadde blitt født i landet, var 40 døde før sin 5-årsdag.
Trenger humanitær bistand
Bistand til folk i Myanmar
I mars 2023 estimerte FN at en tredjedel av Myanmars befolkning på vel 62,3 millioner trenger humanitær bistand som følge av kuppet, mens omkring 1,6 millioner var blitt internt fordrevet. Minst 55.000 sivile bygninger skal ha blitt ødelagt og mange mennesker har flyktet til naboland, som Bangladesh, India og Thailand.
Forfølgelse av folkegrupper
Rohingya-muslimer
Det har i løpet av flere tiår vært kamper i Myanmar mellom en rekke etniske opprørsgrupper og militærregimer. Minoritetsgrupper har blitt forfulgt av regimene som i det vesentlige har vært av buddhistisk opphav og har blitt anklaget for å ha forfulgt og drept tusenvis av mennesker, hvilket gjerne kan benevnes genocide. De mest utsatte har vært Rohingya-muslimer, av hvilke nesten én million skal ha blitt utsatt for folkemord. De ikke-myrdede har blitt drevet fra sine hjem og blitt statsløse flyktninger i det muslimske nabolandet Bangladesh.
Det vises til artikklen «Den internasjonale domstolen i Haag dømte Myanmar til å beskytte Rohingya-muslimer» – link: https://www.em24.uk/den-internasjonale-domstolen-i-haag-domte-myanmar-til-a-beskytte-rohingya-muslimer/
Militærjuntaen en terrororganisasjon
Militærjuntaens leder Min Aung Hlaing
En FN gruppe av uavhengig menneskerettighets-observatører benevnt som Special Advisory Council for Myanmar – SACM, har definert den beroende militærjuntaen som en terrororganisasjon på grunn av dennes voldshandlinger mot den sivile befolkningen.
Militærets oppførsel, i henhold til observatørenes mening, faller helt klart innenfor definisjonen av terrorisme i internasjonale antiterrortraktater. «Denne militærjuntaen bør derfor også behandles som en terrororganisasjon av det internasjonale samfunnet», uttalte SACM. Dette indikerer at juntaens tilgang til våpen og økonomi må forhindres. SACM vil derfor pålegge alle å sanksjonere finansielle aktiva og eller andre ressurser som er tilgjengelige for juntaen, både direkte og indirekte. Problemet er imidlertid at Kina og Russland ignorerer SACMs beslutning med den følge at krigen i landet vedvarer.
Featured image: Opprør mot militærjuntaen
07/06/2024
Your article helped me a lot. Thanks!