President Erdoğan manipulated victory in the Turkish election

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

Etter å ha sementert sin status som Tyrkias lengst dominerende leder i nyere tid, kan den 69 år gamle president Recep Tayyip Erdoğan påbegynne sitt tredje tiår som leder av sitt land etter knapt å ha slått sin motpart Kemal Kılıçdaroğlu i presidentvalgets andre omgang.

Det vises til artikkel i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «Re-election in Turkey» https://www.em24.uk/re-election-in-turkey/, samt de forutgående artiklene «Kiliçdaroğlu leads the polls related to Turkish presidential election» – link: https://www.em24.uk/kilicdaroglu-leads-the-polls-related-to-turkish-presidential-election/ og «Turkey’s election forwarded» – link: https://www.em24.uk/turkeys-election-forwarded/

EU stengt for Tyrkia ytterligere et decennium?

President Recep T. Erdoğan i flaggborg

Selv ikke en sterk koalisjon av opposisjonelle, under økonomisk kaos, jordskjelv og politisk strid, kunne rokke ved lederen, den islamsk forankrede, konservative presidenten, som av den demokratiske verden for øvrig betraktes nærmet som en diktator og følgelig var ønsket utskiftet med en moderne demokratisk leder i det store europeiske landet med 85 millioner innbyggere. Tunge mørke skyer vil fortsatt henge over Tyrkias politiske liv. EU vil nok fortsatt komme til å avvise Tyrkia i minst et decennium framover, om den politiske generelle verdensordning fortsatt opprettholdes.

Det europeiske råd i Helsingfors erklærte allerede Tyrkia som et potensiell kandidatland for full tiltredelse i EU allerede i 1999, etter landets forutgående søknad i 1987 om medlemskap i Det europeiske økonomiske fellesskap – EEC, forgjengeren til Den europeiske union – EU.

Med president Erdoğan ved roret har EU ikke akseptert Tyrkia som noe attraktivt medlemsland. Dette slik at landets 85 millioner innbyggere var helt avhengig av dette valgets resultat for en eventuell tilnærming til EU. Et valg som ikke ga, spesielt den yngre generasjon av befolkningen, det positive håpet om å bli en del av det moderne Europa, men i stedet resulterte valget i konservativt tilbakeslag i landets post-ottomanske epoke.

Opposisjonsrival ut-manipulert

Opposisjonsrival Kemal Kılıçdaroğlu

En del av meningsmålingene hadde spådd at den autoritære presidenten kunne tape valget for sin sekulære motpart. Erdoğan viste seg imidlertid igjen som den mest standhaftige leder siden Mustafa Kemal Atatürk som var Den tyrkiske republikks første president fra 1923 fram til sin død i 1938 og regnes som for å ha etablert det nåværende Tyrkia etter den første verdenskrig. Krigen hadde redusert det forut Ottomans Empire, som før krigen i tillegg til det nåværende Tyrkia også hadde omfattet Syria, Palestina, Irak og deler av den arabiske halvøya. Den osmanske sultanen Mehmed V ønsket at imperiet skulle forbli i en nøytral posisjon i striden. Sultanen var imidlertid uten reell kontroll over sine rådgivere som førte imperiet inn i krigen på Tyskland og sentralmaktenes side som tapte krigen.

Den sittende presidenten ville neppe ha vunnet valget med de for så vidt knappe 52,1 % forsprang, etter 85 % valgdeltagelse, dersom denne ikke hadde disponert landets medier og kunne hamre på motparten Kılıçdaroğlu som representerer seks opposisjonspartier inkludert i Nation Alliance. Kılıçdaroğlu fikk i de statlige media eksempelvis TV-kanaler, en brøkdel av sendetiden Erdoğan ble tildelt. Videre ble Erdoğan enig med tredjemann i førstevalget, Sinan Oğan og dennes ATA-allianse som der fikk en stemmeandel på nesten 5,3 %, om at denne skulle støtte Erdoğan så langt mulig i den andre og avsluttede valgomgangen.

En ny sultan?

Sultan Mehmed V

Motstanderne anklager president Erdoğan for å destruere Tyrkias angivelige demokrati inn i autoritarisme. Dette slik som de osmanske sultanene forut styrte Ottomans Empire.

Det tyrkiske folk ble polarisert til en fortsettelse av den utgående presidentens styreform, hvilket så langt hadde ført landet inn i recessiv og depressiv økonomi. Folks allmenne utdannelsesnivå er lavt og følgelig er derfor evnen til å se motforestillinger lave. Dette vil rimeligvis ha ført til at den beroende presidenten hanket stemmer tilknyttet at denne hadde opparbeidet seg renommé som den suverene sjefen og den lydige befolkningen kastet sin stemme alternativsløst og lydig for denne.

Denne egenskapen har forut rimeligvis hjulpet Erdoğan og hans parti AKP, grunnlagt av han etter at et annet islamsk parti ble forbudt. AKP skaffet Erdoğan statsministerembetet i 2002, og senere presidentembetet, samt til å vinne folks mandat i årevis for sine beslutninger, hvor gale disse uansett må ha vært oppfattet av landets utdannede elite som også medførte kuppforsøk mot presidenten i 2016.

Kuppforsøket medførte at titusenvis av motstandere og landets særlig teoretikere ble forfulgt og fengslet. Ved sin deretter nyvunnede politiske dominans kunne Erdoğan tillate seg avholdelse av folkeavstemming i 2017 om å avskaffe statsministerembetet hvilket overlot større makt til presidenten. Erdoğan fikk imidlertid likevel ved dette valget kun en beskjeden seier, men parlamentets makt ble redusert og landet kunne deretter bli styrt av hans dekret i tillegg til at han besørget endring av konstitusjonelle rettigheter til å stille til valg i ytterligere to valgperioder.

Erdoğan kunne høste nytten av sin konstitusjonelle endring på søndag.

Featured image: President Erdoğan tar imot hyllet tilknyttet presidentvalget

30/05/23