USAs president Donald Trump uttalte fredag at det pågår samtaler mellom USA og Storbritannia om en «meget betydelig» handelsavtale. En bilateral avtale skal tiltres landene imellom etter avslutning av Brexit-avtalen og vil kunne føre til en «tre til fire, fem ganger» økning i dagens handel mellom USA og Storbritannia, ifølge Trump. Det foreligger imidlertid ingen detaljer om hvordan dette ville kunne oppnås.

 

Etter en telefonsamtale med statsminister Boris Johnson på fredag, sa Trump at britenes nye statsminister blir «flott». Trump påpekte ellers at USA og Storbritannia ble hindret handel på grunn av Storbritannias medlemskap i EU. Etter at Storbritannia er ute av EU kan denne forvente å handle i større grad med USA. Johnson og Trump har begge presisert at de ville starte de formelle forhandlinger så snart som mulig etter at Storbritannia har forlatt EU. EUs tollunion forbyr medlemmer å forhandle om handelsavtaler separat. I stedet skal det forhandles handelsavtaler kollektivt slik at mens Storbritannia fortsatt beror i EU, kan landet ikke signere sine egne handelsavtaler. Brexit skal skje senest den 31. oktober ifølge Johnsons uttalelser etter hans tiltredelse som statsminister.

USA og Storbritannia vil redusere alle handelsbarrierer hvilke kan omfatte import- eller eksportskatter, kvoter eller forskjellige forskrifter om ting som omfatter unødvendig sikkerhet eller merking.

I 2013 startet EU og USA under president Barack Obama et forhandlingsprogram kjent som Transatlantic Trade and Investment Partnership – eller TTIP. Den foreslåtte handelsavtalen ble imidlertid satt på vent av USA etter at Trump ble valgt som president, men EU har godkjent nye samtaler.

 

President Obama sa forhandlingene kom til å ta 10 år

EU og USA har hatt stopp-start-samtaler om handelsavtale i mange år, men en ny runde med formelle samtaler ble altså først nettopp godkjent av EU.

Det foreligger ingen prognoser for ferdigstillelse av handelsavtale mellom USA og Storbritannia. Uansett om både Trump og Johnson ser ut til å være voldsomt interessert i å bringe en avtale i havn kan det fremdeles ta år, selv om det i teorien selvfølgelig er lettere å forhandle med ett land enn en flernasjonal union.

Som eksempel kan nevnes at det tok EU og Canada syv år å ferdigstille disses handelsavtale, hvilken fjernet 99 % av tollen landene imellom. For avtalen mellom EU og Sør-Amerika i juni tok det derimot 20 år å forhandle om. Det vil være en fordel at avtalen mellom Storbritannia og USA blir ferdigforhandlet relativt hurtig, dersom disse alene skal basere seg på det tilsynelatende gode forholdet mellom Donald Trump og Boris Johnson. Det er ikke sikkert at Trump vinner neste valg. Tidligere president Barack Obama sa imidlertidig i 2016 at forhandlinger om handelsavtale mellom Storbritannia og USA kan ta 10 år, dersom Storbritannia forlater EU.

Obama uttalte dessuten samme år at Storbritannia ikke ønsker å kutte sine matstandarder for produkter fra USA. Altså ingen godkjenning i Storbritannia av genmodifisert mat. Britene ønsker ikke feite amerikanske kroppsfasonger på sine fotballstadion, hverken på banen eller på tribunen og for den saks skyld heller ikke i gatene. Det er dessuten altfor trangt på setene i Tuben for brede, amerikanske kroppsdeler.

 

Størrelsen på britenes samhandel med USA

Total handel omfattet import og eksport mellom Storbritannia og USA, utgjorde i 2017 183,2 milliarder pund, hvilket omfattet 14,6 % av den totale britiske utenrikshandelen. For 2018 var estimatet 211,9 milliarder pund. USA er således en stor handels- og investeringspartner for Storbritannia med noen unntak faktisk den største av dem alle. Amerikanske kilder sier at Storbritannia er USAs syvende største handelspartner og den fjerde største eksportdestinasjonen for amerikanske varer og tjenester.

 

Britenes beroende handelsavtaler

Storbritannia har hittil, etter at Brexit ble et tema, inngått avtale med Sveits inkludert nabolandet Liechtenstein. Avtalen som sikrer handelsforbindelsene mellom de to landene er uavhengig av om Storbritannia må forlate EU uten avtale.

Som EU-medlem er Storbritannia deltager i en del av rundt 40 handelsavtaler EU har med mer enn 70 land tilsammen. Dersom Storbritannia forlater EU uten avtale vil landet miste disse umiddelbart – verdt omtrent 11 % av den totale britiske utenrikshandelen.

Hittil har Storbritannia, etter Brexit ble et tema, blitt enig om kontinuitet i handelsavtaler som omhandler 12 land og regioner. Dette er Mellom-Amerika, Andes-landene (handelsblokken Bolivia, Colombia, Ecuador, Peru og Venezuela), Norge og Island, Karibiske land, Stillehavsøyene, Liechtenstein, Israel, den palestinske myndigheten, Sveits, Færøyene, Øst- og Sør-Afrika, samt Chile. De nevnte land og områder utgjør 64 % av handelen inndekket av EU-avtaler for hvilke Storbritannia søker kontinuitet i avtalene for seg selv. Den britiske regjering har uttalt at nye avtaler for det meste vil bli kopier av de beroende EU-handelsavtaler.

I tillegg har Storbritannia også annonsert at en prinsipiell avtale med Syd-Korea forventes å bli signert om kort tid. Denne avtale er foreløpig kun prinsipiell ettersom EUs tollunion altså forbyr medlemmer å forhandle om handelsavtaler separat fra EU. Storbritannia er fortsatt medlem av EU inntil statsminister Johnson melder Storbritannias endelige opphør.